Line Gjerstad Tjelflaat

Norske selskapers erstatningsansvar for virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser

Den overordnede problemstillingen i prosjektet er om – og eventuelt på hvilke betingelser – norske selskaper kan holdes erstatningsansvarlig i tilfeller hvor et utenlandsk datterselskap eller en leverandør/annen forretningsforbindelse er involvert i  virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser som resulterer i alvorlig personskade.

Det klare utgangspunktet er at et selskap bare er ansvarlig for sine egne handlinger og unnlatelser. Prinsippet om rettsubjektivitet og ansvarsbegrensningen i aksjeselskapsretten står sterkt i norsk rett og et erstatningsansvar for andre aktørers skadevoldende handlinger krever et særlig grunnlag. Samtidig er det økt fokus på selskapers rolle for å bekjempe alvorlige samfunnsproblemer både nasjonalt og globalt. Mange av de mest alvorlige krenkelser av mennesker involverer globale verdikjeder – ofte ledet av vestlige selskaper.  Eksempelvis er alvorlige sikkerhetsmangler på arbeidsplasser, tvangsarbeid, slaveri, barnearbeid og  alvorlig forurensning normalt nært knyttet til næringsvirksomhet. I praksis vil norske selskapers involvering i denne type skader normalt skje gjennom datterselskaper, leverandører eller andre forretningsforbindelser. Selv om ansvaret for å sikre befolkningen grunnleggende rettigheter etter menneskerettighetskonvensjonene påligger den enkelte stat, mangler flere av verdens stater evne eller vilje til å iverksette adekvate beskyttelsestiltak.

Denne utfordringen har ført til økt fokus på selskapers ansvar for å respektere grunnleggende menneskerettigheter, også utenfor sin egen virksomhet. I 2011 ble FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter enstemmig vedtatt. Prinsippene bygger på tre pilarer hvor den første pilaren omhandler statens ansvar for å sikre menneskerettighetene, den andre pilaren omhandler selskapers  ansvar for å respektere menneskerettighetene og den tredje pilaren omhandler ofre for virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelsers adgang til gjenoppretting. Prinsippene er veiledende og innebærer i seg selv ingen rettslige forpliktelser, men har i løpet av kort tid blitt den rådende standard for næringslivet. Selv om vi i norsk rett i dag ikke har bindende regler for selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene, er en klar forventning om at dette gjøres.

Normkollisjonen mellom grunnleggende prinsipper om rettsubjektivitet og ansvarsbegrensning på den ene siden og det samfunnsmessige behovet for selskapers respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved utøvelse av virksomhet på den andre danner bakteppe for prosjektet.

Hovedformålet er å studere ulike ansvarsgrunnlag i norsk rett  for å studere hvorvidt det er grunnlag for erstatningsansvar for norske selskaper for andre aktørers virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser. Et slikt ansvar kan tenkes med grunnlag i  medvirkningsansvar basert på alminnelig skyldansvar eller på ulike identifikasjonsgrunnlag. Uavhengig av hvilket grunnlag er eventuelt ansvar søkes i, er det særlig to forhold som gjør ansvar i denne type saker utfordrende.  

Det første er hvilken tilknytning som kreves mellom det norske selskapet og den utenlandske aktørens virksomhet for å begrunne erstatningsansvar. Det andre er hvilke  normative forventinger som stilles til et norsk selskap for å redusere risikoen for andre aktørers virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser? Har norske selskaper en erstatningsrettslig aktsomhetsplikt ovenfor dem som rammes av andre aktørers skadevoldende virksomhet, og i så fall – hva innebærer en slik aktsomhetsplikt?

Prosjektet tar utgangspunkt i alminnelige norske erstatningsrettslige og selskapsrettslige prinsipper. Selv om utgangspunktet for prosjektet er alminnelig skyldansvar, vil også andre ansvarsgrunnlag undersøkes. Herunder vil jeg se nærmere på identifikasjonsansvar og reglene om ulovfestet objektivt grunnlag som potensielle grunnlag for ansvar i denne type saker. Jeg vil også se nærmere på forholdet mellom personskade i erstatningsretten og menneskerettighetene.