- E-postingunn.myklebust@uib.no
- Telefon+47 55 58 95 62
- BesøksadresseMagnus Lagabøtes plass 15010 BergenRom447
- PostadressePostboks 78065020 Bergen
Professor Ingunn Elise Myklebust har brei kompetanse innanfor både forvaltningsrett og tingsrett, med særleg vekt på plan- og bygningsrett og akvakulturforvaltning. Myklebust har kursansvaret i Planrett og Miljørett, som er valfag for studentar ved Det juridiske fakultet, og har førelesingar og anna undervising i Tings- og immaterialrett som er eit obligatorisk kurs på første studieår. Ho har også ansvar for studentar på siste studieår som skriv masteroppgåve om slike tema.
Professor Myklebust er leiar for forskargruppa i forvaltningsrett, som er sett saman av personar som arbeider med ulike forvaltningsrettslege problemstillingar. Forvaltningsrett er eit fagleg tyngdepunkt ved fakultetet i Bergen, med mellom anna fleire stipendiatar som arbeider med problemstillingar innanfor den alminnelege og spesielle forvaltningsretten, mellom anna stipendiat Hanne Minde som Myklebust også er rettleiaren for, og som arbeider med ei ph.d.-avhandling om private planar under plan- og bygningslova.
Myklebust er vidare knytt til forskargruppa for naturressurs-, miljø- og utviklingsrett ved Det juridiske fakultet, og til Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM), som er eit UiB-initiativ for å støtte berekraftig arealbruk og -forvaltning på land og i havet, biologisk mangfald og natur, samt til CET Affiliation | Centre for Climate and Energy Transformation (CET) | UiB, som er ei gruppe forskarar som arbeider med tema innanfor klima og energiomstilling.
Professor Myklebust er for tida (2022–2024) medlem av Kulturmiljølovutvalet, som skal utarbeide forslag til ny kulturmiljølov til erstatning for dagens kulturminnelov. Utvalet skal føreta ein fullstendig gjennomgang av regelverket om kulturminne og regelverk om kulturminne i andre lover, slik som plan- og bygningslova og naturmangfaldlova, og vurdere endringar i samfunnet og kulturmiljøforvaltninga sidan gjeldande lov vart vedteke i 1978.
I perioden 2018–2022 har Myklebust vore prosjektleiar for forskingsprosjektet GOVLAND ('Legal governance in land use planning. Balance between national and municipal power and between private initiative and public control'). Prosjektet analyserte reglane om rettsleg styring av tilhøvet mellom nasjonal og kommunal kompetanse i arealforvaltinga, og leidde mellom anna fram til ph.d.-avhandlinga om Motsegn, skriven av Siv Elén Årskog Vedvik under leiing av Myklebust.
Myklebust har også hatt ei sentral rolle i PLANCOAST som har studert plan- og konsesjonsrettslege spørsmål i kystsona, der Myklebust har delteke med fleire artiklar om både eigedomsrettslege spørsmål, akvakultur og planlegging. Begge forskingsprosjekta er tverrfaglege, der Myklebust har samarbeidd tett med både juristar, samfunnsvitarar, biologar, sosialantropologar og fleire.
Meir om Ingunn Myklebust
Myklebust har doktorgrad frå 2009, med temaet "Strandrett og offentleg styring av arealbruk i sjø", som er publisert på Universitetsforlaget i 2010 og som no også er tilgjengeleg frå forlaget via nettlink frå 2022. Boka handlar om eigedomsretten og strandeigaren sine særlege rettar i sjøen til slik som utfylling, tilflot, laksefiske, utsikt og vern mot støy. Det sentrale temaet i boka er kva for vern slike rettar, basert på gamle sedvanar, har for nye utnyttingar basert på offentleg løyve, som til dømes akvakultur, vindkraft, småbåtanlegg og tilrettelagt turisme.
Myklebust har hatt fleire stillingar i Bergen kommune, både som juridisk rådgivar i byggjesaksavdeling og Byrådsavdeling for miljø og byutvikling, der ho også har vore leiar (1998–2000). Ho har også arbeidd ein periode (2010–2011) hjå kommuneadvokaten i Bergen, har advokatbevilling og har ført saker for retten både om fast eigedoms rettsforhold, arbeidsrett og barnevernrett.
