Hjem
Det psykologiske fakultet

Flere får ta gradsgivende studier

Det psykologiske fakultet vil gi flere av sine årsstudenter mulighet til å ta gradsgivende studier ved fakultetet. I 2012 åpner fakultetet for internt suppleringsopptak til to bachelorgrader og endrer opptaksordningen til profesjonsstudiet i psykologi.

Hovedinnhold

Universitetet har vedtatt å ha ett årlig opptak til profesjonsstudiet i psykologi, i stedet for ett opptak per semester. Fakultetet tar da opp 82 studenter, hvorav 41 har studiestart i august og 41 har studiestart i januar 2013. Studentene kan selv prioritere om de ønsker studiestart høst eller vår.

Dekan Jarle Eid legger ikke skjul på at endringen dels gjøres for å unngå en lignende situasjon som fakultetet opplevde for et år siden, da de måtte gjennomføre loddtrekning blant A-kandidatene som søkte opptak til studiet.

Mer forutsigbar opptaksprosess

- De som søker lokalt opptak nå 15. april og kommer inn på psykologprogrammet i Bergen, vil i juli vite om de har studiestart høsten 2012 eller våren 2013. Fakultetet vil etablere en suppleringsliste for denne opptaksrunden der de som ikke kommer inn, men er veldig nære, med større sikkerhet kan vite hvor de står i forhold til opptak dersom noen skulle trekke seg. Opptaket blir med dette mer oversiktlig for søkerne, forteller Jarle Eid.

En annen grunn for å gå over til årlig opptak er samkjøring med andre studiesteder i Norge som tilbyr det samme studiet.

- Nå får studenter som søker opptak flere steder enn ved UiB vite resultatene av alle opptakene samtidig, påpeker studiesjef Frode Randal.

Åpner for intern overgang til bachelor

En annen sentral endring er at fakultetet for første gang åpner for lokalt suppleringsopptak til 2. året på de to bachelorgradene i psykologi i 2012. HF, SV og mat.nat.-fakultetet har hatt ordninger for intern overgang i flere år, og nå følger Det psykologiske fakultet etter.

- Vi har hatt 500 plasser på årsstudiet, men kun 82 plasser på psykolog-programmet. Vi så at det var uheldig at over 400 studenter ikke hadde tilbud om videre studier. Dessuten har vi også sett at vi, på grunn av studentmobilitet, har hatt ledig kapasitet på de to bachelorprogrammene vi har i henholdsvis generell psykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi, forteller Jarle Eid.

- Nå gir vi studentene muligheten til å velge lurt og gå over til et gradsgivende studieprogram etter årsstudiet, selv om de ikke kommer inn på psykolog-programmet. Og med en bachelorgrad kan de søke på en rekke master-programmer, både i Norge og Europa. Ny muligheter åpner seg for dem, slår Eid fast.

Psykologisk fakultet – mulighetenes fakultet

Studiesjef Frode Randal er opptatt av å synliggjøre overfor studentene at Det psykologiske fakultet er et breddefakultet.

- Vi har flere studieprogrammer enn profesjonsstudiet i psykologi. Vi har blant annet masterprogrammer i arbeids- og organisasjonspsykologi, logopedi, helse-fremmende arbeid og barnevern. En ny mastergrad innen psykologi er under utredning. Dessuten tilbyr vi psykologi som ettfagsmodell i lærerutdanningen. Alle disse studieløpene er reelle veier å gå for studenter som nå tar årsstudium i psykologi. Vi vil gjerne vise dem at Det psykologiske fakultet er mulighetenes fakultet, forteller Randal.

- Og for de studentene som ikke vil gi opp drømmen om profesjonsstudiet, selv om de har gått over til et bachelorprogram, er ikke alt håp ute. Det vil være mulig å ta opp igjen fag for å forbedre karakterer ved siden av bachelorløpet, dersom de ønsker det, føyer Eid til.

Vinn-vinn situasjon

For å sikre at studentene får tilstrekkelig informasjon om endringene og mulig-hetene for videre studier ved fakultetet, arrangerer studieseksjonen ved Det psykologiske fakultet et informasjonsmøte fredag 23. mars. Her møter både studentrepresentanter og fagmiljøene opp for å informere studentene om videre studier.

- Både studentene og fagmiljøene har vært positive til endringene som nå gjennomføres, forteller Jarle Eid.

- Studentene har selv vært med på å foreslå endringene gjennom utvalgene hvor de er representert. Fagmiljøene på sin side ser at flere studenter på bachelor-programmene medfører økte ressurser til undervisning og veiledning. At studentene går over til bachelor vil også kunne bedre studiepoengsproduksjonen, hvilket igjen betyr at fagene styrkes. Det er altså en vinn-vinn situasjon for alle, slår Eid fast.