Hjem
Pandemisenteret
Nyhet

– Vaksinene skal virke mot den indiske mutanten

I begynnelsen av mai ble den indiske mutanten oppdaget i Bergen. Professor Elling Ulvestad beroliger dem som tror denne varianten er mer hissig enn andre

mann i blå trøye og ansiktsmaske får satt en vaksine i armen av en helsearbeider med blå hansker.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

– Den indiske mutasjonen gir ikke mer sykdom og død enn de andre variantene av koronaviruset, ut fra hva vi vet nå. Vaksinene vi bruker i Norge skal også hjelpe mot den indiske mutanten, sier professor Elling Ulvestad ved Pandemisenteret. 

Han understreker at mutanten ble oppdaget for ikke så lenge siden - i mars. 

– En mutant vil utvikle seg hele tiden, men studier gjort til nå viser at vaksinene våre også har effekt mot det indiske mutanten, sier Ulvestad. 

Han er ekspert på immunologi og mikrobiologi ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Siden slutten av februar 2020 har han og kollegene analysert 678.000 koronaprøver på laboratoriet på Haukeland. 

Prøvene har kommet fra personer bosatt i 18 kommuner i Hordaland og Nord-Rogaland. 

Det har vært tilfeller av både britisk, sør-afrikansk og brasiliansk mutant i Norge, men kun den britiske spredte seg i større grad. 

– Den sør-afrikanske og brasilianske mutanten ble slått ned ved hjelp av smittevernrestriksjoner inkludert reiserestriksjoner og gode rutiner for smittesporing. På samme måte håper vi nå at vi kan stoppe den indiske mutanten, sier Ulvestad. 

Han tror en årsak til at mange frykter den indiske mutanten, er at man ser store dødstall og mange med alvorlig sykdom i India. 

– I India har mutasjonen spredt seg mye og nådd mange. Der har den nådd mange i risikogruppene, og man har derfor fått høye tall når det gjelder sykdom og død. Men undersøkelser viser at denne varianten ikke gir mer sykdom og død enn andre varianter, sier Ulvestad. 

Når en koronaprøve sendes til laboratoriet, blir den først testet for om det er koronavirus eller ei. Deretter blir de positive prøvene sekvensert, det vil si at man ser på hvilken sammensetning virusene har og finner ut om de eventuelt tilhører en av de kjente variantene. Sekvenseringen tar rundt én uke. 

– Det er viktig for oss å finne ut hvilke mutasjoner vi til enhver tid har i Norge. Da får vi en god oversikt over hvor virustilfellene kommer fra og vi blir i stand til å gi bedre råd til myndighetene om hva man bør være gjøre på for å forebygge flere tilfeller i Norge, sier Ulvestad.