Myklebust har også i fleire periodar hatt delstilling ved Høgskulen på Vestlandet for å bidra til å utvikle masterkurs i eigedomsfag, jordskifte og planrett og for undervising i slike kurs på ny masterutdanning der. Myklebust har også hatt undervisingsoppgåver i planrett ved Høgskulen i Volda.
I tillegg til meir akademiske seminar, deltek ho også gjerne rundt omkring i distriktet som føredragshaldar på seminar og møter med kommunar, fylkeskommunar, statlege sektororgan, interesseorganisasjonar m.m. om tema som gjeld forskinga eller formidling av forsking, som t.d. seminar om planjuss og havbruk i regi av Rogaland fylkeskommune 28.08.18, TAU, seminar om planføresegner i regi av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Molde, 28.10, 2018, om Bergen sjøfrontstrategi seminar i Bergen kommune, 26.08.20, (link) og strandsone-webinaret 23.09.20 i regi av Norsk Friluftsliv, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Friluftsrådenes Landsforbund og Oslofjorden Friluftsråd.
September 2020: Konferansen om allemannsretten med ein munnleg presentasjon av PLANCOAST https://youtu.be/YqIUvH4eo0g.
Myklebust sine faglege interesser er arealforvaltningsrett, kommunalrett, ekspropriasjonsrett, tingsrett, naturressurs- og miljørett. Myklebust har også kursansvar i tingsrett, kommunalrett og plan- og bygningsrett ved Det juridiske fakultet.
Undervisingsoppgåvene er knytt til utvikling, førelesingar, eksamensavvikling og anna oppfølging av desse tre kursa.
- (2021). Kommentarar til plan- og bygningslova, Karnov-bidrag. Karnov lovkommentarer.
- (2018). Miljøkrav i saker som gjeld akvakultur : kan kommunen setje detaljerte vilkår for drift av akvakultur etter plan- og bygningslova, eller gjeld det avgrensingar med omsyn til trong om handlerom ved vurdering av lokalitet etter akvakulturlova? . Kart og Plan. 174-187.
- (2018). Kan kommunen setje detaljerte vilkår for drift av akvakultur etter plan- og bygningslova, eller gjeld det avgrensingar med omsyn til trong om handlerom ved vurdering av lokalitet etter akvakulturlova? Kart og Plan. 14 sider.
- (2018). Akvakultur og det kommunale sjølvstyret. Kommunal arealplanlegging i sjø og motsegn som verkemiddel for å følgje opp nasjonal og regional politikk. Kart og Plan. 1-11.
- (2016). Dispensasjon frå byggjeforbodet i 100-metersbeltet. Kart og Plan. 159-169.
- (2016). Coastal zone management – between politics and law: new guidelines for differentiated management of the shore zone in Norway. Local Environment : the International Journal of Justice and Sustainability. 189-201.
- (2015). Private rettsforhold i byggesaksbehandlingen. Lov og Rett. 287-304.
- (2014). Utfordringar ved kommunal arealplanlegging i kystnære sjøområde. Kart og Plan. 223-232.
- (2014). The protection of private ownership rights in the ECHR and Norwegian planning and building law :. Nordic Journal of Human Rights. 220-237.
- (2014). Challenges of municipal land use management in coastal waters. Kart og Plan. 223-232.
- (2013). Vilkår ved vedtak om lokalitetsklarering FOR AKVAKULTUR. Tidsskrift for eiendomsrett. 100-125.
- (2012). Statlege planretningslinjer for forvaltning av strandsona. Tidsskrift for eiendomsrett. 87-119.
- (1999). Tilrettelegging av miljøkvalitet i bustadområde. Kart og Plan. 195-203.
- (1999). Tilhøvet mellom kommunelova og hamnelova. 79. 79. .
- (1997). Ytringsfridom og lojalitetsplikt for kommunalt tilsette. nr. 69. nr. 69. .
- (1997). YTRINGSFRIDOM OG LOJALITETSPLIKT FOR KOMMUNALT TILSETTE. .
- (1997). Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar. .
- (2021). Klimadommen - ein samtale.
- (2019). Kan kommunen styre miljøpåverknader frå akvakulturnæringa?
