Hjem
Henriette Christie Ertsåss bilde

Henriette Christie Ertsås

Gjesteforsker, jeg spiller populærvitenskapelig teater for å formidle forskningen som foregår på Universitetet i Bergen
  • E-postHenriette.Ertsas@uib.no
  • Besøksadresse
    Jonas Liesvei 91
    Bergen
    Rom 
    mobilnr 97601192
  • Postadresse
    Postboks 7804
    5020 Bergen

Jeg har utviklet en metode som gjør det mulig å studere cellenes evne til å kommunisere med omgivelsene. Ved hjelp av denne metoden har jeg kartlagt aldersbestemte endringer i brystcellene.

Kroppen er ikke et genetisk enevelde; vevet rundt cellene driver intens lobbyvirksomhet og avgjør hvilke gener som får lov å uttrykke seg. Én mutasjon gir neppe brystkreft - det er ikke før mikromiljøet rundt cellen tillater denne mutasjonen å komme til uttrykk at det blir svulst av det

Jeg har sammenlignet brystceller fra kvinner før og etter overgangsalderen. Disse cellene lever i forskjellige mikromiljø. Mikromiljøet er det umiddelbare nabolaget rundt hver enkelt celle og består av naboceller, signalmolekyler og fiberproteiner. Mikromiljøet fungerer på samme måte som et nabolag der mennesker lever, i den forstand at et godt mikromiljø bringer frem gode egenskaper hos sine borgere, mens et dårlig mikromiljø gjør cellen antisosial og aggressiv. Jeg ser at celler som har levd i en gammel kropp ikke tar instruksjon fra sine omgivelser slik celler som lever i en ung kropp gjør. Celler fra et gammelt mikromiljø reagerer dessuten tregere på instruksjoner fra omgivelsene.  Disse forandringen skyldes trolig at en celle som har levd i en gammel kropp er blitt en annen, den har forandret identitet etter lengre tids opphold i et dårlig mikromiljø. I et aldrende mikromiljø er nettverket av fiberproteiner tettere, regelrett trangt. Dessuten har fettceller tatt over der det en gang jobbet iherdige melkeproduserende celler som nå er tvunget til å gå av med pensjon. 

Den manglende evnen til å reagere gjør at cellen ikke følger reglene for riktig cellulær opptreden når en kreftmutasjon oppstår. Enhver fornuftig celle vil i slike tilfeller sporenstreks utføre selvmord og fjerne seg selv fra vevet. Jeg observerte derimot at enkelte brystceller som har bodd i et eldre mikromiljø ga blaffen i slike regler. De levde videre med sin mutasjon som om intet hadde skjedd. Jeg foreslår at en slik celle har kjøpt seg ekstra tid til å opparbeide ytterligere mutasjoner, og omsider forderve til en kreftcelle.

Men det er slett ikke bevist at cellenes skjebne ikke kan påvirkes. Enkelte studier påstår at vi gjennom sunn livstil og riktig kosthold kan utsette og teoretisk sett reversere utviklingen mot et dårlig mikromiljø. Om vi holder sukkerinntaket nede slipper jo brystcellene å leve trangt; unngår vi overvekt trenger de ikke håndtere stadig unntakstilstand i form av betennelse. Du har innflytelse på din egen helse.

 

Jeg har laget formidling for den Kulturelle Skolesekken/Bæremeisen, Bergen Kommunes barnelørdager, Vestland Fylkeskommune, VilVite, Neuro-SysMed og Forskningsrådet. 

Vennligst se min hjemmeside :  forskningtilfolket.w.uib.no   eller siden til prosjektet lacta    lacta.uib.no

Jeg iscenesetter det som foregår inni kroppen, nærmere bestemt inni cellene, og lar dere få bekjentskap med den virkelig bitte lille biologien som knapt er synlig i mikroskop.

Jeg er molekylærbiolog og forsker på kreft. Jeg har skrevet hovedfag om HIV behandling og er glødende begeistret for smarte virus. Jeg har dessuten skuespillerutdannelse og anser meg derfor kompetent til å fortelle historien om den forunderlige biologien.

Utdrag av utvalgte forestillinger:  

Stine Stamcelle Finner Seg Selv

Stopp Kreftcellen Fråtse-Frida!  (kreftcellekarakteristikk - Hallmarks of cancer /Weinberg og Hanahan 2011)

Vilde Virus og den Hemmelige invasjonen av Laryngoland (om virusets liv og leven)

Kontroll, Kø og Kaos - Livet i cellen (om signaloverføring)

Proteinkakefabrikken (om proteinsyntese)

 

For voksne har jeg foredrag/stand up som forklarer hvordan en kreftcelle tenker. Kan hende er tankesettet mer kjent for deg enn du vil innrømme.

