Hjem
Yngvild Sørebø Danielsens bilde
Foto:
Yngvild S. Danielsen

Yngvild Sørebø Danielsen

Førsteamanuensis, Stedfortredende instituttleder
  • E-postYngvild.Danielsen@uib.no
  • Telefon+47 55 58 88 63
  • Besøksadresse
    Alrek helseklynge, Årstadveien 17
    5009 Bergen
  • Postadresse
    Postboks 7807
    5020 Bergen

Forskningsinteresser:

  • Fedme-behandling og psykologiske perspektiver
  • Søvn og vekt
  • Etiologi og behandling ved spiseforstyrrelser
  • Psykoterapiforskning (prosess og effektivitet)
  • Terapeutopplæring og målrettet ferdighetstrening

Danielsen er medlem av forskningsgruppe for psykoterapiforsking og klinisk opplæring (the Bergen Psychoteraphy Change Lab) ved Institutt for klinisk psykologi. Gruppen forsker på endringsprosesser og utfall i psykoterapi, og gode måter å trene fremtidige terapeuter. Mål for forskningen er å beskrive hvordan endring skjer i ulike former for psykologisk behandling, og hvordan vi kan kan trene og utvikle gode terapeuter.

Hun er også nestleder i forskningsgruppe for behandling av spiseforstyrrelser ved Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen og er med i forskningsgruppen BarneBORG ved Poliklinikk for overvekt i Helse Bergen. Disse forskningsgruppene forsker på behandling av spiseforstyrrelser og alvorlig fedme. Danielsen er med i styringsgruppen for de regionale forskningsregistrene for spiseforstyrrelser og barnefedme. Hun er også medlem i Nasjonalt fagråd for spiseforstyrrelsesbehandling og nasjonalt kvalitetsregister for spiseforstyrrelser (NORSPIS).

Danielsen er stedfortredende instituttleder og medlem i forsknings og formidlingsutvalget ved Det psykologiske fakultet, UiB.

Eksempler på formidling til helsepersonell og andre fagpersoner

Bøker og bokkapitler: 

  • Lyngstad, Mette Bøe og Yngvild Sørebø Danielsen(2021): Drama og livsmestring. Kap.8 s.141-162. I Tjomsland, Hege Eikeland, Nina Grieg Viik og Geir Kåre Resaland; Folkehelse og livsmestring i fag, på tvers av fag og som en helhetlig tilnærmingBergen. Fagbokforlaget.

  • Danielsen, Yngvild Sørebø. (2014). Fedme hos barn-Intervensjoner og atferdsendringer i praksis. Kommuneforlaget AS.

  • Danielsen, Yngvild Sørebø; Rekkedal, Guro. (2022). How may cognitive behavioural therapy help individuals with eating difficulties? 285-293. I: The Practical Handbook of Eating Difficulties. Pavilion Publishing.

Populærvitenskaplige artikler: 

  • Skjåkødegård, Hanna Flækøy; Danielsen, Yngvild Sørebø. (2020). Søvn i behandling av fedme hos barn- Sammenheng mellom søvn og annen livsstilsatferd. Tidsskriftet SØVN.

  • Danielsen, Yngvild Sørebø. (2012). Fører lite søvn til overvekt hos barn? SØVN. 14-15

Pod caster: 

Lyngstad, Mette Bøe og Yngvild Danielsen (2021).Podcast i Lektor Lomsdalens infall:  Drama og livsmestring

Podkast for lærere og pedagoger

BOB-Cast: Bergen Offentlige Bibliotek sin pod cast. Det vanskelige regnestykket-Hvordan møter vi mennesker med overvekt og fedme? (2022) 

"Det blir ofte sagt at nøkkelen til vektnedgang er et enkelt regnestykke – færre kalorier inn enn ut – men i realiteten ser man at varig vektnedgang er svært vanskelig å få til. Dette til tross for mer kunnskap om kosthold og trening i befolkningen enn noensinne. Hvordan henger dette sammen? Hvordan møtes personer med overvekt og fedme i helsetjenesten, hvilken behandling tilbys de, og hva ser ut til å fungere?Denne samtalen ledes av Marianne Clementine Håheim, interessepolitisk rådgiver i ROS. I sofaen sitter Yngvild Sørebø Danielsen, Finn Markussen og Daniel Spjeld. https://podtail.com/es/podcast/bobcast/det-vanskelige-regnestykket-hvord...

