- E-postCamilla.Kjellstadli@uib.no
- Telefon+47 55 58 85 18
- BesøksadresseKalfarveien 31
- PostadressePostboks 78045020 Bergen
- 2018. Comparing unplanned and potentially planned home deaths: a population-based cross-sectional study. BMC Palliative Care. 17: 1-11. doi: 10.1186/s12904-018-0323-3
- 2018. Å betre kvardagen til heimebuande personar med demens og deira pårørande. Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. 4. 51-57.
- 2016. Cancer patients’ use of primary care out-of-hours services: a cross-sectional study in Norway. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 34: 232-239. doi: 10.1080/02813432.2016.1207140
- 2015. Kan jeg få dø hjemme? BT. Publisert 2015-04-11.
- 2015. "Eg vil døy heime!" Kvifor er dette så vanskeleg i Noreg? Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. 32: 80-83.
- 2014. Døden flyttet inn på institusjon. Vårt land.
- 2017. Kunnskapsoppsummering - Helsehjelp til eldre. Helse- og omsorgsdepartementet. 135 sider.
Lege
Cand.med, UiB, 2005-2011
Heimedød i Norge / Epidemiology of home death in Norway
Heimedød, eller å vere trygg heime så lenge som mogleg, har lenge vore framheva som eit ideal for livets siste dagar. Internasjonalt er det godt dokumentert at fleirtalet av befolkninga ønsker å døy heime med familien rundt seg. I Noreg døyr omlag 40000 personar årleg; 49 % på sjukeheim, 32 % på sjukehus og berre 14 % heime. Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten finn manglar i kunnskap om kva faktorar som sikrar god palliativ behandling i kommunehelsetenesta, og korleis pasientane sine behov blir møtt i dag. Det er gjort lite forsking på heimebuande ved livets slutt i Noreg. Me vil derfor undersøke forhold ved livets slutt/dei siste tre månader før død for den norske befolkninga.
Dette blir ei populasjonsbasert retrospektiv registerstudie som inkluderer alle dødsfall i Noreg 1.1.12-31.12.13. Me vil studere kva som skjer med personar dei siste tre månader før død, og samanlikne heimedød, død på sjukeheim, sjukehus og anna stad. Me er spesielt interessert i ny kunnskap om heimedød, helsetenesteforbruk, kva fastlegar og legevakt bidrar med. Dette inkluderer også sosioøkonomiske forhold, kva pleie og omsorg som blei gitt, opphald på sjukeheim eller sjukehus, kontaktar med fastlege og legevakt, samt kva medikament som blei føreskrive.
Prosjektet er eit samarbeid mellom Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), Forskningsgruppe for allmennmedisin (ALFO) ved Universitetet i Bergen (UiB) og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm).
Prosjektet er finansiert av UiB, GC Rieber fondene og Nklm. Tilsette knytt til prosjektet er Camilla Kjellstadli (ph.d.-kandidat), ALFO/SEFAS/UiB; Steinar Hunskår, Nklm/ALFO/UiB; Bettina Husebø, SEFAS/UiB; Elisabeth Flo, UiB; Hogne Sandvik, Nklm.