Hjem
Svein Færestrands bilde

Svein Færestrand

Professor II
  • E-postSvein.Faerestrand@uib.no
  • Telefon+47 55 97 67 04
  • Besøksadresse
    Haukeland universitetssykehus, Laboratoriebygget
    5009 Bergen
  • Postadresse
    Postboks 7804
    5020 Bergen
Vitenskapelig foredrag
  • Vis forfatter(e) (2019). Impact of Cied Infection: A Clinical and Economic Analysis of the Wrap-It Study.
  • Vis forfatter(e) (2018). Tilbakeblikk på 35 års Arbeid innen Utvikling av Pacemaker- og ICD Behandling på Haukeland Universitetssjukehus.
  • Vis forfatter(e) (2018). Leadless Pacemaker Implant in Patients with Pre-Existing Infections: Results from the Micra Post-Approval Registry.
  • Vis forfatter(e) (2017). Safety and Effectiveness of Micra TPS in Patients with Preexisting Transvenous Cardiac Pacemaker.
  • Vis forfatter(e) (2017). Real-World Experience with a Leadless Pacemaker: A Comparison to the Initial Experience.
  • Vis forfatter(e) (2017). Challanging Access & Risk of Infection.Tips and Tricks: Learning from the Clinical Experience.
  • Vis forfatter(e) (2016). ”Trådløse Pacemakere” (Ledningsfrie Pacemakere). Ny Metode v/Haukeland Universitetssykehus  .
  • Vis forfatter(e) (2016). Telekardiologisk kontroll og overvåkning av CIEDs.
  • Vis forfatter(e) (2016). Pacemakerbehandling i Norge.
  • Vis forfatter(e) (2016). Long-term performance of a transvenous active fixation left ventricular lead for targeted placement.
  • Vis forfatter(e) (2016). Leadless Pacemakers. Implation Technique Indications and Results.
  • Vis forfatter(e) (2016). Kardial resynkronisering ved hjertesvikt. Teknikk, indikasjon og resultater.
  • Vis forfatter(e) (2016). Implantasjonsteknikk: Pacemaker, ICD, »Leadless Pacemaker», Temporær PM.
  • Vis forfatter(e) (2016). ICD behandling. Resultater, indikasjoner /internasjonale retningslinjer.
  • Vis forfatter(e) (2015). Telekardiologisk overvåkning.
  • Vis forfatter(e) (2015). Kardiale Rytmeforstyrrelser Ved Sykdommer i Nervesystemet .
  • Vis forfatter(e) (2015). Kardial resynkronisering ved hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2015). Behandling av hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2014). Telekardiologi for Fjern-Monitorering og Kontroll av CIEDs Erfaringer fra Haukeland Universitetssykehus.
  • Vis forfatter(e) (2014). Kardial resynkronisering ved hjertesvikt. Teknikk, indikasjon og resultater.
  • Vis forfatter(e) (2014). Hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2013). Utilization of CRT in Norway.
  • Vis forfatter(e) (2013). Pacemakerbehandling i Norge .
  • Vis forfatter(e) (2013). Optimalisering av kardial resynkronisering.
  • Vis forfatter(e) (2013). Oppfölgningsstrategier for Device Pasienter i Bergen.
  • Vis forfatter(e) (2013). Kardial resynkronisering ved hjertesvikt. Teknikk, indikasjon og resultater.
  • Vis forfatter(e) (2013). Importance of LV Lead Position to Improve the Responce to CRT.
  • Vis forfatter(e) (2013). Implantasjonsteknikk. Pacemaker/ICD, temporær PM.
  • Vis forfatter(e) (2013). ICD behandling. Resultater, indikasjoner /internasjonale retningslinjer.
  • Vis forfatter(e) (2013). Hvordan Øke Antallet CRT Respondere? Optimal Ledningsplassering. AdaptivCRT Trial: Validering av Den Nye aCRT Algoritmen.