Nettressurser: Nettside for helsepersonell- og foreldre for oppfølging av barn med overvekt. Har bidratt med å utvikle foreldremodul for kostverktøyet.no 

https://www.kostverktoyet.no/

Etter- og videreutdanning: 

Utvikling av etterutdanning for helsepesonell i behandling av overvekt og fedme hos barn. https://www.siv.no/fra-kunnskap-til-handling-overvekt-og-fedme-hos-barn-...

Utvikling av behandlingsretningslinjer: Sitter i ekspertreferansegruppe for utvikling av nye retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge i regi av Helsedirektoratet (2023-) 

Eksempler formidling til massemedia: 

https://www.dagensmedisin.no/barn-og-unge-eldre-ikke-bruk-folkehelse-fed...

https://katarsisuib.no/nar-maten-tar/

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/sover-for-forskerne/12148941/

https://www.nettavisen.no/sovn/fedme/tykk-av-lite-sovn/s/12-95-2863471

https://forskning.no/internett-barn-og-ungdom-mat/fete-barn-sliter-ved-m...

 

 

 

 

 

Danielsen underviser på ulike kliniske emner på profesjonsstudiet i psykologi. Hun har emneansvar for ett av de største behandlingsemnene på profesjonsstudier (PROPSY311b). Hun underviser om tema som behandling av spiseforstyrrelser og fedme, emosjonsfokusert behandling, kognitiv atferdsterapi, søvnvansker hos barn, journalskriving, kasusformulering/behandlingsplan og klinisk psykologisk arbeid med familier, barn og ungdom. Hun har i tillegg vært Seksjonsleder på Psykologisk Unviversitetspoliklinikk og erfaring fra veiledning av psykologistudenter i klinisk praksis.

Hun har utstrakt erfaring med veiledning av master-/hovedoppgaver og har utviklet og undervist på metodekurs på PhD-nivå. Hun er veileder for flere PhD-kandidater.

Hun har også vært med på å utvikle etterutdanning i fedmebehandling hos barn "Fra kunnskap til handling- overvekt og fedme hos barn og unge" for helsepersonell og har undervist i alle helseregioner i flere omganger. Hun har også undervist på etterutdanning om behandling av spiseforstyrrelser for helsepersonell i Helse Vest "Kropp og selvfølelse". 

Danielsen har videre undervisningserfaring fra studiene i medisin, sykepleie, master i barnevern og klinisk ernæring.

