Hjem
Knut Eirik Ringheim Eliassens bilde

Knut Eirik Ringheim Eliassen

Førsteamanuensis, fagområde for allmennmedisin, leder av Mentorordningen
  • E-postKnut.Eliassen@uib.no
  • Besøksadresse
    Alrek helseklynge, blokk D, Årstadveien 17
    5009 Bergen
  • Postadresse
    Postboks 7804
    5020 Bergen

Allmennmedisin

Mentorordningen

Kommunikasjon og konsultasjon

Profesjonell identitetsdannelse

Medisinsk utdanningsforskning

Infeksjoner

Antibiotikabruk

Antibiotikaresistens

Antibiotikaretningslinjer

Flåttbårne sykdommer

Kommunikasjonskurs for medisinstudenter

Videogrupper etter praksis

PASKON (tidlig pasientkontakt)

Mentorordningen

Infeksjoner i allmennpraksis

  • Haugom LEA, Ruths S, Emberland KE, Eliassen KER, Rortveit G, Wensaas KA. Consultations and antibiotic treatment for urinary tract infections in Norwegian primary care 2006-2015, a registry-based study. BMC Fam Pract. 2021 Jun 24;22(1):127. doi: 10.1186/s12875-021-01470-4. PMID: 34167484; PMCID: PMC8229743.

  • Reiso H, Kerlefsen Y, Aase A, Aaberge IS, Eliassen KE, Eikeland R. What should be done in cases of suspected tick-borne disease? Tidsskr Nor Laegeforen. 2021 May 3;141(7). English, Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.20.1006. PMID: 33950640.

  • Eliassen, Knut Eirik. Antibiotic treatment of Lyme borreliosis in Norway. NORM/NORM-VET 2018. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø / Oslo 2019. ISSN:1502-2307 (print) / 1890-9965 (electronic). Available at www.antibiotikaresistens.no

  • Eliassen, Knut Eirik; Waagsbø Bjørn, Løge, Ingard. Borreliose. https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/infeksjoner/tilstander-og-sykdommer/bakteriesykdommer/borreliose/

