Hjem
Pandemisenteret
Nyhet | Pandemi

– «Worst case» er at folk begynner å dø av hungersnød

Handelsrestriksjoner og prisøkning på mat kan føre til en kritisk situasjon i fattige land som allerede er på bristepunktet som følge av koronapandemien. Men så langt har man unngått en global matkrise, mener UiB-professor.

fattig mann matsikkerhet
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Koronapandemien har igjen satt internasjonal matsikkerhet på agendaen. Ifølge FNs matprogram står 270 millioner mennesker i verden overfor en akutt mangel på mat. Samtidig har andelen kronisk underernærte i verden økt betydelig og bikket 690 millioner i 2019, ifølge FNs Mat- og landbruksorganisasjon (FAO).

FNs matvareprogram vant som kjent Nobels fredspris i 2020 og er en av verdens viktigste humanitære organisasjoner.

Gjennom hele pandemien har flere land innført restriksjoner på eksport av mat, som har ført til at prisene i verdensmarkedet har økt. Dette går særlig ut over land som ikke er selvforsynte og, rammer innbyggere som i utgangspunktet har knapp tilgang på mat.

– Det er særlig land som er ekstra sårbare i dagens situasjon, som rammes. Eksempler er Jemen og Syria er som har matunderskudd og intern konflikt. De rammes ekstra av denne typen mangel på kjøpekraft og tilgang, sier professor i administrasjon- og organisasjonsvitenskap Arild Aurvåg Farsund ved Pandemisenteret på UiB.  

Skaper hodebry i WTO

Eksportrestriksjonene har vært et stridstema i Verdens handelsorganisasjon (WTO), fordi de bidrar til generell prisøkning på mat. Dette rammer i hovedsak land som er avhengige av matimport. Norge er blant landene som ønsker innstramminger i WTO-regelverket og som har tatt til orde for sterkere reguleringer.

– Dette kom særlig opp i forbindelse med matvareprisene i 2008 og 2011. Da bidro eksportrestriksjoner sammen med andre faktorer til at verdensmarkedsprisene for mat nådde svært høye nivåer. Norge er også et stort donorland til alle organisasjonene som jobber med å motvirke matkriser. Men disse tiltakene får mindre effekt når prisene stiger, sier Farsund.

Saken er vanskelig for WTO, blant annet fordi organisasjonen blir møtt med motargumenter fra politiske ledere i ulike land som mener egne innbyggere må sikres før man prioriterer andre.

Farsund ved Pandemisenteret jobber for tiden med et «paper» som handler om WTO-dimensjonen. Dette skal legges fram på den internasjonale konferansen «Public Policy» i Barcelona i juli.

– Krisescenarioet er at handelsrestriksjonene skal bidra til at det blir for dyrt til at mange land får nok mat til innbyggerne. At folk begynner å dø av hungersnød, slik man blant annet har fått meldinger om fra Etiopia. Men dette kan også skyldes indre konflikter, sier Farsund.

Arild Farsund
Foto/ill.:
UiB

Har gått bedre enn fryktet

Forskeren jobber ut fra en hypotese om at den globale matkrisen som ble spådd i starten av pandemien, foreløpig ikke har slått til i like stort omfang som fryktet. Dette har flere årsaker. 

– Man har ikke fått et alvorlig produksjonsfall i de markedene som er viktige for å balansere matmarkedet. Man har også unngått et sammenfall av flere kriser, og det har vært færre restriksjoner i en del land enn det som ble varslet opprinnelig. I tillegg har mer enn 50 land varslet gjennom WTO-systemet at de ikke vil legge restriksjoner på salg av matvarer til WFP.

Farsund understreker at selv om eksportrestriksjonene foreløpig ikke har utløst en stor krise, er matsikkerheten globalt under et stadig økende press som følge av pandemien.

– Det kan ta noen år før de fattige landene får vaksinene de trenger. Den gnagende utryggheten rundt matsikkerhet vil fortsette å være der, avslutter Farsund.

Våren 2021 har dannelsesemnet Global helse: Etikk, politikk og menneskerettigheter (VIT211) fokus på pandemi og ulike dilemmaer som responsen på pandemien reiser. Emneansvarlig er Jan Reinert Karlsen, Senter for vitenskapsteori.  

Klikk her for å lese mer om emnet.