Vitenskapelig artikkel
  • Vis forfatter(e) (2023). Eating disorders in weight-related therapy (EDIT): Protocol for a systematic review with individual participant data meta-analysis of eating disorder risk in behavioural weight management. PLOS ONE.
  • Vis forfatter(e) (2023). Differences in sleep patterns between patients with anorexia nervosa and healthy controls: a cross-sectional study. Journal of Eating Disorders.
  • Vis forfatter(e) (2022). Perceived barriers in family-based behavioural treatment of paediatric obesity – Results from the FABO study. Pediatric Obesity. 11 sider.
  • Vis forfatter(e) (2022). Objectively measured physical activity among treatment seeking children and adolescents with severe obesity and normal weight peers. Obesity Science & Practice. 801-810.
  • Vis forfatter(e) (2022). Intestinal barrier integrity in anorexia nervosa (a pilot study). International Journal of Eating Disorders. 703-708.
  • Vis forfatter(e) (2022). Family-based treatment of children with severe obesity in a public healthcare setting: Results from a randomized controlled trial. Clinical Obesity. 11 sider.
  • Vis forfatter(e) (2022). Experiences when implementing enhanced cognitive behavioral therapy as a standard treatment for anorexia nervosa in outpatients at a public specialized eating-disorder treatment unit. Journal of Eating Disorders. 1-11.
  • Vis forfatter(e) (2021). Polysomnographic comparison of sleep in children with obesity and normal weight without suspected sleep-related breathing disorder. Clinical Obesity. 8 sider.
  • Vis forfatter(e) (2020). Weekday time in bed and obesity risk in adolescence. Obesity Science & Practice. 1-8.
  • Vis forfatter(e) (2020). Livsstilsbehandling av barn og ungdom med alvorlig fedme – resultater etter ett år. Tidsskrift for Den norske legeforening. 11 sider.
  • Vis forfatter(e) (2020). Beyond sleep duration: Sleep timing as a risk factor for childhood obesity. Pediatric Obesity. 11 sider.
  • Vis forfatter(e) (2020). Association between gastrointestinal complaints and psychopathology in patients with anorexia nervosa. International Journal of Eating Disorders. 532-536.
  • Vis forfatter(e) (2017). Severe obesity is a limitation for the use of body mass index standard deviation scores in children and adolescents. Acta Paediatrica. 307-314.
  • Vis forfatter(e) (2016). Study Protocol: A randomized controlled trial evaluating the effect of family-based behavioral treatment of childhood and adolescent obesity–The FABO-study. BMC Public Health. 1-9.
  • Vis forfatter(e) (2016). Effectiveness of enhanced cognitive behavioral therapy (CBT-E) in the treatment of anorexia nervosa: a prospective multidisciplinary study. BMC Psychiatry. 1-14.
  • Vis forfatter(e) (2013). Effect of a family-based cognitive behavioural intervention on body mass index, self-esteem and symptoms of depression in children with obesity (aged 7-13): A randomised waitinglist controlled trial. Obesity Research and Clinical Practice. E116-E128.
  • Vis forfatter(e) (2012). Factors associated with low self-esteem in children with overweight. Obesity Facts. 722-733.
  • Vis forfatter(e) (2011). The relationship between life-style and cardio-metabolic risk indicators in children: the importance of screen time. Acta Paediatrica. 253-259.
  • Vis forfatter(e) (2010). The relationship between school day sleep duration and body mass index in Norwegian children (aged 10-12). International Journal of Pediatric Obesity. 214-220.
  • Vis forfatter(e) (2010). Fedme hos barn og unge - implikasjoner for psykologisk praksis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 23-28.
Fagbok
  • Vis forfatter(e) (2014). Fedme hos barn-Intervensjoner og atferdsendringer i praksis. Kommuneforlaget AS.
Populærvitenskapelig artikkel
  • Vis forfatter(e) (2020). Søvn i behandling av fedme hos barn- Sammenheng mellom søvn og annen livsstilsatferd. Tidsskriftet SØVN.
  • Vis forfatter(e) (2012). Fører lite søvn til overvekt hos barn? SØVN. 14-15.
Kronikk
  • Vis forfatter(e) (2016). Når spising blir sykdom. Bergens Tidende.
  • Vis forfatter(e) (2010). Vi kan hjelpe barn med fedme. Bergens Tidende. 33-33.
  • Vis forfatter(e) (2003). Forskningens forgubbing. Bergens Tidende. 27.
Brev til redaktøren
  • Vis forfatter(e) (2018). Implementation of enhanced cognitive behaviour therapy (CBT-E) for adults with anorexia nervosa in an outpatient eating disorder unit at a public hospital. Journal of Eating Disorders. 8 sider.
Doktorgradsavhandling
  • Vis forfatter(e) (2012). Childhood overweight – characteristics and treatment. Psychological perspectives.
Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel
  • Vis forfatter(e) (2021). Drama og livsmestring. 19 sider.
Sammendrag/abstract
  • Vis forfatter(e) (2022). Sleep habits in patients with anorexia nervosa assessed in their natural environment. Sleep Medicine. S1-S301.