  • Vis forfatter(e) (2012). Pacemakerbehandling og CRT i Norge i 2012 .
  • Vis forfatter(e) (2012). Kardiale Rytmeforstyrrelser Ved Sykdommer i Nervesystemet .
  • Vis forfatter(e) (2012). Kardial resynkroniseringsterapi.
  • Vis forfatter(e) (2011). Kronisk hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2011). Kardial resynkroniseringsterapi.
  • Vis forfatter(e) (2011). Indikasjoner for Behandling med Device ved Hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2010). Kronisk hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2010). Kardial resynkronisering ved hjertesvikt. Teknikk, indikasjon og resultater.
  • Vis forfatter(e) (2009). Pacemakerbehandling i Norge .
  • Vis forfatter(e) (2009). Pacemakerbehandling i Norge.
  • Vis forfatter(e) (2009). Kronisk hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2009). Kardial resynkronisering ved hjertesvikt. Teknikk, indikasjon og resultater.
  • Vis forfatter(e) (2009). Implantasjonsteknikk. Pacemaker/ICD, temporær PM.
  • Vis forfatter(e) (2009). ICD behandling. Resultater, indikasjoner /internasjonale retningslinjer.
  • Vis forfatter(e) (2009). Bruk av ekkokardiografi i behandling med biventrikulær pacemaker.
  • Vis forfatter(e) (2009). Alternative pacelokalisasjoner.
  • Vis forfatter(e) (2008). Pacemakerindikasjoner og Valg av Pacemakermodi. Retningslinjer.
  • Vis forfatter(e) (2008). Kronisk Hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2008). Kardial Resynkronisering ved Hjertesvikt. Teknikk, Indikasjoner og Resultater.
  • Vis forfatter(e) (2008). Implantasjonsteknikk Pacemaker / ICD, Temporær Pacemaker.
  • Vis forfatter(e) (2008). AV-synkron Pacing.Fysiologisk Pacing.
  • Vis forfatter(e) (2007). V-V timing. Clinical case study.
  • Vis forfatter(e) (2007). Kronisk hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2007). Kardial resynkronisering ved hjertesvikt. Teknikk, indikasjon og resultater.
  • Vis forfatter(e) (2007). Implantasjonsteknikk. Pacemaker/ICD, temporær pacemaker.
  • Vis forfatter(e) (2007). ICD. Primærprofylakse og Behandling .
  • Vis forfatter(e) (2007). Echo-guided optimization of AV- and V-V timing.
  • Vis forfatter(e) (2007). AV-synkron pacing. Fysiologisk pacing.
  • Vis forfatter(e) (2006). Øvelse og tolkning av EKG.
  • Vis forfatter(e) (2006). Primærprofylaktisk ICD Behandling ved Hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2006). Når skal EKG anvendes i klinikken.
  • Vis forfatter(e) (2006). Kardial resynkronisering ved hjertesvikt. Teknikk, indikasjon og resultater.
  • Vis forfatter(e) (2006). Bakteriell endocarditt. Kardiologiske aspekter. Internett kurs: http://lupin.legeforeningen.no/index.cfm?m=2&s=1&kursid=47&file=OmKurset.cfm .
  • Vis forfatter(e) (2005). Pacemakerbehandling, Biventrikulær pacing og ICD behandling.
  • Vis forfatter(e) (2005). Pacemakerbehandling i Norge .
  • Vis forfatter(e) (2005). Når Er ICD Aktuelt Ved Hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2005). Kronisk hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2005). Kronisk hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2005). Kardial resynkronisering ved hjertesvikt. Teknikk, indikasjon og resultater.
  • Vis forfatter(e) (2005). Kan risiko for plutselig arytmidød predikeres hos post.infarktpasienter og hjertesviktpasienter? Primærprofylaktisk bruk av ICD.
  • Vis forfatter(e) (2005). Implantasjonsteknikk. Pacemaker/ICD, temporær PM.