  • K.E. Eliassen, H. Reiso, D. Berild, M. Lindbæk; 2018, Comparison of phenoxymethylpenicillin, amoxicillin, and doxycyclinefor erythema migrans in general practice. A randomized controlledtrial with a 1-year follow-up.  Clinical Microbiology and Infection, Volume 24, Issue 12, December 2018, Pages 1290-1296
  • Vis forfatter(e) (2022). Preparedness and management during the first phase of the COVID-19 outbreak - a survey among emergency primary care services in Norway. BMC Health Services Research. 10 sider.
  • Vis forfatter(e) (2021). Tick-transmitted co-infections among erythema migrans patients in a general practice setting in Norway: a clinical and laboratory follow-up study. BMC Infectious Diseases. 9 sider.
  • Vis forfatter(e) (2021). Consultations and antibiotic treatment for urinary tract infections in Norwegian primary care 2006–2015, a registry-based study. BMC Family Practice. 1-12.
  • Vis forfatter(e) (2021). Consultations and antibiotic treatment for urinary tract infections in Norwegian primary care 2006–2015, a registry-based study. BMC Primary Care.
  • Vis forfatter(e) (2021). Brev til Helseministeren i forbindelse med redningsaksjon for fastlegeordningen.
  • Vis forfatter(e) (2018). Comparison of phenoxymethylpenicillin, amoxicillin, and doxycycline for erythema migrans in general practice. A randomized controlled trial with a 1-year follow-up. Clinical Microbiology and Infection (CMI). 1290-1296.
  • Vis forfatter(e) (2017). Symptom load and general function among patients with erythema migrans: a prospective study with a 1-year follow-up after antibiotic treatment in Norwegian general practice. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 75-83.
  • Vis forfatter(e) (2017). Incidence and antibiotic treatment of erythema migrans in Norway 2005–2009. Ticks and Tick-borne Diseases. 1-8.
  • Vis forfatter(e) (2013). Tick bites in healthy adults from western Norway: Occurrence, risk factors, and outcomes. Ticks and Tick-borne Diseases. 304-310.
  • Vis forfatter(e) (2013). New guidelines for use of antibiotics in the primary health care service. Tidsskrift for Den norske legeforening.
  • Vis forfatter(e) (2012). Flåttbåren sykdom i Norge. BestPractice Norge. 16-19.
  • Vis forfatter(e) (2012). Erindringer om resistens- Et aktørseminar om antibiotikaresistensens historie. Michael Quarterly. 7-12.
  • Vis forfatter(e) (2012). Antibiotikaresistens i Norge-aktørseminar 16.01.2008. Michael Quarterly. 13-79.
  • Vis forfatter(e) (2012). Antibiotikabehandling av erythema migrans. .
  • Vis forfatter(e) (2011). Lyme borreliose - nordens "tropesykdom". Bioingeniøren. 14-18.
  • Vis forfatter(e) (2009). To treat or not to treat - om antibiotikabruk i allmennpraksis.
  • Vis forfatter(e) (2009). S. Rørtveit og medarbeidere svarer. Tidsskrift for Den norske legeforening. 540-541.
  • Vis forfatter(e) (2008). Skal gravide screenes for asymptomatisk bakteriuri? A. Bærheim og medarbeidere svarer. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2845.
  • Vis forfatter(e) (2008). Sepsis A78 (del av kap 7.10). 3 sider.
  • Vis forfatter(e) (2008). Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2330-2334.
  • Vis forfatter(e) (2008). Nye retningslinjer for antibiotikabruk. Utposten. 35-38.
  • Vis forfatter(e) (2008). Nye retningslinjer for antibiotika i allmennpraksis og sykehjem. Utposten. 37.
  • Vis forfatter(e) (2008). Meningitt N71 (del av kap 7.10). 3 sider.
  • Vis forfatter(e) (2008). Landeplage - Borrelia og Flått. Utposten. 24-27.
  • Vis forfatter(e) (2008). Førstevalgsbehandling for erythema migrans er fortsatt penicillin. Tidsskrift for Den norske legeforening. 1681-1681.
  • Vis forfatter(e) (2008). Endokardittprofylakse K70 (del av kap 7.10). 1 sider.
  • Vis forfatter(e) (2008). Borreliose (Lymes sykdom) S73, A78 (del av kap 7.10). 5 sider.

Se fullstendig oversikt over publikasjoner i CRIStin.

Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene (FRONESIS).

Tilgjengelig fra: Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene (FRONESIS) - Alrek (alrekhelseklynge.no)

PROFMED - Medical students' professional identity formation during hospital practice.

Tilgjengelig fra: PROFMED - Medical students' professional identity formation during hospital practice | Enhet for læring | UiB

www.filosofiskpoliklinikk.no

“To greet or not to greet. The impact of social behaviour on medical students’ workplace learning. An interview study”. Intervjustudie av fjerdeårs medisinstudenter under sykehuspraksis på medisinsk og kirurgisk avdeling. Et samarbeid med E. Schei, B. Whelan og E. Valestrand.

Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen – FAMFIB 2023: "Pasienters opplevelse av medisinstudent på legekontoret".

Med forskningsgruppen MedUt, MedUt | Fagområde for allmennmedisin | UiB

Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen – FAMFIB 2020: «Søvn og infeksjon i allmennpraksis».

Med Bjørn Bjorvatn, Ingeborg Forthun og Knut Erik Emberland, Forskningsgruppen SMIL, SMIL | Fagområde for allmennmedisin | UiB

Behandling og forløp av urinveisinfeksjoner i norsk allmennpraksis

Med ABINOR og PhD-stipendiat Lars Haugom, 

COVID-19 outbreak in Norway - Epidemiology, health care utilization and primary care management (CONOPRI).

Medveileder PhD-stipendiat Jonas Dale. UiB/NORCE

«Akademisk bidrag inn mot fastlegekrisen»
Initiativtager og leder av nasjonalt samarbeid mellom de fire allmennmedisinske universitetsmiljøene i Norge for å bidra inn mot fastlegekrisen fra et akademisk ståsted. Oppsummert kunnskapsrapport om viktigheten av leger i primærhelsetjenesten sendt tidligere helseminister Høie og oppdatert med invitasjon til samarbeid til helseminister Kjerkol.

