Hilde Kramers bilde
Hilde Kramer

Hilde Kramer

Professor, Professor i illustrasjon

Hilde Kramer coordinates the cross-disciplinary artistic research project Illuminating the Non-Representable:

How may illustration communicate profound human issues considered unrepresented or non-representable? «Illuminating the Non-Representable» is coordinated and led by professor of illustration, Hilde Kramer, at the Faculty of Fine Art, Music and DesignUniversity of Bergen, Norway. 

The project explores representation and the narratives of “us” and “the others” and the transformative role of illustration in contemporary communication. This project consists of three symposia and three illuminations (three illustration/design projects exploring different aspects of communication challenges). The artistic research unfolds in the symbiosis of the symposia and the projects. The planned output is the investigation of illustration across media and materials.

See project website



The Transposing Illustrator Besides the obvious possibility of transposing narration from one semiotic text to another; in times of structural injustice(Mercer, 1994; Phillips-Pendleton, 2019;), war (Jowett & O’Donnell, 2006; La Padua, 2018), and migration (Butler, 2021), may the illustrator’s trans-positioning between different perspectives theorize identity beyond the ‘us’ and ‘them dichotomy? 

Plenary address The 12th Illustration Research Symposium Transitus July 2022 https://www.illustrationresearch.org/booking-current-cfp

Illuminating the Non-Representable Symposium 2: Materiality, Space and Embodiment (2021) How may illustration offer insight and meet social needs through engagement with complex materialities? https://illuminating.no/symposiums/materiality-space-and-embodiment 

Illuminating the Non-Representable Symposium 1: Transposition as Artistic Practice (2020)

During the first symposium connected to the artistic research project Illuminating the Non-Representable guests from cross-disciplinary artistic practices to investigate and discuss the transformative role of illustration in contemporary communication. At the center of this is the discussion of what defines illustration practices in our times, and ethics and challenges connected to this.



See also project website https://illuminating.no


Shiny Pretty Things (2020)

An essay on the ethics of representation in contemporary visualcommunication.



Om å illustrere Hanne Bramness dikt (2020) 

Festivalskriftserien til Nordisk poesifestival

Engaging the Viewer in A Hyper-Visual Time (2018)

Engaging the viewer in a post-memory era: Commemoration of the Litzmannstadt Ghetto Children. Conference in Riga The Holocaust in Art. July 4th 2018


NRK Radio:Illustrasjonens rollemidt i bildestrømmen (2017)


Keynote: Visual storytelling: Making a picture book on Frida Kahlo´s Life And Art Through Analog And Digital Resources (2017)

University College of Bergen June 1st 2017

Keynote: Visual storytelling: Making a picture book on Frida Kahlo´s Life And Art Through Analog And Digital Resource

In the years after her death in 1954 Frida Kahlo´s work was little known outside the Surrealist society and the Mexican art scene. But in the 21st century she is widely recognized all over the world. 

Det hjertet husker (What the heart remembers) is a fictional picture book aimed to convey her art to children. This keynote discusses affordances of analogue and digital tools in an illustration process where biographical details and recognition of the artists work is of importance.

A Reader Experience. (2017) Flying Letters [1] Ed. Nina Schønsby and Halvor Haugen. Tekstbyrået forlag.

Seminar Vekst.Verk: #HumanBeingDeported (2017)

24.august 2017 Dramatikkens hus http://dramatikkenshus.no/vekstverk 

SŁUCHAJĄC KAMIENI // warsztaty (workshop, Lodz Polen)

30.august 2017



VIS130/ VIsuell identitet: Symbol, semiotikk, bildespråk, representasjon og kommunikasjon


Emnet vil problematisere utfordringene og mulighetene som ligger i bildets økende innflytelse i mellommenneskelig kommunikasjon. Emnet introduserer relevante teorier om semiotikk og bildeforståelse i visuell kommunikasjon, også designteori og designhistorie.Alle former for lesing er evnen til å tolke, forhandle og skape mening fra informasjon som presenteres i form av visuelt innhold. I dag brukes uttrykk som visuell lesning.  Denne utvidelsen av leseferdighet skiller seg fra tidligere definisjoner som evnen til å avkode (lese) tekst. Teori rundt visuell leseferdighet er basert på ideen om at visuelt innhold "leses" og at mening oppstår gjennom en kodings – og avlesningsprosess der avsender av et budskap blir sendt til og besvart av en mottaker som også blir bidragsyter til bildespråket som er i stadig utvikling.

Designere og illustratører ser mulighetene som ny teknologi tilbyr. Utvalget av medier som brukes i kommunikasjonsdesign har utvidet seg til å omfatte VR, AR, video, app, spill, nett osv. Men teknologien som utvikles til å gi oss økt mobilitet og bidrar til en internasjonalisering av vår kommunikasjon. Vår nasjonale og internasjonal kommunikasjonskultur presses i økende grad mot bildespråk.

