Hjem
Marit Ruge Bjærkes bilde

Marit Ruge Bjærke

Forsker, kulturvitenskap
  • E-postMarit.R.Bjerke@uib.no
  • Telefon+47 55 58 22 04+47 928 01 852
  • Besøksadresse
    Øysteins gate 3
    5007 Bergen
  • Postadresse
    Postboks 7805
    5020 Bergen

Forskningsfeltet mitt er miljøhumaniora, med hovedvekt på klimaendringer, fremmede arter og tap av biologisk mangfold. Jeg er spesielt interessert i hvordan ulike miljøproblemer blir forstått og formidlet i politiske tekster, massemedier og populærvitenskap, og hvordan forståelsene av ulike miljøproblemer filtres sammen. Jeg har faglig bakgrunn fra marinbiologi (phd), idéhistorie (master) og kulturvitenskap (postdoktor), og har i tillegg ti års arbeidserfaring fra statlig miljøforvaltning.

Jeg er for øyeblikket del av prosjektet "Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750-2020", som startet opp 1. desember 2021. Prosjektet er finansiert av forskningsrådet. Her forsker jeg på såkalte «skadelige, fremmede arter» – arter som er flyttet av mennesker til steder der de ikke forekommer naturlig. Jeg undersøker hvordan myndighetene navigerer i spenningen mellom å stoppe en økologisk trussel og å utvikle en økonomisk ressurs, og hvordan ulike skalaer og skaleringer – for eksempel art versus stamme – brukes. Jeg undersøker også hva slags verdivurdering av naturen fjerning av arter som er introdusert av mennesker innebærer.

Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet The future is now: Temporality and exemplarity in climate change discourses. Her forsket jeg på hvordan forholdet mellom klimaendringer og biologisk mangfold formidles i massemedier og populærvitenskap.

Vitenskapelig artikkel
  • Vis forfatter(e) (2020). Miss Hare Struggles: How Examples of Species Threatened with Extinction Tell a Story of Climate Change. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. 187-202.
  • Vis forfatter(e) (2019). The past as a mirror: Deep time climate change exemplarity in the anthropocene. Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research. 330-352.
  • Vis forfatter(e) (2019). Making Invisible Changes Visible: Animal Examples and the Communication of Biodiversity Loss . Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research. 394-414.
  • Vis forfatter(e) (2018). Hvor ble det av naturens egenverdi? Nytt Norsk Tidsskrift. 7-21.
  • Vis forfatter(e) (2004). Effects of temperature and salinity on growth, reproduction and survival in the introduced red alga Heterosiphonia japonica (Ceramiales, Rhodophyta). Botanica Marina. 373-380.
  • Vis forfatter(e) (2003). Epiphytes on the invasive species Sargassum muticum at Verdens Ende, South Norway. Sarsia. 353-364.
Leder
  • Vis forfatter(e) (2019). Introduction: Exemplifying Climate Change. Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research. 298-305.
Anmeldelse
  • Vis forfatter(e) (2021). Forvillede vekster og utemmede dyr. Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Vitenskapelig antologi/Konferanseserie
  • Vis forfatter(e) (2021). Climate Change Temporalities. Explorations in Vernacular, Popular and Scientific Discourse. Routledge.
Populærvitenskapelig artikkel
  • Vis forfatter(e) (2020). Inne i en sjette masseutryddelse? Tid og fremtidsforestillinger i formidlingen av tap av biologisk mangfold . Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
  • Vis forfatter(e) (2018). Å sette (antropo)scenen selv: Klimakrise, teknologi og møter med naturen . Forfatternes Klimaaksjon §112 Nettside..
  • Vis forfatter(e) (2016). Cloaca Maxima i Roma: En to tusen år gammel kloakkledning og dens beundrere. Vann. 405-408.
Kronikk
  • Vis forfatter(e) (2018). Hvor ble det av naturens egenverdi? . Morgenbladet.
Doktorgradsavhandling
  • Vis forfatter(e) (2004). Molecular and ecological studies on introduced marine macroalgae in Norwegian waters.
Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel
  • Vis forfatter(e) (2022). Little Red Ring Binders: Early Red List Temporalities. 25 sider.
  • Vis forfatter(e) (2021). The sixth extinction: naming time in a new way. 16 sider.
  • Vis forfatter(e) (2021). Our World is dew: Tor Åge Bringsværd's fable Prose as a Chthulucenic Experience. 14 sider.
  • Vis forfatter(e) (2021). Living the climate change. 6 sider.
Museumsutstilling
  • Vis forfatter(e) (2019). Tidens natur.
Populærvitenskapelig kapittel/artikkel
  • Vis forfatter(e) (2021). Dekolonisere stillehavsøsters. 160-166.

Se fullstendig oversikt over publikasjoner i CRIStin.

Jeg er for øyeblikket del av det tverrfaglige prosjektet "Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750-2020", som er finansiert av forskningsrådet. Jeg er del av prosjektledelsen og leder i tillegg arbeidspakken “Moving nature».

Prosjektet GARDENING THE GLOBE har som målsetting å undersøke historiske prosesser der naturen er blitt erobret, kontrollert og gjort til en ressurs, med fokus på Skandinavia fra midten av 1700-tallet og frem til i dag. Dagens miljøproblemer blir ofte fremstilt ved hjelp av naturvitenskapelige begreper fra jordsystemforskning og geologi – som begrepet Antropocen. Selv om slike begreper er viktige for å få frem hvor stor effekt menneskeheten har på kloden som helhet, bidrar de også til at faktorer som historiske forhold, sosiale strukturer og kulturelle verdier blir usynlige i fortellingen. Det er derfor behov for en bredere forståelse av hvordan de praksisene og teknologiene som har ledet til dagens miljøproblemer er historisk situerte. GARDENING vil studere disse historiske prosessene som en rekke stadig mer intense forsøk på å overvinne, kontrollere og bruke natur - det vil si produksjon av det vi kaller «sosio-natur».

Prosjektet vil undersøke caser knyttet til tre temaer: 1) Prosesser der dyr, planter og mineraler flyttes fra sted til sted, 2) praksiser knyttet til utryddelse av organismer, og 3) menneskers produksjon av landskap. Casene omfatter forvaltning av fremmede arter, bruk av rotenon i fiskeforvaltning, utvikling av begrepet «naturens økonomi», danske svinefarmer, svenske gruvelandskaper, hagevirksomhet, «det grønne skiftet» og menneskeskapte geologiske landformasjoner.

---

Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet The future is now: Temporality and exemplarity in climate change discourses.