Kreftcellen - Kroppens sosiopat

En flercellet organisme er en mikroversjon av samfunnet. Her er både drittsekkene og de selvoppofrende representert. Normale celler er særdeles lojale mot det autoritære kommunistveldet som kroppen faktisk er. De utfører selvmord (apoptose) så fort de merker spor av utilstrekkelighet. Kreftcellen derimot er blottet for selvinsikt, den utnytter og utmagrer sitt eget livsgrunnlag for til slutt å forårsake sin egen og sin velgjørers død. Den vet ikke bedre. Men hva med "kreftcellene" i det store samfunnet, burde ikke de vite bedre?

Kurs i Karsinoma

UIB – Universitet i Bergen

Utvikling og gjennomføring Høstferiekurs i Molekylærbiologi for 14-16 åringer. Molekylærbiologisk Institutt, UiB, 2007

Kollokvieleder: MOL201, MEDOD1,MEDOD2, TPBAKB og FARM150/260 for molekylærbiologer, medisinere, farmasøyter og tannpleiestudenter 1999, 2006,2016-2020

 

VilVite

Talentsenteret -  Lage og utføre opplegg om Molekylærbiologi for utvalgte 12-15 åringer. 2016-2020

 

Gymnaslærer

Bergen Katedralskole: Lektor International Baccalaureat: Chemistry - 2007

Danielsen Intensivgymnas: Lektor: 3Kj, 3Bi - 2007

Åsane Gymnas – Lektor: 2Bi, Naturfag - 2006

 

Språklærer

Underviser i norsk på sjømannskirken i New York - 2002-2005

Min første artikkel handler om metoden "Microsphere Cytometry". Her er link til den i tidskriftet Integrative Biology.

Min andre artikkel handler om sammenhengen mellom alder og tilbøyelighet for å utvikle brystkreft. Her er link i BiorXiv

 

Har uttalt meg populærvitenskapelig i Aftenposten om kreftcellens liv og leven

Kristine Kreftcelle: Kroppens Sosiopat 

I forbindelse med Forskningsdagene 2014 der temaet var kommunikasjon skrev jeg denne kronikken om cellesignaloverføring.

Kronisk, men ikke dødelig

Til kreftavdelingens magasin for pasienter og pårørende har jeg skrevet dette om økt risiko for kreft når vi blir eldre

Dårleg leiing, ukultur og nedbemanning – ikkje greitt å vere celle i eit gamalt bryst

Previous experience:

PhD fellow in the Cellnet group, Institutt for biomedisin, UiB, Norge                    

Cand. Scient in Virology from MolekylærBiologisk Institutt, UiB, Norge    

Masters of Fine Arts in Acting Actor’s Studio Dramaschool, New School University, USA              

Research Assistant at Unifob, Helse Vest og Innovest, Bergen, Norge

Guest researcher at Lawrence Berkeley National Laboratory, Berkeley, USA

I produce and act popular science theatre at Vil Vite, Den Kulturelle Skolesekken/Bæremeisen, Barnelørdager hos Bergen Kommune. For Forskningsdagene, CCBIO, Forskningstrådet, Vestland Fylkeskommune and Neuro-SysMed

 

Molecular Expertise:

Multiparametric Phospho flow cytometry

Flow cytometry

Confocal microscopy

Processing of human reduction mammoplasty tissues for cell culture

Processing of human mammary organoids

3D culture models of normal and malignant breast epithelial cells (Matrigel)

Image J and Imaris for 3D image analysis

Cytobank incl. viSNE, FlowJo, Prism

Mammosphere assay

Anchorage independence assay

Retroviral and lentiviral transfection of human mammary epithelial cells (HMEC) and various immortal cell lines

xCelligence for measuring proliferation, migration and invasionq of cells

Transwell assay using Boyden Chamber

Immunohistochemistry

Senescence associated B-Galactosidase Activity staining

Preparation and staining for Matrigel smears for immunofluorescence Lymphoprep lymphocyte and peripheral monocyte (PBMC) isolation

Transformation by plasmid into bacteria using heat shock in order to clone DNA.