  • Hva skjer når måte å lese på endres fra tekst til bilde? 
  • Hvilke prinsipper kan benyttes for visuell meningsskaping? 
  • Hvordan kan vi være oppmerksomme på perspektiver, representasjon of og kulturelle uttrykksformer som formidles i visuell kommunikasjon?  


Når tilskueren tegner (2018)

Engaging the viewer through drawing as acts of commemoration. https://journals.oslomet.no/index.php/formakademisk/article/view/2741

Designeren og historiefortellerne (2018)

Innlegg i avisen Klassekampen om bærekraftig design. https://klassekampen.no/utgave/2018-09-10/debatt-designeren-og-historiefortellerne

Bok, reis deg! På leting etter kvaliteter i den tredimensjonale bildeboka (2015)

The potential of toy books and pop-up books and the materiality of the physical book.  http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/20007493.2017.1293919


The artistic research project Illuminating the Non-Representable has three sub-areas, the first being

Er dette et menneske?

This project explores new methods to prevent racism and antisemitism among young people. It transposes the workshop-based methodology developed in a pilot project in Łódź, Poland. The new project treats the fate of Norwegian Jews deported from Trondheim in 1942. The exploration of drawing as a tool for learning will continue in this branch of the project. Is the message altered when a site-specific methodology is used in a new place; how does that affect the culture semiotic aspects?


Non-Book and the Semiophor

This project is a continuation of artistic research in Łódź, Poland during the period 2016 to 2019. It explores innovating book design approaches and challenges our expectations of what reading is. Illustration as tangible objects is another central aspect explored. Holocaust teaching and mediation has since the end of WWII developed certain common design features and color combinations. May new design practices make us understand forgotten or unseen aspects of what happened? May the site-specific historic events teach us something universal - to prevent new genocide from happening? The experimentations take place in Bergen, Norway and in workshops in Łódź, Poland. It is planned to be concluded to be part of the 80th commemoration of the children from Litzmannstadt ghetto in Łódź 2022.

Development of printing technology and book design has lifted the two-dimensional illustration found in conventional visual literature to a gradually increased three-dimensional existence, such as in tactile books and artist books. What happens when an illustration as a visual and tactile object abandons its placement on the surface of the paper in a book to become an independent semiophor?

The term semiophor ( Semiophor ( Alt Gr. Σημεῖον semeion , character ',' signal 'and φορός Phoros , carrying') was introduced in 1988 by the French-Polish historian Krzysztof Pomian. The term emphasizes the property of an exhibited object as a special sign bearer whose meaning first emerges from the context of the museum (Pomian, 1988).

Read more about the research here: 


Illustration as Sound

This project examines illustration executed outside its traditional realm. Accepting the obligation to operate in the service of an idea and to communicate something particular, the project seeks to identify a specific illustration methodology and constituted knowledge, and investigate these through the medium of sound, beginning with central topoi in visual storytelling such as ‘character/ actor’, ‘scenography/ environment’ ‘narrative images' ’dramaturgy’/’plot’ and 'style'. May the transposition lead to new understanding of the field of illustration? The mediated content is the layered history of a small suburban place of south east Norway, Momarken; an ancient market place and arena for horse racing, that had a near escape from becoming the last Nazi-German concentration camp built on European territory.

Read more here: https://illuminating.no/work-packages/sonic-illustrations

Hilde Kramer har siden 2014 vært ansatt som professor i illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun har illustrert en rekke bøker, særlig bildebøker for barn. Hun har også skrevet teksten til egne bøker og arbeidet med animasjonsfilmer og annet. Kramers illustrasjoner er utført i varierte teknikker, både tegning, grafikk, maleri og datagrafikk. Kramer har utdannelse fra grafisk linje ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og kunstakademiet i Kraków i Polen. Hun har også studert kreativ kommunikasjon ved Høgskolen i Akershus og entreprenørskap i undervisning og ledelse ved Norges musikkhøgskole.

Å jobbe som illustratør handler ofte om å gå inn i andres prosjekter og ikke bare se verden med vedkommendes øyne, men også visualisere denne. Dette utfordrer ofte ens identitetsforståelse, men skaper samtidig nye perspektiver og i mange tilfeller utvider våre horisonter. Denne erkjennelsen er noe Kramer tar med seg og bruker aktivt i sitt KU-arbeid.

Hennes kunsteriske utviklingsarbeid handler i stor grad om identitet og yrkesroller generelt, og synliggjøring av illustratørens rolle, identitet og yrkesmuligheter spesielt. Innenfor konteksten av identitet, ser hun på bruken av visuell retorikk, semiotikk og semiologi. Semiotikk er et sammenbindene fagområde for både musikk, kunst og design. Kan semiotikk derfor brukes som et felles språk innenfor en konstellasjon av disse disiplinene?