- (2018). Kort presentasjon av forskningsprosjekta, GOVLAND, Legal governance in land use planning og PLANCOAST, Integrated Coastal Zone Management and Planning: Legal and structural Challenges.
- (2018). Kommunen sin rolle og ansvar for miljøet ved arealplanlegging.
- (2016). Dispensasjon frå byggjeforbodet i 100-metersbeltet. - Er kommunane for slepphente?
- (2015). Master i Areal og eiendom - forventninger til masterprogrammet, ved Børge Aadland, Frode Alexander Borge, Ingunn Myklebust.
- (2006). "Utviklingstrekk i tilhøvet mellom privat eigedomsrett og offentleg styring.".
- (2023). KDD, Kompetanse, utvikling og makt.
- (2023). KDD og lovtolking - kompetanse, makt og utvikling.
- (2023). Innledning om ulovlighet i sin alminnelighet og særlig om strandsonen.
- (2023). Eigedomsretten som styringsgrunnlag.
- (2022). Who must pay for "sum effects" of measures? The developer`s responsibility for nature values (untouched area and resources) that are influenced by planning for new activity.
- (2022). Ulovlighetsoppfølgning og håndheving.
- (2022). Presentation of the main findings in the Govland-procject.
- (2022). Plan- og bygningslova; verkemiddelbruk, legalitetsprinsipp og samordning.
- (2022). Oppgåvefordeling mellom planstyresmaktene og akvakulturstyresmaktene.
- (2022). Metodiske utfordringar om samordning mellom styresmakter på land og hav.
- (2022). Kva kan kommunen bestemme gjennom føresegner? Rettslege rammer, samordning og utvikling.
- (2022). Kva for miljøkrav kan kommunane setje i samband med lokalisering av område for akvakultur i lys av plan- og bygningslova sine reglar om oppgåvefordeling melom forvaltningsnivå, samordning mellom styresmakter og forventningar om føreseielege vedtak for næringa?
- (2022). Korleis kan naturmangfaldlova og andre statlege verkemiddel setje rammer for blå skog i arealplanlegging?
- (2022). Dispensasjon etter plan- og bygningslova.
- (2022). Aquaculture in Norway, inside and outside the traffic light system.
- (2021). Vindkraft på land.
- (2021). Vindkraft i motvind? Målkonfliktar, makt og prosess.
- (2021). Om eigedomsretten, strandrett og nye rettar i sjø. .
- (2021). Kven styrer kysten? Grensegangen mellom plan- og bygningslova og sektorlovverket.
- (2021). Kva for troll møter du? Kva våpen har du? Korleis skal du slåss?
- (2021). Integrert kystsoneforvaltning, planfaglege, samfunnsvitskapelege og juridiske perspektiv.
- (2021). Integrasjon og samordning. Kommunal styring eller standardliserte løysingar?
- (2021). H-2021-662-A, Ulvedommen. Tolking av avvegingsnormer i lov og forskrift i lys av Bernkonvensjonen.
- (2020). Sterke aktørar og retten - kva for side skal ein stille seg på?
- (2020). Rettslege rammer - kva er juss og kva er politikk?
- (2020). Presentasjon av klimaforskning på urban byutvikling.
- (2020). Omkamp om dispenasjon.
- (2020). Klimasøksmålet, og følgjer for plan- og bygningsretten.
- (2020). Eigedomsrett i sjø.
- (2019). Tema: Kan kommunen styre miljøpåverknader frå akvakulturnæringa?
- (2019). Rammer for ein god oppvekst. - Korleis kan plan- og bygningslova sikre "barnets beste"?
- (2019). Presentation of the GOVLAND project (Legal governance in land use planning).
- (2019). Presentasjon av forsking og aktuelle problemstillingar i plan- og bygningsrett, GOVLAND og PLANCOAST. Om arealbrukskategorier, føresegner og byggjeforbodet i 100-metersbeltet. .
- (2019). Nasjonal og kommunal styring. GOVLAND. (Legal governance in land use planning.) Særleg om klageinstansen sin kompetanse ved overprøving av forvaltningsskjønnet i saker etter plan- og bygningslova. .
- (2019). Co-managing two arenas for aquaculture consents in Norway .
- (2018). Status Govland.
- (2018). Planjuss og havbruk.