DNA extraction 

Cell Viability assay with resazurin

Extracellular matrix protein coating of 2D and bead surfaces

Detaching of adherent cells using Citric Saline

Detaching of adherent cells using cold trypsination

Western blot

Agarose Gel Electrophoresis of DNA

Collagen gel contraction

Cell proliferation assay using EdU incorporation

Cell motility assay: scratch assay

 

Courses I've taken:

«Fra Idé til Marked» Innovasjon Norge,  

Course in Lean Design at UiB innovasjonhub, September, 2018

Performed Pitching at Impact Hub Bergen, September 2018

Have had meetings with VIS about establishing my business            

International actors symposium, La Mama Umbria, Italia, 2013, 2015

Writers course in science outreach, Aftenposten, 2013

Theatreimprovisation - End Games Improv,  San Francisco, 2012

Graduate seminar, Cancer and Immunology (MCB290)Høst, 2012

Balinese dance course, 3 weeks, Cudamani Summer Institute, Bali, 2010

FELASA C researcher, Laboratory Animal Science, UiB,2011

Indian dance course (Baratynayam and Kata Kali), 3 weeks, Vijnana Kala Vedi Centre, India, 2009

Course in Confocal Microscopy at Molecular Imaging Center (MIC)  UiB  April 2-4  2008

Hands-on course (14,5 hours) in Flow Cytometry, Phospho-Flow Cytometry and Barcoding, FUGE BIOMARK, UiB, 2008

Indonesian dance course (Jaipongan), 2 weeks, University of Bandung, Indonesia, 2002

LactoLise og ClosTrude – Bestevenner For Bestandig

Om mikrobiomet og kommunikasjon over tarm/hjerne aksen

Utviklet med innspill fra Nasjonal Kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarm sykdommer (NKFM). Blir fremført på VilVite Vitensenter sommer 2020 (20-23/6 og 27-30/6), delfinansiert av Neuro-SysMed. 

Har du hatt vondt i magen pga. redsel eller fordi noen er stygge mot deg? Har vi smerte i kroppen kan det virke som en god idé å ta medisin. Man kan for eksempel velge å ta antibiotika for å drepe bakterier. De er jo kjent for å lage sykdom. Denne forestillingen gir publikum mulighet til å se med egne øyne hvordan antibiotika lager katastrofe i tarmsystemet vårt. Historien ligger i bakhodet neste gang noen vurderer å gjøre livet vanskelig for sine aller beste venner: nemlig mikrofloraen, også kalt mikrobiomet. Kroppen vår er et økosystem bestående av flere enn en selv. Menneskeindividet er kun én art blant tusen i egen kropp. Den som hevder å praktisere bærekraftig livsførsel må ikke bare bevare miljøet ute i verden, man må også ta hånd om miljøet inni seg. Får antibiotikaen herje fritt blir artene i tarmen fort utrydningstruet. Det er intet selvfølge å få dem reintrodusert.

Sensasjonelle medieoppslag om løste kreftgåter og 4-dagers ME-kurer gir næring til teknologioptimisme og overdrevne forventninger til hva medisinen kan reparere. Samtidig er det uvilje i befolkningen mot å erkjenne at ondter kan være et resultat av moderne, vestlig livstil: inkludert diett, kronisk stress og overdreven hygiene. Betennelse over lang tid, eller på feil tid, kan forårsake: allergi, autoimmunitet, kreft, irritabel tarm og ME. Sinte bloggere forlanger piller og nekter å erkjenne at fysisk sykdom og smerte inkl. ME og irritabel tarm kan opprinne i psykisk smerte. Salgskåte ernæringsfysiologer og legemiddelindustrien ruller opp henholdsvis «naturlige» og kjemiske løsninger, for å forebygge eller reparere. Imens forholder vitenskapen seg påfallende stille.

Forskning Til Folket ønsker derimot å tale, jeg står opp for å beskytte folket mot lettvinte løsninger, og frister å skape holdningsendringer for å redde folkehelsen. Ett slikt tiltak er å redusere antibiotikabruken. Norge er slett ingen versting i Europamålestokk. Antibiotikabruken går nedover, men nye generasjoner må også bevisstgjøres i kampen mot antibiotikaresistens og uvettig bruk.

Hjerne-tarm aksen: Utgjør kommunikasjonen fra hjerne til tarm og fra tarm til hjerne, via nerver og signalmolekyler. Mikrobiomet spiller er viktig rolle i denne kommunikasjonen ved å produsere signalstoffene og igangsette prosesser på kryss og tvers mellom tarm, hjerne og immunforsvar.