  • Vis forfatter(e) (2021). Late Sleep Timing, and Less Organized Sport are Related to Lower Physical Activity Levels in Children and Adolescents with Severe Obesity. Annals of Nutrition and Metabolism. 14-14.
  • Vis forfatter(e) (2018). Is outpatient cognitive behavior therapy (CBT-E) for eating disoreders a suitable treatment method for adults with severe Anorexia Nervosa? European psychiatry. 421-421.
  • Vis forfatter(e) (2017). Lifestyle treatment of children and adolescents with obesity in Bergen, Norway: Impact of follow-up frequency and self-monitoring during the first year. Obesity Facts. 240-240.
  • Vis forfatter(e) (2017). Family-based behavioural treatment for childhood and adolescent obesity: Are parenting practices and parental cohabitation associated with pre-post changes in BMI Standard Deviation Score (BMI-SDS) during treatment? Acta Paediatrica. 19-33.
  • Vis forfatter(e) (2017). Disordered Eating in Children and Adolescents with Severe Obesity: Pre-post Changes During Family-Based Behavioural Treatment for Obesity. Acta Paediatrica. 34-40.
  • Vis forfatter(e) (2016). Effectiveness of Enhanced Cognitive Behavioral Therapy (CBT-E) in the treatment of anorexia nervosa–A prospective multidisciplinary study. European psychiatry.
  • Vis forfatter(e) (2016). Cognitive functioning in patients suffering from anorexia nervosa: A longitudinal study. European psychiatry.
  • Vis forfatter(e) (2015). Mental health problems as predictors of weight change from adolescence to young adulthood, 11 years follow-up. The HUNT-study Norway. Acta Paediatrica. 10-10.
  • Vis forfatter(e) (2015). Family-based behavioural treatment of obesity-The FABO-study. Acta Paediatrica. 22-22.
  • Vis forfatter(e) (2015). A polysomnographic comparison of sleep in children with obesity and normal weight. Acta Paediatrica. 13-13.
  • Vis forfatter(e) (2008). The relationship between sleep duration and body mass index in Norwegian children (age 10-12). International Journal of Obesity. S192-S192.
  • Vis forfatter(e) (2008). Effects of a manualized cognitive behavioral treatment for childhood obesity. International Journal of Psychology (IJP). 693-693.
Poster
  • Vis forfatter(e) (2022). Therapist responsiveness to ambivalence in eating disorder (ED) treatment- A qualitative study of therapist perspectives.
  • Vis forfatter(e) (2022). Sleep habits in patients with anorexia nervosa assessed in their natural environment.
  • Vis forfatter(e) (2021). Exploring life coping skills through drama, theatre and storytelling – a qualitative study of high school students experience with participation in a preventive mental health intervention .
  • Vis forfatter(e) (2021). Barriers experienced in Family-based cognitive behavioural treatment of childhood obesity and pre-mature drop-out from treatment.
  • Vis forfatter(e) (2019). The challenge of keeping it off, a descriptive systematic review of high-quality, follow-up studies of obesity treatments. .
  • Vis forfatter(e) (2018). Beyond Sleep Duration:Sleep Timing as a Risk Factor for Childhood Obesity. .
  • Vis forfatter(e) (2016). Treatment of Anorexia Nervosa Using Cognitive Behavior Therapy for Eating Disorders; Changes in BMI.
  • Vis forfatter(e) (2015). Two years obesity intervention program in children and adolescents: The importance of age at enrollement.
  • Vis forfatter(e) (2015). Family-based behavioral treatment of obesity-the FABO study.
  • Vis forfatter(e) (2015). FABO-studien.Familiebasert kognitiv atferdsbehandling for barn og unge med fedme.
  • Vis forfatter(e) (2015). Correlations between anthropometric measures and cardiometabolic risk factors in morbid obese children: are measures of sitting height useful?
  • Vis forfatter(e) (2015). Changes in body mass index (BMI) standard deviation score (sds)during one-year outpatient obesity intervention program in children and adolescents.
  • Vis forfatter(e) (2014). Factors associated with low domain spesific self-esteem in children with overweight.
  • Vis forfatter(e) (2010). Effects of a manualized cognitive behavioral treatment for childhood obesity.
  • Vis forfatter(e) (2009). Effects of a Manualized Cognitive Behavioral Treatment for Childhood Obesity (age 8-12).
  • Vis forfatter(e) (2008). The relationship between sleep duration and body mass index in Norwegian children (age 10-12).
  • Vis forfatter(e) (2008). Effects of a manualized cognitive behavioral treatment for childhood obesity.
  • Vis forfatter(e) (2004). Conners' CPT and symptoms of ADHD.
Vitenskapelig oversiktsartikkel/review
  • Vis forfatter(e) (2019). The challenge of keeping it off, a descriptive systematic review of high-quality, follow-up studies of obesity treatments. . Obesity Reviews. 1-15.
  • Vis forfatter(e) (2008). Behandling av fedme hos barn og unge. Pediatrisk Endokrinologi. 64-69.
Faglig kapittel
  • Vis forfatter(e) (2022). How may cognitive behavioural therapy help individuals with eating difficulties? 285-293. I:
    • Vis forfatter(e) (2022). The Practical Handbook of Eating Difficulties. Pavilion Publishing.