- (2018). Maktforholdet mellom stat og kommune i plan- og bygningsretten. Særleg om motsegnsaker og nye reglar om staten si overprøving av kommunale vedtak.
- (2018). Korleis utforme lovlege planføresegner?
- (2018). Kompleksiteten i byutvikling - trenger vi forskning og utdanning i byutviklingen? Hvilke muligheter representerer universitetet for byutviklingen? Nytt fra Govland-prosjektet.
- (2018). Kommunens virkemidler for tilrettelegging for akvakultur gjennom arealbruksformål og forskrifter etter akvakulturloven.
- (2018). I kva grad kan forvaltninga sjølv bestemme kva for planprosess som er naudsynt før handsaming av byggjesøknad?
- (2018). Historiske private rettar i sjø.
- (2018). Det kommunale sjølvstyret ved planlegging i sjø - akvakultur og miljøkrav.
- (2017). Vurderingar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved motsegn i saker som gjeld akvakultur.
- (2017). The Role of Courts by review of Land-use Plans and Individual decisions.
- (2017). Strandsoneforvaltning - fiasko eller suksess?
- (2017). Presentasjon av forskningsprosjekt: Legal governance in land use planning,GOVLAND.
- (2017). Presentasjon av forskingsprosjektet: Legal governance in land use planinng (GOVLAND).
- (2017). Medfører lokalitetsavklaring etter akvakulturloven en rimelig avveiing av de relevante hensynene?
- (2017). Kystsoneplanlegging - det offentlege sine verkemiddel.
- (2017). Korleis kan planar og løyve fremje berekraftig akvakultur?
- (2017). Kommunen sine verkemiddel for tilrettelegging for akvakultur gjennom arealbruksføremål og føresegner etter plan- og bygningslova.
- (2017). Infrastrukturtiltak, veg og sykkelsti. Oversikt over vilkåra for oreigning.
- (2017). GOVLAND-prosjektet, rapport fra et nystartet forskningsprosjekt om juridiske utfordringer knyttet til planlegging i teori og praksis.
- (2017). Akvakultur - ei oppgåve for kommune, fylkeskommune eller stat?
- (2016). The Norwegian administrative system in aquaculture - Challenges due to fragmented management.
- (2016). Role of local authorities in aquaculture development. Municipal land use planning and governmental control.
- (2016). Eldre planar og byggjeforventning. - Særleg om reguleringsplanar og kravet om byggjegrense mot sjø.
- (2016). Dispensasjon frå byggjeforbodet i 100-metersbeltet. Kven har ansvaret for å finne balansen mellom eigedomsrett og allemannsrett?
- (2015). The Norwegian Administrative System in Aquaculture The authorities responsible for facilitating and regulating the Norwegian aquaculture industry. Challenges due to fragmented management. .
- (2015). Dispensasjon frå strandvernet i plan- og bygningslova.
- (2014). Utvalde tema frå forvaltningsretten. Kontradiksjon og saksutgreiing. Avslag/avvising. Grunngjeving.
- (2014). Utfordringar ved auka kommunalt ansvar og auka statleg styring med kommunane ved marin arealforvaltning.
- (2014). Private rettar: Materielt og prosessuelt rettsvern. - Nokre tankar etter arbeid med planretten.
- (2013). Vilkår ved løyve til akvakultur.
- (2013). Juridisk perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging.
- (2013). Bruk av vilkår ved tildeling av løyve til akvakultur.
- (2012). Vilkår ved vedtak som gjev løyve til bruk av kyst og sjøområde.
- (2012). Vilkår til løyve.
- (2012). Utfordringar ved auka kommunalt ansvar og auka statleg styring med kommunane for marin arealforvaltning. Har kommunane fått for stor makt?
- (2012). Fylkesmannen som kontrollinstans med lovlighet og kommunalt forvaltningsskjønn og særlig innen plan- og bygningssektoren.
- (2011). Vern av strand og sjøgrunn og tilhøvet til eigedomsretten.
- (2011). Fylkesmannens rolle i saker etter plan- og bygningsloven.
- (2007). Innleiing til leseseminar: Analyse av artikkel: Jarkko Tontti, Law, tradition and interpretation, International Journal for the Semiotics of Law Vol.XI no31(1998).
