Hjem
  • E-postbruna.de-marchi@uib.no
  • Besøksadresse
    Parkveien 9
    Ida Bloms hus
    5007 Bergen
  • Postadresse
    Postboks 7805
    5020 Bergen

Bruna De Marchi er gjesteforskar ved SVT, UiB. Ho er også tilknytt Egesta Lab, Faculty of Science ved UBC i Vancouver, Canada, og det ideelle konsulentselskapet Società per l’Epidemiologia e la Prevenzione “Giulio A. Maccacaro” i Milano, Italia.

På slutten av 60-talet og starten av 70-talet studerte De Marchi statsvitskap og sosiologi i Italia og USA. Hennar tidlege forskingsarbeid var innanfor sosiolingvistikk og interetniske relasjonar på grensa mellom Italia, Austerrike og Jugoslavia; lenge før oppløysinga av den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Etter eit katastrofearta jordskjelv traff regionen hennar i 1976 blei ho interessert i katastrofesosiologi, og ho var med på å opprette programmet for store naudsituasjonar på instituttet for internasjonal sosiologi i Gorizia, Italia. Ho leia dette programmet i rundt 15 år.

De Marchi har vore engasjert eit utal aktivitetar innanfor forsking, opplæring, konsultasjon og planlegging, og utvida gradvis si interesse for farer og risiko med opphav i naturen til å inkludere dei som har menneskeleg opphav, og spesielt samspelet mellom desse to. Hennar ekspertise i planlegging og forhindring av katastrofer, samt respons til desse og oppattretting etterpå, ligg hovudsakeleg innanfor det organisatoriske, sosiale og kulturelle, inkludert risikooppfatning, kommunikasjon og forvalting. Frå 1990 til 1994 blei ho henta inn som nasjonal ekspert i European Commission Joint Research Centre i Ispra, Italia. Ei av hennar oppgåver der var å utvikle strategiar og retningslinjer for store ulykker for å oppfylle informasjonskrava i det såkalla "Seveso-direktivet"

De Marchi er vand med å arbeide i internasjonale og tverrfaglege samanhengar, med kolleger frå fleire fagfelt og bakgrunnar; også ikkje-akademiske ekspertar. Hennar mest nylege forskingsprosjekt er innanfor helse- og miljøspørsmål i område utsett for ureining frå industri.

Blogginnlegg for ESRC STEPS Centre (Social, Technological and Environmental Pathways to Sustainability),  25.03.2020: Post-normal pandemics: Why COVID-19 requires a new approach to science (med David Waltner-Toews, Annibale Biggeri, Silvio Funtowicz, Mario Giampietro, Martin O’Connor, Jerome R. Ravetz), Andrea Saltelliog Jeroen P. van der Sluijs.)

Bruna har lang erfaring innanfor undervisning, inkludert universitetsfag og opplæringsskurs, dedikerte modular, webinar og liknande. Sidan 2013 har ho også halde eit nettbasert kurs i media og risikokommunikasjon i ein mastergrad i vitskapleg journalistikk og vitskapskommunikasjon ved Universitetet i Ferrara, Italia.