Se fullstendig oversikt over publikasjoner i CRIStin.

eBATTLE Obesity- studien

eBATTLE obesity studien er en multisenter RCT som undersøker effekten av medikamentet semaglutide i behandling av alvorlig fedme hos ungsom i alderen 12-18 år. Det er en 60-ukers prospektiv pragmatisk klinisk studie som består av to faser. Fase 1 er en single-arm feasability studie av en lavkalori intervensjon (eLED) over 8 uker. Den andre fasen av studien som starter rett etter eLED er en 52-uker RCT, to armet, dobbelt blindet multiseneter studies som sammenligner semaglutide versus plasebo, som tillegg til en familiebasert kognitiv atferdsterapi mot fedme (25 sessions; E-BT) hovedsaklig gjennomført ved telehelse. 220 ungdommer med alvorlig fedme vil bli rekruttert til første del av studien, og 150 til RCT'en.

Varighet: 2023-

REK-nummer: EU CT NR: 2023-506289-29-00

Finansiering: Studien er finansiert gjennom programmet KlinBeForsk

Samarbeidspartnere: Studien ledes og ko-ordineres fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold (PI: Professor Jøran Hjælmseth), men inkluderer de spesialiserte enhetene for fedmebehandling av barn og ungdom i alle helseregionene i Norge. Avdeling for digital helseforskning, Oslo Universitetssykehus. Internasjonale samarbeidspartnere fra University of Queensland, Karolinska Institutet i Stockholm og University of Washington St. Louis. 

Rolle i prosjektet: Med i styringsgruppen, leder for arbeidspakke (E-BT), opplæring av helsepersonell i alle helseregioner, mentor for postdoktor i prosjektet, utvikling av innhold til app som støtteverktøy til E-bt sammen med avdeling for digital helseforskning, OUS.

FABO-studien: En randomisert kontrollert studie som evaluerer effekten av familiebasert atferdsterapi mot fedme hos barn og ungdom: Hovedmålsetningen med FABO-studien er å evaluere effekten av familiebasert atferdsterapi, utviklet for arbeid med livsstilsendringer i familier og deres nettverk med sikte på vektreduksjon, sammenlignet med standard behandling mot fedme hos barn og unge i en vanlig klinisk setting i Norge. Studien undersøker også søvn, fysisk aktivitet, psykisk helse, selvbilde og forstyrret spiseatferd hos barn og ungdom med alvorlig fedme. https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-016-3755-9

Samarbeid: Studien er et samarbeidsprojekt mellom Universitetet i Bergen, Poliklinikk for overvekt ved Haukeland Universitetssykehus og Washington University, St. Louis, og Department of Psychiatry, University of Pittsburgh. (PI: Professor Petur Juliusson).