- (2006). Retten til arealbruk i sjø. Tradisjonelle og nye utnyttingsmåtar i møte med offentleg regulering.
- (2006). Nye utfordringar for eigedomsrett i sjøområdet - Nye interessekonflikter og auka offentleg regulering.
- (2005). Prosjektskildring: Eigedomsrett i sjø. Presentasjon av plan- og bygningslova sine heimlar for arealplanlegging i sjøområde.
- (2005). Om ytringsfridom og lojalitetsplikt i kommunar og fylkeskommunar.
- (2005). Eigedomsrett i sjø og offentleg regulering.
- (2003). Samordning og koordinering av kommunal og statlig reguleringsmyndighet i kystsonen.
- (2021). Nye saker frå Høgsterett om Grl. § 112 som tolkingsfaktor og grense i klima-, naturressurs- og arealforvaltning. Tidsskrift for eiendomsrett.
- (2021). Nye saker frå Høgsterett og Grl. § 112 som tolkingsfaktor og grense i klima - , naturressurs- og arealforvaltning. Tidsskrift for eiendomsrett.
- (2006). Stipendiater og omsorgsbelastninger. På Høyden ( UiBs nettavis).
- (2009). Retten til kystnært sjøområde Pressemelding i forbindelse med doktorgradsdisputas 15.12.2009. Sunnmørsposten.
- (2009). Retten til bruk av kystnært sjøområde pressemelding i forbindelse med doktorgradsdisputas 15.12.2009. Bergens Tidende.
- (2018). Bokomtale, Plan- og bygningsrett. "Fredrik Holth og Nikolai K. Winge, Plan- og bygningsrett. Kort forklart. Universitetsforlaget 2017". Kart og Plan. 93-95.
- (2010). Strandrett og offentleg styring av arealbruk i sjø.
- (2003). Kommunen sin rolle ved kystsoneforvaltning. Tilhøvet mellom plan og bygningsloven og andre sektorlover.
- (1999). Tilhøvet mellom kommunelova og hamnelova - om inntekter som er øyremerka for hamneformål og om statlege oppretta hamnestyrer sin autonome kompetanse.
- (1997). Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for kommunalt tilsette.
- (2021). Det lovforslaget som er fremja, gjev ikkje ei god rettsleg handterig av kvepsebolet i plan- og bygningslova; dispensasjonssaker. Bergens Arbeiderblad (BA).
- (2020). Omkamp om dipensasjon. Kommunal rapport.
- (2016). Hastverksarbeid Det er eit stort og uklart rom for skjønn i forslaget til ny bygningslov, så kvifor hastar det slik med å endre reglane? . Bergens Tidende.
- (2009). Strandrett og offentleg styring. Strandeigaren sin rett til tradisjonelle og nye utnyttingsmåtar i sjøen i møte med offentleg arealplanlegging og konsesjonsreglar.
- (2022). Oppdrettsplanene har skapt sterke reaksjonar. For protestgruppa kan det sjå mørkt ut. .
- (2022). Oppdrettsmillionær spurte ikke kommunestyret om habilitet.
- (2022). Jussprofessor vi ha lovendring for å sikre grunneier varsel.
- (2022). Jusprofessor om byggjeløyvet på Engebø. Fullt mogeleg med byggeforbod, men det kan bli oppfattet som sabotering.
- (2022). "Internt møte", "avtaler" og stoppede bøter. Yacht-brygga er vurdert ulovlig, men står der fortsatt.
- (2021). Føler seg overkøyrd av byråkratiet. -Dette råkar jo heilt vanlege folk.
- (2021). Arealforvaltning som balansekunst.
- (2020). Ekspropriasjon på Møllendal.
- (2019). 10 000 byggesaker kan være feilbehandlet.
- (2017). NMK og familien enige i går. -Ikke unaturlig at kommunen vil delta.
- (2012). "Hytteidyll må vike for friområde".
- (2011). Ulovleg bygging.
- (2011). Bunnforholdene avgjør grensene.
- (2007). Ulovlig byggearbeid.
- (2005). Volda som skrekkens eksempel.
- (2005). Om utarbeiding av retningslinjer om ytringsfridom og lojalitetsplikt.
- (2005). Full støtte! Ein kommuneingeniør bryt ikkje lojalitetsplikta når han uttalar seg om saker som omhandler ein barnehage.