  • Vis forfatter(e) (2023). Well-tempered environmental epidemiology: Ethics, sociology, and history in a citizen science project. Etica & Politica / Ethics & Politics. 35-54.
  • Vis forfatter(e) (2023). Toolkit for conducting citizen science activities in environmental epidemiology. Frontiers in Environmental Science.
  • Vis forfatter(e) (2023). Pratiquer l’épidémiologie avec des communautés de pairs étendues. 24 sider.
  • Vis forfatter(e) (2023). Implementing co-created citizen science in five environmental epidemiological studies in the CitieS-Health project. Environmental Research.
  • Vis forfatter(e) (2023). Futures of science for policy in Europe - Scenarios and policy implications .
  • Vis forfatter(e) (2022). Research is in the air in Valle del Serchio. Futures: The journal of policy, planning and futures studies.
  • Vis forfatter(e) (2022). Manfredonia: come trasformare uno studio di epidemiologia ambientale in una ricerca post-normale. 6 sider.
  • Vis forfatter(e) (2022). Incontri ravvicinati tra sociologia, urbanistica e scienza post-normale per la prevenzione dei rischi. 6 sider.
  • Vis forfatter(e) (2021). Narrative review of citizen science in environmental epidemiology: Setting the stage for co-created research projects in environmental epidemiology. Environment International. 1-13.
  • Vis forfatter(e) (2021). Investigating the process of ethical approval in citizen science research: The case of Public Health. JCOM - Journal of Science Communication.
  • Vis forfatter(e) (2021). Aria di ricerca in Valle del Serchio: scenari e implicazioni. Epidemiologia & Prevenzione. 22-26.
  • Vis forfatter(e) (2020). Societal Vulnerability and Resilience in the COVID-19 Crisis. Culture e Studi del Sociale - CuSSoc. 163-174.
  • Vis forfatter(e) (2020). Post-normal pandemics: Why COVID-19 requires a new approach to science. Blog of ESRC STEPS (Social, Technological and Environmental Pathways to Sustainability) Centre.
  • Vis forfatter(e) (2019). Tutti dalla parte di Greta? Epidemiologia & Prevenzione. 202-203.
  • Vis forfatter(e) (2018). Vecchie risposte a nuove sfide. Epidemiologia & Prevenzione. 182-183.
  • Vis forfatter(e) (2018). Hess opinions: An interdisciplinary research agenda to explore the unintended consequences of structural flood protection. Hydrology and Earth System Sciences (HESS). 5629-5637.
  • Vis forfatter(e) (2017). When the earth shakes … and science with it. The management and communication of uncertainty in the L’Aquila earthquake. Futures: The journal of policy, planning and futures studies. 35-45.
  • Vis forfatter(e) (2017). Scienza e democrazia in crisi: un viaggio verso il nuovo che ancora non c’è. Epidemiologia & Prevenzione.
  • Vis forfatter(e) (2016). Studio ecologico sulla mortalita dei residenti a Manfredonia dal 1970 al 2013. Epidemiologia & Prevenzione. 281-289.
  • Vis forfatter(e) (2015). Studio epidemiologico sullo stato di salute dei residenti nel comune di Manfredonia. L’avvio dello studio raccontato dai ricercatori. Epidemiologia & Prevenzione. 81-84.
  • Vis forfatter(e) (2015). Studio epidemiologico sullo stato di salute dei residenti nel Comune di Manfredonia. Fase 2. Scenari e implicazioni. Epidemiologia & Prevenzione. 220-223.
  • Vis forfatter(e) (2015). Risk Governance and the integration of scientific and local knowledge. 17 sider.
  • Vis forfatter(e) (2014). Scientific advice and the case of the L’Aquila earthquake. Technikfolgenabschatzung - Theorie und Praxis (TATuP). 90-94.
  • Vis forfatter(e) (2014). Dal caso Boffetta alcune riflessioni generali su cos’è oggi l’attività scientifica”. Rubrica: I rischi della comunicazione. Epidemiologia & Prevenzione. 401-402.
  • Vis forfatter(e) (2013). Lost in translation’: top-down approaches to public participation. EUR. 46-59.
  • Vis forfatter(e) (2013). L'Aquila verdict reignites the debate over science and political power. Epidemiologia & Prevenzione. 89-91.
  • Vis forfatter(e) (2012). The missing link between flood risk awareness and preparedness: findings from case studies in an Alpine Region. Natural Hazards. 499-520.
  • Vis forfatter(e) (2012). Public opinions on biological diversity in Norway: Politics, science, or culture? Norsk Geografisk Tidsskrift. 290-299.
  • Vis forfatter(e) (2012). Per costruire un processo integrato di ricerca e prevenzione a Taranto (Building an integrated process of research and prevention in Taranto - Southern Italy). Epidemiologia & Prevenzione. 302-304.

Se fullstendig oversikt over publikasjoner i CRIStin.

Additional publications:

De Marchi, Bruna; Biggeri, Annibale; Cervino, Marco; Mangia, Cristina; Malavasi, Giulia; Gianicolo, Emilio; Vigotti, Mariangela. 2017. “A participatory project in environmental epidemiology: Lessons from the Manfredonia case study" (Italy 2015-2016). WHO Europe Public Health Panorama 3, 2: 321-327. (Published also in Russian Пример из практики, 3, 2: 328-335)

De Marchi, Bruna. 2018c. “Comments on the Dialogues”.  Pp.146-159 in Guimarães Pereira, Ângela; L’Astorina, Alba; Ghezzi, Alessia; Tomasoni, Irene (Eds) Dialogues on Food - Dialoghi sul cibo. Food Futuring Tours #expo2015. EUR 28213. Luxembourg: European Commission. doi:10.2788/254857 and doi: 10.27.88/684250.

I eit EU-finansiert prosjekt, CitieS-Health, er lokale innbyggarar involverte som folkeforskarar, noko som inneber at deira kunnskap, livserfaring, behov og krav blir teke inn i vurderinga i alle faser av forskingsarbeidet; frå korleis ein stiller forskingsspørsmåla til val av metodar, analyse av data og dei påfølgande innspela til lovgivingsprosessen.

Twitter

Tilknyttet innhold