Synopsis: LACTOLISE OG CLOSTRUDE – Bestevenner for Bestandig

Publikum spiller immunceller og bakterier med skumle hensikter. De opplever samfunnet som utfolder seg under huden, mellom immunforsvaret og patogener, og mellom celler med ulike oppgaver. De får en innsikt i hva en forsker faktisk sliter med. De får presentert og personlig oppleve hva begrepene forskning, vitenskapelig metode og vitenskap innebærer. Forestillingen illustrerer hvordan enkelte omgivelser og erfaringer kan hente frem det verste i oss, mens gode vennskap hjelper oss å behandle hverandre med respekt.

Det er historien om Lactolise (Lactobacillus) og hennes venninne ClosTrude (Clostridium Difficile). LactoLise er en pliktoppfyllende, travel dame, kanskje på grensen til kjedelig, mens ClosTrude er en eksentrisk berte. ClosTrude har litt kort lunte, og en broket fortid som plutselig inntar henne, men spiller en viktigrolle i tarmens økologi. ClosTrude er den uinviterte gjesten på fest som vi er blitt vant å ha hengende rundt. Hun tar stor plass både lydmessig og fysisk, men slik holder hun uønskede bakterier unna. Dessuten er hun Lactolises aller beste venn. Stykket åpner med en travel dag for LactoLise. Hun er i diskusjon med epitelcellene, en ganske pedantisk gjeng celler som er fryktelig opptatt av at ingen skal smyge seg mellom dem der de står på rekke og rad og hindrer passasje fra tarmen og inn i blodet. LactoLise får epitelcellene til å bukte seg (peristaltikk) og produsere slim slik at maten vandrer nedover tarmen og ikke passerer andre steder. Hun passer også på at hjernen får serotoninet den trenger slik at den forblir fornøyd og glad. En smilende hjerne dukker frem over sceneteppet som ånden som våker over det hele. Mellom slagene fordøyer LactoLise overflødige fibre som epitelcellene ikke finner verdt å spise. Vi møter deretter ClosTrude som snakket høyt og mye om seg selv og deretter utfordrer publikummere å prøve seg som uinviterte bakterier opp på scenen. Der får de en reprimande de sjelden har hørt før, og må pent sette seg ned igjen.

En dag blir vennskapet og tarmhelsen satt på alvorlig prøve. Vi har fått publikum med på å regelrett mobbe hjernen. Da blir det dårlig stemning inni tarmen hos LactoLise og ClosTrude. For å bøte på mageknipen velger kroppen nemlig å invitere Anton I. Biotika. Det vil den snart angre på. LactoLise blir nå svak og kan ikke lenger utføre sine oppgaver, inkl. å holde ClosTrude i ørene. Da forandrer ClosTrude personlighet og lager kaos. Hun slipper alle slags bakterier inn til tross for høylytte protester fra epitelcellene som nå med rette frykter at noen skal komme dem nær og slippe inn gjennom tarmveggen. Jammen er det ikke det som skjer. Publikummere spiller bakteriene med onde hensikter, de gjør akkurat som de vil. Slimlaget rives vekk og tarmen blir lekk. Som om ikke det var nok blander immunforsvaret seg inn. Det er fordelaktig en stund, men ikke når det varer og varer, og både bakterier og kroppens egne, friske celler ender opp i gapet på spisecelle Fagus Ferdinand. Da har tarmen utviklet kronisk betennelse. Tragisk er det at betennelsen skyldes en viss immuncelle T-Reggae. Hans jobb er å be de andre immuncellene om å kule’an når jobben er utført, det gjør han ved å spille reggae musikk. Men nå har han helt glemt oppgaven sin. En publikummer fikk tildelt rollen tidligere i stykket, og er mest sannsynlig blitt revet med i dreping av bakterier. Ingen får dermed beskjeden om å kule’an. Og skulle vi få kontroll over immunforsvaret mangler vi fremdeles LactoLise slik at ClosTrude fortsetter galskapen sin. Hvem skal da lage vitamin K, kortkjedete fettsyrer og håndtere rennet av besøkende bakterier som inntar tarmen hver dag? Løsningen kommer når en forsker entrer scenen og spør hvordan vi kan forsyne tarmen med ny LactoLise. Vi vurderer fekal transplantasjon (donasjon av bæsj), men konkluderer at en skje yougurt gjør susen. Alle som vil ha får en skje yougurt. Fermenterte melkeprodukter er en fin kilde til nye LactoLiser. ClosTrude tar seg sammen og slik klarer vi å redde både tarm og hjerne.