Rolle: Co-PI, forsker og hovedveileder for PhD-kandidat i prosjektet. Link til avhandling:https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3057906

REK-nummer: 8109

Varighet: 2014-2029

Studien er finansiert av Helse Vest, Universitetet i Bergen og Norsk kompetansetjeneste for søvnsykdommer (sovno).

EDIT-collaboration. Internasjonalt forskningssamarbeid om spiseforstyrrelser ved fedmebehandling

https://www.editcollaboration.com/

The EDIT Collaboration er et samarbeid mellom forskere, klinikere og brukere med mål om å forbedre behandling for personer med fedme og spiseforstyrrelser. Det er en mangel på kunnskap om hvilke faktorer i ulike intervensjoner i behandling av fedme som kan øke eller minske risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser. Det samme gjelder individuelle karateristika som kan påvirke risikoen for utvikling av spiseforstyrrelser under og etter fedmebehandling. Ved å gjøre meta-analyser der data fra livsstilsbehandlinger mot fedme fra hele verden slås sammen prøver denne studien å besvare disse målsetningene: 1) Å identifisere karakteristika ved ungdom og voksne med fedme som er assosiert med økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser under og etter fedmebehandling 2) Å dekonstruere atferdsbehandlinger rettet mot fedme og undersøke om delkomponenter og strategier i behandlingene øker eller reduserer risikoen for utvikling av spiseforstyrrelser 

Samarbeidspartnere: Prosjektet ledes av Hiba Jebeile ved University of Sydney, men er at samarbeid mellom forskere fra hele verden.

Rolle: Bidrar med data fra FABO-studien til meta-analysene, innspill til design og protokoll, sitter i spesialistgruppe som undersøker restriksjon som risikofaktor for utvikling av spiseforstyrrelse

Kognitiv adferdsterapi og emosjonsfokusert terapi for depresjon. En randomisert klinisk studie: I denne studien ønsker vi å sammenligne effekten av to behandlingstilnærminger som er utbredt i offentlig og privat psykisk helsevern i Norge, Kognitiv atferdsterapi (KAT) og Emosjonsfokusert terapi (EFT). Sammenligningen vil gjøres gjennom en randomisert kontrollert studie. Hovedmålsetningen vil være å undersøke om behandlingsmetoden EFT har tilsvarende effekt på behandlingen av depresjon som KAT. Det er behov for mer kunnskap om hva som virker for hvem i psykologisk behandling av depresjon. Vi mangler vitenskapelig kunnskap om hva som kjennetegner behandlingsforløp som har godt og dårlig utfall. Økt kunnskap om hvem som profitterer på hva, kan bidra til bedre selektering av hvilke pasienter som bør få tilbud om ulike behandlingstilnærminger, og på den måten kunne bidra til økt kostnadseffektivitet og bedre prioritering innenfor psykisk helsevern. I denne studien ønsker vi å undersøke hva som kjennetegner prosesser som gir tilfredsstillende og mindre tilfredsstillende utfall innad og på tvers av betingelsene. I den studien vil vi undersøke behandlingseffekt, pasienterfaringer og endringsprosesser for pasienter med moderat depresjon som deltar i tiltaket "Arbeidsrettet behandling". Tiltaket er et korttids behandlingstilbud i regi av offentlig psykisk helsevern og er rettet mot personer med depresjon og angst som opplever reduksjon i arbeidsevne. Vi vil innhente kvantitative data i form av selvrapport og analyser av videoopptak av terapiforløp. I tillegg vil vi innhente kvalitative data i form av intervjuer hvor vi kartlegger brukererfaringer hos de involverte pasientene. 