  • Vis forfatter(e) (2005). Cardiomyopatier.
  • Vis forfatter(e) (2005). Biventrikulær Pacing og Primærprofylaktisk ICD Behandling ved Hjertesvikt .
  • Vis forfatter(e) (2005). AV-synkron pacing. Fysiologisk pacing.
  • Vis forfatter(e) (2004). Øvelse og tolkning av EKG.
  • Vis forfatter(e) (2004). Results from studies on primary prophylaxis of ventricular tachyarrhythmias in heart failure patients .
  • Vis forfatter(e) (2004). Når skal EKG anvendes i klinikken.
  • Vis forfatter(e) (2004). Nye pacemakerindikasjoner: Hjertesvikt - HOCM - Atrieflimmer.
  • Vis forfatter(e) (2004). Moderne behandling av hjertesvikt med medikamenter, hjertetransplantasjon og biventrikulær pacemaker.
  • Vis forfatter(e) (2004). Kronisk hjertesvikt. Randomiserte studier og indikasjoner. COMPANION (Comparison of Medical Therapy, Pacing,and Defibrillation in Chronic Heart Failure) studien.
  • Vis forfatter(e) (2004). Kardiomyopatier.
  • Vis forfatter(e) (2004). Kardial Resynkronisering Ved Alvorlig Hjertesvikt. Biventrikulær Pacing.
  • Vis forfatter(e) (2004). Implantasjonsteknikk. Pacemaker/ICD, temporær PM.
  • Vis forfatter(e) (2004). Biosensor pacing.
  • Vis forfatter(e) (2004). Bakteriell endocarditt. Kardiologiske aspekter. .
  • Vis forfatter(e) (2004). Abnorm ventrikkelaktivering: Regional dysfunksjon/ praktiske konsekvenser .
  • Vis forfatter(e) (2004). AV-synkron pacing. Fysiologisk pacing.
  • Vis forfatter(e) (2003). The first atrial anttachycardia pacing sequences provide most success.
  • Vis forfatter(e) (2003). Responders to Biventricular pacing demonstrate resynchronized left ventricular movement by color tissue velocity imaging.
  • Vis forfatter(e) (2003). Nye pacemakerindikasjoner: Hjertesvikt, HOCM og atrieflimmer.
  • Vis forfatter(e) (2003). Implantasjonsteknikk. Pacemaker/ICD.
  • Vis forfatter(e) (2003). Color Tissue Velocity Imaging Demonstrates Resynchronized Left Ventricular Movement By Biventricular Pacing.
  • Vis forfatter(e) (2003). Color Doppler Tissue Velocity Imaging Can Disclose Systolic Left Ventricular Asynchrony Independent of the QRS Morphology in Patients with Severe Heart Failure.
  • Vis forfatter(e) (2003). Color Doppler Imaging Can Be Used To Quantify Regional Asynchronous Left Ventricular Contraction and Relaxation Caused By Bundle Branch Block in Heart Failure Patients.
  • Vis forfatter(e) (2003). Cardiomyopatier.
  • Vis forfatter(e) (2003). Biventrikulær Pacing Ved Alvorlig Hjertesvikt: En Ny Indikasjon For Pacemaker Terapi. Kliniske Resultater.
  • Vis forfatter(e) (2003). Biventrikulær Pacemakerbehandling Ved Alvorlig Hjertesvikt.”Cardiac Resynchronization Therapy”.
  • Vis forfatter(e) (2003). Behandling av hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2003). Atrial Tachycardia and Fibrillation Episodes Are Reduced By a New Antitachycardia Pacemaker During Long-term Follow-up’.
  • Vis forfatter(e) (2003). Atrial Tachycardia and Atrial Fibrillation Episodes Are Reduced By a New Antitachycardia Pacemaker.
  • Vis forfatter(e) (2003). Abnorm Ventrikkelaktivering Regional Dysfunksjon. Praktiske Konsekvenser.