Eliassen, Knut Eirik Ringheim; Fosse, Anette; Risør, Torsten; Austad, Bjarne; Skjellegrind, Håvard; Eide, Torunn Bjerve; Mildestvedt, Thomas; Hetlevik, Øystein; Schei, Edvin. (2021): Brev til Helseministeren i forbindelse med redningsaksjon for fastlegeordningen.
Tilgjengelig fra: https://universityofbergen.sharepoint.com/:b:/s/TEAM_FAM/EY2Ig3SdtS5Hjg8... & https://www.dagsavisen.no/debatt/2022/05/16/fastlegeordningen-dor/

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis.

Andre flåttbårne infeksjoner blant EM-pasienter i Norge". 

I doktorgradsarbeidet (UiO, 2017) har jeg gjennomført tre delprosjekter om erythema migrans i norsk allmennpraksis:

"Den mest alminnelige flåttbårne infeksjonen i Norge er borreliose. Vanligste internasjonale betegnelse er Lyme borreliose (LB). Borreliabakterien smitter til mennesker ved bitt av infiserte flått. En lokal hudinfeksjon er vanligst - erythema migrans (EM). Ved å kartlegge konsultasjoner for flåttbitt og EM hos fastleger og legevakter fant vi en forekomst på 448 EM/100.000 innbyggere per år i de fylkene der borreliose er vanligst og beregnet en forekomst for hele landet på 148 EM/100.000 innbyggere per år. Dette utgjør nærmere 7.000 EM-konsultasjoner hos lege hvert år i Norge. Vi så også på hvilken behandling pasientene fikk, og på kjønns- og aldersfordelingen av pasientene som oppsøkte lege for flåttbitt eller EM. Det er vesentlig å behandle alle former av LB med antibiotika. Utslettet EM vil kunne forsvinne av seg selv etter noen uker, men om det ikke behandles øker risikoen for at sykdommen senere kan blusse opp i en mer utbredt form, som nerve- eller leddbetennelse. Det er nordisk tradisjon for å behandle EM med penicillin. I del II sammenlignet vi tre ulike antibiotikabehandlinger ved EM hos norske fastleger. 80 fastleger deltok. Gjennom tre sesonger ble 188 pasienter rekruttert til studien. Utslettene hadde lik varighet i de tre behandlingsgruppene. Etter 13 dager var 50 % av utslettene borte, etter 28 dager var 75 % av utslettene borte. Det var også svært liten forskjell i bivirkninger og følgesymptomer mellom de tre behandlingsgruppene. Vi fulgte alle pasientene i ett år etter behandlingen for å se om noen utviklet mer alvorlige former for borreliose. Ingen gjorde det. Derfor kan vi fortsatt anbefale penicillin som førstevalgsbehandling til pasienter med EM.

Det er kjent at pasienter som har gjennomgått mer utbredte former for borreliose, særlig med nervebetennelse eller hjernehinnebetennelse, kan ha senplager i lang tid, på tross av adekvat antibiotikabehandling. I del III av denne studien ønsket vi å se på om det å bli behandlet for den lokaliserte formen for borreliose, EM, også kunne føre til langvarige helseplager og eventuelt nedsatt funksjonsevne. Alle pasienter inkludert i behandlingsstudien fikk et omfattende spørreskjema om funksjonsevne og om hvor mye de var plaget av til sammen 32 ulike symptomer. Ett år etter endt behandling stilte vi de samme pasientene på ny de samme spørsmålene. I gjennomsnitt hadde alle pasientene god funksjonsevne både før og etter behandlingen. Antallet rapporterte symptomer pasientene hadde vært plaget med de siste 30 dagene, økte fra 5,4 ved diagnosetidspunktet til 6,2 ett år etter behandlingen. De som meldte en større symptombyrde hadde ikke dårligere funksjon. Det var ingen symptomer som pekte seg ut med vesentlig endring fra den dagen pasienten startet behandling for EM og til ett år senere. Den symptombyrden disse pasientene opplevde, kunne sammenlignes med symptombyrden som rapporteres i generelle befolkningsundersøkelser, eller blant pasienter som går til fastlegen sin for andre plager enn EM".

Kompetansefelt