Varighet: 2020-2030

REK-nummer: 180904

Finansieringskilder: Norsk forskningsråd, Institutt for psykologisk rådgivning (IPR) og Helse Bergen

Samarbeidspartnere: Institutt for psykologisk rådgiving (IPR). (PI: PhD. Jan Reidar Stiegler)

Rolle: Medlem i styringsgruppen, forsker

 

Faktorer som påvirker behandling og frafall fra spiseforstyrrelsesbehandling i spesialisthelsetjenesten

 Ved spiseforstyrrelser er det ofte en stor ambivalens og mye angst knyttet til å gjennomføre behandling. Det er en av de psykiske lidelsene som har høyest frafall fra behandling og der mange går lenge ubehandlet. Formålet med denne studien er å produsere kunnskap som kan hjelpe oss å forstå mer om frafall fra behandling for spiseforstyrrelser og å hjelpe å utvikle behandlingstilbudet slik at flere med spiseforstyrrelser får god hjelp. Studien består av flere deler, for å få utforske perspektivet til de sentrale aktørene i behandling av spiseforstyrrelser – pasient, behandler og fastlege. Det vil gjennomføres fokusgruppeintervju med behandlere og fastleger, individuelle intervju med personer som har valgt å avslutte behandling for spiseforstyrrelse før denne var fullført. Pasienter og fastleger vil i tillegg bli invitert til å fylle ut en anonym survey. Data fra det regionale registeret for behandling av spiseforstyrrelser vil også analyseres for å se på hvilke faktorer som predikerer frafall fra behandling, slik som samsykelighet, varighet av spiseforstyrrelsen, alvorlighetsgrad av sykdom og nettverk.

Varighet: 2020-2031

REK-nummer: ​55304

Samarbeidspartnere: Prosjektet gjennomføres av Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og Avdeling for spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus i samarbeid med Rådgivning om spiseforstyrrelser Bergen, Allmennmedisinsk forskningsenhet ved NORCE og DPS-er i bergensområdet.

Finansiering: Studien er finansiert av Universitetet i Bergen og Helse Bergen via dobbelkompetanse (DK) PhD-stipend

Rolle: Prosjektleder (PI) og hovedveileder for PhD-kandidat i prosjektet

Mindfulness og spiseforstyrrelser

Prosjektet undersøker deltakernes erfaringer med, og effekter av, en mindfulness-basert lavterskel intervensjon mot spiseforstyrrelser. Målsetting er å undersøke om endringer i problematisk spising, hadde sammenheng med deltakernes endringer i selv-medfølelse fra uke til uke. Vi ønsker også å lære mer om hvordan det er å leve med, og håndtere, et problematisk forhold til mat over tid, gjennom samtale med deltakerne fire år etter. Prosjektet danner grunnlaget for en doktorgrad for PhD stipendiat Anders Ohnstad, UiB. 

Varighet: 2022-2030

REK-nummer: 353216

Samarbeidspartnere: Rådgiving om spiseforstyrrelser (brukeroganisasjon), Modum Bad, (PI: Førsteamanuensis Ingrid Dundas).

Finansiering: Universitetet i Bergen

Rolle: Forsker, bi-veileder PhD-kandidat

 

Fedme og overspisingslidelse: Prevalens, diagnostikk og klinikk

Det finnes lite kunnskap om forekomsten av spiseforstyrrelser hos pasienter som søker behandling for alvorlig overvekt, samt hvilke screeningverktøy for spiseforstyrrelser som fungerer best for denne gruppen. Prosjektet vil kartlegge spiseforstyrrelsessymptomer og symptomer på angst og depresjon hos omlag 200 pasienter med alvorlig overvekt som er henvist til behandling for alvorlig fedme ved Haukeland sykehus. Pasientene vil gjennomgå kartlegging med et bredt spekter av spørreskjema som tar for seg ulike typer spiseforstyrrelsessymptomer og forstyrret spiseatferd som er vanlig ved høy vekt, samt et omfattende standardisert klinisk diagnostisk intervju (Eating Disorder Examination Interview). Målsetningen med prosjektet er å undersøke forekomsten av spiseforstyrrelser hos voksne som søker behandling for alvorlig overvekt, samt sammenligne resultatene fra de ulike kartleggingsinstrumentene for spiseforstyrrelser med resultatene fra de kliniske diagnostiske intervjuene.