  • Vis forfatter(e) (2003). AV-synkron pacing.
  • Vis forfatter(e) (2002). Pacemakerbehandling ved alvorlig hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2002). Pacemakerbehandling Av Alvorlig Hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2002). Bradycardia Diagnosis and Treatment.
  • Vis forfatter(e) (2002). Biventrikulær pacing.
  • Vis forfatter(e) (2002). Biventrikulær Pacing Ved Hjertesvikt: En Ny Indikasjon For Pacemaker.
  • Vis forfatter(e) (2001). Øvelse og tolkning av EKG.
  • Vis forfatter(e) (2001). VEVSDOPPLER FOR UTVELGELSE AV PASIENTER AKTUELLE FOR PACING VED HJERTESVIKT-3D ??
  • Vis forfatter(e) (2001). V-V Timing. Clinical Case Study.
  • Vis forfatter(e) (2001). Synkopeutredning.
  • Vis forfatter(e) (2001). Reduction of the burden of supraventricular tachycardias provided by a new dual chamber pacemaker.
  • Vis forfatter(e) (2001). Proportionality of rate response to metabolic workload porvided by a rate adaptive pacemaker with automatic rate profile optimization.
  • Vis forfatter(e) (2001). Pasientseleksjon ved biventrikulær pacemakerbehandling av hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2001). Pacemakerbehandling ved alvorlig hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2001). Pacemakerbehandling for å hindre og behandle arytmier. Hvor står vi i dag?
  • Vis forfatter(e) (2001). Pacemaker og ICD implantasjonsteknikk.
  • Vis forfatter(e) (2001). Når skal EKG anvendes i klinikken.
  • Vis forfatter(e) (2001). Norsk pacemakerforskning.
  • Vis forfatter(e) (2001). Individual optimal timing of stimulation during biventricular pacing.
  • Vis forfatter(e) (2001). Implantasjonsteknikk for pacemakere og ICD.
  • Vis forfatter(e) (2001). Ekkokardiografi Og Doppler Undersøkelser.
  • Vis forfatter(e) (2001). Echo-doppler is feasible to select patients for biventricular pacing.
  • Vis forfatter(e) (2001). Biventrikulær pacing ved hjertesvikt. Pasientseleksjon.
  • Vis forfatter(e) (2001). Biventrikulær pacing ved hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2001). Biventrikulær pacing ved hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2001). Biventrikulær pacing som hjertesviktbehandling.
  • Vis forfatter(e) (2001). Behandling av hjertesvikt.
  • Vis forfatter(e) (2001). Bakteriell endocarditt. Kardiologiske aspekter.
  • Vis forfatter(e) (2001). Atrial Antitachycardia Pacing for the Reduction of Burden of Supraventricular Tachycardias.
  • Vis forfatter(e) (2001). Abnorm ventrikkelaktivering, regional dysfunksjon. Praktiske konsekvenser.
  • Vis forfatter(e) (2001). AV- synkron pacing.
  • Vis forfatter(e) (2000). Øvelse og tolkning av EKG.
  • Vis forfatter(e) (2000). Pacemaker behandling ved tusenårsskiftet.
  • Vis forfatter(e) (2000). Når skal EKG anvendes i klinikken.
  • Vis forfatter(e) (2000). Første kliniske erfaringer med AT 500.
  • Vis forfatter(e) (2000). Biventrikulær pacing hos pasienter med alvorlig hjertesvikt. Virkningsmekanismer. Kliniske erfaringer.
  • Vis forfatter(e) (1999). New pacing sites for patients with tricuspid valve prostheses.
  • Vis forfatter(e) (1999). Indikasjoner og rutiner for bruk av VAD (Ventricular Assist Device) i forbindelse med hjertetranplantasjoner.
  • Vis forfatter(e) (1999). Ekkocardiografisk endocardittdiagnostikk.
