Marit Ruge Bjærke
- E-postMarit.R.Bjerke@uib.no
- Telefon+47 55 58 22 04
- BesøksadresseØysteins gate 35007 Bergen
- PostadressePostboks 78055020 Bergen
Forskningsfeltet mitt er miljøhumaniora, med hovedvekt på klimaendringer, fremmede arter, tidsforståelser og tap av biologisk mangfold. Jeg er spesielt interessert i hvordan ulike miljøproblemer blir forstått og formidlet i politiske tekster, massemedier og populærvitenskap, og hvordan forståelsene av ulike miljøproblemer filtres sammen. Jeg har faglig bakgrunn fra marinbiologi (phd), idéhistorie (master) og kulturvitenskap (postdoktor), og har i tillegg ti års arbeidserfaring fra statlig miljøforvaltning.
Jeg er for øyeblikket del av prosjektet Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750-2020, som startet opp 1. desember 2021. Prosjektet er finansiert av forskningsrådet. Her forsker jeg på såkalte «skadelige, fremmede arter» – arter som er flyttet av mennesker til steder der de ikke forekommer naturlig. Jeg undersøker hvordan myndighetene navigerer i spenningen mellom å stoppe en økologisk trussel og å utvikle en økonomisk ressurs, og hvordan ulike skalaer og skaleringer – for eksempel art versus stamme – brukes. Jeg undersøker også hva slags verdivurdering av naturen fjerning av arter som er introdusert av mennesker innebærer.
Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet The future is now: Temporality and exemplarity in climate change discourses. Her forsket jeg på hvordan forholdet mellom klimaendringer og biologisk mangfold formidles i massemedier og populærvitenskap.
- (2020). Miss Hare Struggles: How Examples of Species Threatened with Extinction Tell a Story of Climate Change. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. 187-202.
- (2019). The past as a mirror: Deep time climate change exemplarity in the anthropocene. Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research. 330-352.
- (2019). Making Invisible Changes Visible: Animal Examples and the Communication of Biodiversity Loss . Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research. 394-414.
- (2018). Hvor ble det av naturens egenverdi? Nytt Norsk Tidsskrift. 7-21.
- (2004). Effects of temperature and salinity on growth, reproduction and survival in the introduced red alga Heterosiphonia japonica (Ceramiales, Rhodophyta). Botanica Marina. 373-380.
- (2003). Epiphytes on the invasive species Sargassum muticum at Verdens Ende, South Norway. Sarsia. 353-364.
- (2022). Too late to eradicate: Invasive alien species futures.
- (2022). Little Red Ring Binders: Early Red List Temporalities.
- (2022). Bridging an epistemological gap: Roundtable on the importance of cooperation between the humanities and the natural sciences. .
- (2021). Greenwashing the oyster?
- (2021). Gardening the Globe: Presentasjon av et forskingsprosjekt om produksjon av skandinavisksosio-natur, 1750-2020.
- (2021). A conversation about the project "The Future is Now".
- (2020). The sixth extinction: Naming time in a new way.
- (2020). The Sixth Extinction: Naming Time in New Ways.
- (2019). Time and exemplarity in media representations of biodiversity.
- (2019). Budbringer om en klimaendret fremtid?
- (2018). Norge - en naturlig historie?
- (2018). Biodiversity loss - a story of climate change?
- (2019). Introduction: Exemplifying Climate Change. Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research. 298-305.
- (2022). Håp om planetarisk forbedring? Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
- (2021). Forvillede vekster og utemmede dyr. Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
- (2021). Climate Change Temporalities. Explorations in Vernacular, Popular and Scientific Discourse. Routledge.
- (2022). Fremtiden er nå: Klimaendringenes tider.
- (2020). Inne i en sjette masseutryddelse? Tid og fremtidsforestillinger i formidlingen av tap av biologisk mangfold . Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
- (2018). Å sette (antropo)scenen selv: Klimakrise, teknologi og møter med naturen . Forfatternes Klimaaksjon §112 Nettside..
- (2016). Cloaca Maxima i Roma: En to tusen år gammel kloakkledning og dens beundrere. Vann. 405-408.
- (2018). Hvor ble det av naturens egenverdi? . Morgenbladet.
- (2004). Molecular and ecological studies on introduced marine macroalgae in Norwegian waters.
- (2022). Little Red Ring Binders: Early Red List Temporalities. 25 sider.
- (2021). The sixth extinction: naming time in a new way. 16 sider.
- (2021). Our World is dew: Tor Åge Bringsværd's fable Prose as a Chthulucenic Experience. 14 sider.
- (2021). Living the climate change. 6 sider.
- (2019). Tidens natur.
- (2021). Dekolonisere stillehavsøsters. 160-166.
Jeg er for øyeblikket del av det tverrfaglige prosjektet "Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750-2020", som er finansiert av forskningsrådet. Jeg er del av prosjektledelsen og leder i tillegg arbeidspakken “Moving nature».
Prosjektet GARDENING THE GLOBE har som målsetting å undersøke historiske prosesser der naturen er blitt erobret, kontrollert og gjort til en ressurs, med fokus på Skandinavia fra midten av 1700-tallet og frem til i dag. Dagens miljøproblemer blir ofte fremstilt ved hjelp av naturvitenskapelige begreper fra jordsystemforskning og geologi – som begrepet Antropocen. Selv om slike begreper er viktige for å få frem hvor stor effekt menneskeheten har på kloden som helhet, bidrar de også til at faktorer som historiske forhold, sosiale strukturer og kulturelle verdier blir usynlige i fortellingen. Det er derfor behov for en bredere forståelse av hvordan de praksisene og teknologiene som har ledet til dagens miljøproblemer er historisk situerte. GARDENING vil studere disse historiske prosessene som en rekke stadig mer intense forsøk på å overvinne, kontrollere og bruke natur - det vil si produksjon av det vi kaller «sosio-natur».
Prosjektet vil undersøke caser knyttet til tre temaer: 1) Prosesser der dyr, planter og mineraler flyttes fra sted til sted, 2) praksiser knyttet til utryddelse av organismer, og 3) menneskers produksjon av landskap. Casene omfatter forvaltning av fremmede arter, bruk av rotenon i fiskeforvaltning, utvikling av begrepet «naturens økonomi», danske svinefarmer, svenske gruvelandskaper, hagevirksomhet, «det grønne skiftet» og menneskeskapte geologiske landformasjoner.
---
Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet The future is now: Temporality and exemplarity in climate change discourses.