REK-nummer: 634874

Varighet: 2023-

Finansiering: Studien er finansiert av Stiftelsen Dam og Helse Bergen

Samarbeid: Studien er et samarbeid mellom Poliklinikk for overvekt, Haukeland Universitetssjukehus, Universitetet i Bergen og Rådgiving om spiseforstyrrelser. (PI: Overlege Pål Methlie)

Rolle: Del av styringsgruppen, bi-veileder for PhD-kandidat, forsker

 

Kognitiv atferdsterapi mot spiseforstyrrelser (CBT-E) i behandling av anorexia nervosa (AN): en prospektiv multidisiplinær studie: Studien har som hovedmålsetning å evaluere effekten av poliklinisk CBT-E i behandling av pasienter med anorexia nervosa (alder>16) ved Seksjon for spiseforstyrrelser, Avdeling for psykosomatisk medisin ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, Norge. Studien har et longitudinelt design med fem hovedmålepunkter: før behandling, ved 3 måneder, ved avslutning av behandling, 20 uker etter behandling og 12 måneder etter behandling. Utfallsmål er spiseforstyrrelsespatologi, BMI, bentetthet, andre symptomer på psykiske lidelser, livskvalitet og videre endringer i blodprøvemål på kalium, venøsbase, østradiol og FSH. Det samles også biologiske prøver i biobank, med sikte på  anayser av tarmflora og genetiske variabler. Delstudier fokuserer på terapeutisk allianse i behandling av spiseforstyrrelser og overdreven/tvangspreget trening ved AN. En kontrollgruppe uten spiseforstyrrelser vil også bli rekruttert. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5053175/

Varighet: 2015-2026

REK-nummer 2328

Samarbeid: Studien er et samarbeid mellom Regional avdeling for spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus, Universitetet i Bergen og har internasjonale samarbeidspartnere ved Oxford University og Department of Eating and weight disorders at Villa Garda, Verona, Italia. (PI: Overlege Ute Kessler)

Finansiering: Studien er finansiert av Helse Vest og Norsk kompetansetjeneste for søvnsykdommer (sovno) 

Rolle: Co-PI, forsker 

Hvordan forstår voksne med alvorlig overvekt sin egen vektutvikling fra barndom til nåtid? En kvalitativ studie: Formålet med studien er å undersøke hvordan personer med alvorlig overvekt selv erfarer og forklarer sin overvektsutvikling fra barndom til nåtid. Slik kunnskap er viktig både for å øke forståelsen av hvordan fedme utvikles, i forbedring av behandlingstilbud og i møte med den enkelte bruker med alvorlig overvekt i helsetjenestene. 10 personer med alvorlig overvekt (KMI over 35) er rekruttert til studien via informasjon til brukerorganisasjoner og behandlingssteder for alvorlig overvekt. Kvalitative dybdeintervju er gjennomført med informantene og transkriberte intervjudata vil bli analysert ved hjelp av tematisk analyse. Kvalitative dybdeintervju er valgt som metode fordi vi ønsker å vite mer om er informantenes egen opplevelse og forståelse av hvordan og hvorfor overvekten deres har utviklet seg. Målet er dybdeforståelse av fenomenene.

Studieperiode: 2019-2027

REK-nummer: 47767

Rolle: Prosjektleder, (PI) forsker

 

 

 

PhD og spesialist i klinisk psykologi med fordypningsfelt barn og unge. Spesialisering i emosjonsfokusert behandling. Hovedkompetanse er innen emosjonsfokusert terapi, kognitiv atferdsterapi og familiebasert behandling, samt behandling av spiseforstyrrelser og fedme.