  • Vis forfatter(e) (1998). Long-term automatic adjustment of cardiac pacing output minimize energy consumption.
  • Vis forfatter(e) (1998). Hvilken pacemakermodus velger vi: AAIR/VVIR/VDD/DDD/DDDR.
  • Vis forfatter(e) (1998). DDD pacemaker terapi ved hypertrofisk kardiomyopati.
  • Vis forfatter(e) (1998). Automatic adjustment of cardiac pacing output adapted to threshold measurements.
  • Vis forfatter(e) (1997). VDD-pacing erfaringer, fordeler fremfor DDD pacing. .
  • Vis forfatter(e) (1996). Øvelse og tolkning av EKG.
  • Vis forfatter(e) (1996). Når skal EKG anvendes i klinikken.
  • Vis forfatter(e) (1996). New aspects in non-invasive measurement of cardiac output.
  • Vis forfatter(e) (1996). Dual sensor rate adaptive cardiac pacing with automatic rate profile optimization.
  • Vis forfatter(e) (1996). Aortainsuffisiens. Diagnose med Doppler Ekkokardiografi.
  • Vis forfatter(e) (1995). Venstre ventrikkel funksjon.
  • Vis forfatter(e) (1995). Transøsofagal ekkokardiografi.
  • Vis forfatter(e) (1995). The anatomical shape of the interventricular septum affects the velocity distribution in the left ventricular outflow tract and in the aortic anulus.
  • Vis forfatter(e) (1995). Stability of atrial sensing during physical activities in single lead atrial synchronous ventricular pacing. .
  • Vis forfatter(e) (1995). Relation between heart rate, central venous oxygen saturation and cardiac output during rate adaptive pacing.
  • Vis forfatter(e) (1995). Hvilke ekkokardiografiske data er viktige/nødvendige for kirurgen. Momenter vedrørende monitorering av pasienter med endocarditt med tanke på konservativ behandling versus kirurgi.
  • Vis forfatter(e) (1995). Endocarditt: Native klaffer. Kunstige ventiler: utredning, oppfølging og behandling.
  • Vis forfatter(e) (1994). Sensorer og valg av pacemakere.
  • Vis forfatter(e) (1994). Occurrence of inappropriate fast pacing rates during angina pectoris in rate adaptive cardiac pacing controlled by central venous oxygen saturation.
  • Vis forfatter(e) (1994). A new activity sensor for rate-adaptive pacing controlled by electrical signals generated by the kinetic energy of a moving magnetic ball.
  • Vis forfatter(e) (1993). Sensorsystemer for optimal pacemakerfunksjon; i dag og i fremtid.
  • Vis forfatter(e) (1993). Low predictive value of programmed electrical stimulation and Holter recording in the evaluation of piremenol treatment.
  • Vis forfatter(e) (1993). Long-term experience with a central venous oxygen saturation sensor for rate adaptive pacing.
  • Vis forfatter(e) (1992). Non-invasive hemodynamic evaluation of pacing.
  • Vis forfatter(e) (1991). Pacemakerbehandling som fysiologisk forsøksmodell.
  • Vis forfatter(e) (1991). Long-term Rate-adaptive Pacing Controlled By Central Venous Oxygen Saturation.
  • Vis forfatter(e) (1991). Long term evaluation of steroid eluting electrodes.
  • Vis forfatter(e) (1991). Implantable automatic pacer cardioverter defibrillator for ventricular tachyarrhytmias.
  • Vis forfatter(e) (1991). Hemodynamiske aspekter ved fysiologisk pacing. .
  • Vis forfatter(e) (1991). Exercise capacity in ventricular pacing and in activity-sensing rate-responsive ventricular pacing in patients with aortic valve prostheses.
  • Vis forfatter(e) (1991). Clinical Experience Using A New Implantable Automatic Antitachycardia Pacer-Cardioverter-Defibrillator.