- (2012). Kystbelta i Europa er under press. Hyttebygging, næringsaktivitet og fornybar energiproduksjon, naturvern og allemannsrett - alle vil ha sin bit av strandsona. Er det stat eller kommune som sit i førarsetet? Friområde eller rorbu?
- (1996). Kommunalt tilsette - ytringsfridom og lojalitet.
- (2023). Rettar til fast eigedom og omsyn til miljø. 23 sider.
- (2022). "Nødvendig" som vilkår for tyngande plikter ved areal- og ressursforvaltning.
- (2021). Yttergrenser og strandrett - tilgang og bruk av det kystnære sjøområdet før og no. 21 sider.
- (2021). Tildeling av løyve på lokalitet og legitimitet. Ei analyse av integrasjon mellom reguleringregime, aktørar og infomasjonsutveksling. 33 sider.
- (2021). Strandsonevernet etter plan- og bygningslova - rettslege og faktiske utviklingstrekk. 39 sider.
- (2021). Rettslege rammer for oppgåvefordeling mellom planstyresmakter og akvakulturstyresmakter. 27 sider.
- (2021). Innleiing. 6 sider.
- (2020). Rammer for ein god oppvekst - korleis skal plan- og bygningslova sikre "barnets beste"? 19 sider.
- (2019). Nedbygging av strandsona og Grunnlova § 112. 33 sider.
- (2019). Metodiske utfordringar i tingsretten. 16 sider.
- (2019). Handlerommet for skjønn i plan- og byggjesaker. 36 sider.
- (2016). The Norwegian admininstrative system in aquaculture – challenges due to fragmented management. 25 sider.
- (2015). Vurderingar av proporsjonalitet i saker om oppseiing og omplassering av kommunalt tilsette. 31 sider.
- (2013). Kva plikter har staten etter menneskerettane til å ta omsyn til privat eigedomsrett i samband med offentleg arealplanlegging? 12 sider.
- (2023). Paneldebatt om Fosen dommen og overføringsverdien til Bergen kommune.
- (2021). Høringssvar- etablering av et tillatelsesregime for havbruk til havs og endringer i yttergrensene i produksjonsområdeforskriften.
- (1999). Tilrettelegging av miljøkvalitet i bustadområde. Kart og Plan. 195-203.
- (2021). Nye saker frå Høgsterett om Grl. § 112 som tolkingsfaktor og grense i klima-, naturressurs- og arealforvaltning. Tidsskrift for eiendomsrett.
GOVLAND
“Legal governance in land use planning" [GOVLAND] will examine the core legal instruments for regulating the balance between national and municipal power in Norwegian land use planning. How the legal framework is and should be on land use planning, the interpretation of the rules and day by day management, can have a major impact on living conditions, infrastructure and sustainability. What are the legal requirements for effective, knowledge-based decision processes and what legal protection does local democracy have in a rapidly changing society, marked by Europeanisation, globalisation, privatisation, climate change and population growth? How can democracy and efficiency be balanced in municipal land use planning? The relative strength of public and private actors in the land use context is an integral part of the study.”
Objective
In an increasingly urbanising world, governments and international corporations strive to increase productivity of cities, recognized as economy growth hubs, as well as ensuring better quality of life and living conditions to citizens. Although significant effort is performed by international organisations, researchers, etc. to transform the challenges of Cities into opportunities, the visions of our urban future are trending towards bleak. Social services and health facilities are significantly affected in negative ways owed to the increase in urban populations (70% by 2050). Air pollution and urban exacerbation of heat islands is exacerbating. Nature will struggle to compensate in the future City, as rural land is predicted to shrink by 30% affecting liveability. VARCITIES puts the citizen and the “human community” in the eye of the future cities’ vision. Future cities should evolve to be human centred cities. The vision of VARCITIES is to implement real, visionary ideas and add value by establishing sustainable models for increasing H&WB of citizens (children, young people, middle age, elderly) that are exposed to diverse climatic conditions and challenges around Europe (e.g. from harsh winters in Skelleftea-SE to hot summers in Chania-GR, from deprived areas in Novo mesto-SI to increased pollution in Malta) through shared public spaces that make cities liveable and welcoming.
