Hjem
Pandemisenteret
Nyhet | Pandemi

Forsker på myndighetenes koronaretorikk

Hvordan velger helsemyndighetene å kommunisere når verden rammes av en global krise? Dette skal en forskergruppe med forskere fra Norge, Sverige og Danmark se nærmere på de neste par årene.

Mikrofon på bord i konferansehall
Foto/ill.:
Colourbox

Main content

Forskningsprosjektet «Retorikk om pandemi: Risikokommunikasjon i et endret medielandskap» skulle egentlig ta for seg kommunikasjon rundt risikoen for en pandemi.

Så kom covid-19, og forskerne måtte snu seg rundt.

– Prosjektet ble da endret fra et risikoprosjekt til et krisekommunikasjonsprosjekt, forteller professor Jens Kjeldsen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på UiB.

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Roskilde universitet og Örebro universitet. Det er professor Øyvind Ihlen ved UiO som leder prosjektet.

Siden pandemien var et faktum i fjor vinter, har helsemyndighetene i de nordiske landene deltatt på utallige pressekonferanser. Fellesnevneren har vært behov for klar og tydelig tale i en uoversiktlig situasjon.

Forskerne skal undersøke selve kommunikasjonen, hvilke kanaler den når ut i og mottakelsen hos publikum.

Gjennom tekstanalyse og intervjustudier med representanter fra myndighetene og befolkningen, skal de gå i dybden på kriseretorikken. Målet er blant annet å finne ut hvordan de ordlegger seg for å etablere tillit hos folket.   

Går konkret til verks

Forskerne samarbeider med den norske analysetjenesten Retriever for å få tilgang på tekstmateriale. De ser også på enkeltintervjuer som har vært gjenstand for debatt i mediene gjennom pandemien.  

Kjeldsen på UiB har blant annet sett nærmere på da UiO-professor Gunhild Alvik Nyborg gjestet «Debatten» på NRK i mars i fjor. Programmet skapte reaksjoner, da flere mente Nyborg bidro til å skape frykt rundt koronasituasjonen. Også Kringkastingsrådet kom med kritikk.

– Vi undersøkte både hvordan hun ble presentert i programmet, og debatten som fulgte i kjølvannet på Twitter. Vi så blant annet at det i en krisesituasjon er til stor hjelp for myndighetene å ha et nettverk av «allierte» på en kommunikasjonskanal som Twitter.

Også sentrale myndighetspersoner, som for eksempel assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, blir satt under lupen.

– I denne situasjonen har vi eksperter som sier «vi er usikre». Hvordan etablerer man da ekspertise og troverdighet? Espen Nakstad bruker for eksempel veldig lite ekspertspråk og snakker i enkle setninger. Han har alltid et svar parat, og uttrykker usikkerhet med en viss sikkerhet, fordi han har kompetansen, sier Kjeldsen.

Forskerne ser også på hvordan fagekspertene profileres i media og hvordan dette påvirker ekspertrollen.

– Nakstad har for eksempel stilt opp i mange portrettintervjuer. Det er en interessant re-etablering av ekspertrollen som gjør at vi lærer personlige ting om dem, og oppfatter dem som «hele mennesker».

Koronavaksinen gir utfordringer

I disse dager er koronavaksinen fra de ulike produsentene i ferd med å rulles ut over hele verden. Selv om de fleste er positive til å ta vaksinen, finnes det også miljøer der mange er skeptiske til å la seg vaksinere av ulike grunner.

Kjeldsen mener helsemyndighetene står foran en retorisk utfordring dersom de skal klare å overbevise alle om at vaksinen er helt ufarlig.

– Det er vanskelig å drive en «dugnadsretorikk» i forhold til vaksinen. Myndighetene må derfor være mer konkrete i retningslinjene til befolkningen. Hva gjør man med dem som ikke tar vaksinen? Skal man si at alle er forpliktet til å ta den? Skal man ha lov å ha et «vaksinepass»? Mange foretrekker ordre fremfor oppfordringer, men da forhindrer man også friheten til folk, påpeker Kjeldsen.  

Roser Høies tale til ungdommen

Helseminister Bent Høie har vært blant de mest profilerte politikerne i Norge gjennom pandemien. Retorikk-eksperten mener Høies tale til ungdommen står igjen som den mest minneverdige.

– Den rettet seg mot en enkeltgruppe, og det var fint av Høie å snakke direkte til ungdommen. Ifølge tall fra Retriever er det den talen som har blitt mest delt på sosiale medier, sier Kjeldsen.

Han mener samtidig regjeringen var for sent ute med viktig informasjon da de søndagen før skolene skulle starte etter jul, varslet nye tiltak.

– At man på en søndag kveld gir uttrykk for at skolene ikke kan åpne, var uheldig for tilliten til myndighetene. Skal folk handle, er det viktig å få beskjed i god tid. Kommer det for brått på, føler man seg dårlig opplyst og behandlet, sier Kjeldsen.

Retorikkprosjektet skal etter planen holde på fram til 2023.  

Les også omtale i BA. Du kan lese mer om forskningen på nettsidene til Universitet i Oslo.