  • Vis forfatter(e) (1991). A lead for rate adaptive-pacing guided by central venous oxygen saturation is reliable on a long term basis.
  • Vis forfatter(e) (1990). The implanted central venous oxygen saturation sensor can modulate the pacing rate on a long-term basis.
  • Vis forfatter(e) (1990). Noninvasive assessment of hemodynamics during rate-adaptive pacing. Clinical experience with the new oxygen sensor for rate-adaptive pacing.
  • Vis forfatter(e) (1990). Long term evaluation of steroid eluting electrodes.
  • Vis forfatter(e) (1990). Clinical experience with a new rate-responsive pacemaker responding to central venous oxygen saturation.
  • Vis forfatter(e) (1990). Central venous oxygen saturation used as a sensor signal in a new rate-responsive pacemaker.
  • Vis forfatter(e) (1990). Central venous oxygen saturation at rest and exercise during bradycardia and rate-responsive pacing.
  • Vis forfatter(e) (1990). Central venous oxygen saturation at rest and exercise during bradycardia and rate-responsive pacing.
  • Vis forfatter(e) (1990). A new implantable defibrillator: initial experience with epicardial and endocardial systems.
  • Vis forfatter(e) (1989). Nye pacemakersystemer for behandling av bradyarytmier.
  • Vis forfatter(e) (1989). Acute clinical testing and follow-up of a rate-variable pacemaker controlled by central venous oxygen saturation.
  • Vis forfatter(e) (1989). Acute clinical testing and follow up of a new rate variable pacemaker controlled by central venous oxygen saturation.
  • Vis forfatter(e) (1988). Fulguration: An in vitro, ex vivo and in vivo demonstration of the technique.
  • Vis forfatter(e) (1987). AV-valvular function during long-term dual-chamber pacing (DDD)and activity-sensing rate-responsive ventricular pacing (RRP.
  • Vis forfatter(e) (1987). AV-valvular function during long-term dual chamber pacing (DDD) and activity-sensing rate-responsive ventricular pacing (RRP).
  • Vis forfatter(e) (1986). Noninvasive assessment by Doppler and M-mode echocardiography of hemodynamic responses to temporary pacing and ventriculoatrial conduction.
  • Vis forfatter(e) (1986). Noninvasive assessment by Doppler and M-mode echocardiography of hemodynamic responses to AV synchronous and to ventricular pacing.
  • Vis forfatter(e) (1986). Evaluation of a new AV sequential temporary electrode system.
  • Vis forfatter(e) (1986). Assessment of work capacity and long-term hemodynamic effects of activity-sensing rate-responsive ventricular pacing. .
  • Vis forfatter(e) (1986). Assessment of the work capacity associated with activity sensing rate responsive pacing.
  • Vis forfatter(e) (1986). Assessment of the work capacity associated with activity sensing rate responsive pacing.
  • Vis forfatter(e) (1986). A time-related study by Doppler and M-mode echocardiography of activity sensing rate responsive ventricular pacing.
  • Vis forfatter(e) (1986). A time related study by Doppler and M mode echocardiography of activity sensing rate responsive ventricular pacing.
  • Vis forfatter(e) (1985). The influence of different pacing modes and ventriculoatrial conduction on hemodynamics evaluated by Doppler echocardiography: European Symposium on Cardiac Pacing.
  • Vis forfatter(e) (1985). Dopplerundersøkelser ved pacemakerbehandling.
  • Vis forfatter(e) (1985). Dopplerundersøkelser av pacemakerpasienter.
  • Vis forfatter(e) (1985). A longitudinal study of hemodynamic benefit of atrioventricular synchronous pacing.
  • Vis forfatter(e) (1981). Myokardscintigrafi ved akutt hjerteinfarkt.
  • Vis forfatter(e) (1981). "Gated blood pool" scintigrafi av hjertet. Dynamiske studier.

Se fullstendig oversikt over publikasjoner i CRIStin.