Hjem
Det psykologiske fakultet

Prosjekt Lykkepromille

Tine Øverseth Blomfeldt er prosjektleder for Lykkepromille, som driver rusmiddelforebyggende arbeid for studenter.

Mitt mål er å øke helse, men hva helse er, det må studentene selv få definere.

Tine har tatt en bachelorgrad i folkehelse og helsefremmende arbeid ved Det psykologiske fakultet. Hun brukte elimineringsmetoden for å velge studieprogram.

- Jeg har aldri hatt en klar plan for hva jeg skal bruke livet mitt til, veien er blitt til mens jeg har gått. Det eneste jeg visste var at jeg ville studere, og jeg visste at jeg ville studere ved Universitetet i Bergen. Heldigvis brukte jeg mye tid på å lese beskrivelsen av både studiet og fagene som inngikk i det. Så da jeg begynte på studieprogrammet, skjønte jeg fort at jeg hadde valgt helt rett.

Fra bachelor til prosjektleder

I studieprogrammet inngikk blant annet emner i helsepsykologi, motivasjonspsykologi, folkehelse og helseøkonomi. Tine var i tillegg aktiv i studentpolitikken under studiene, og var blant annet leder for Studentparlamentet. Da hun skulle fullføre bachelorgraden, åpnet det seg en mulighet hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), der hun kunne kombinere engasjementet for studentene med det faglige interessefeltet. SiB skulle starte opp et prosjekt om studenter og alkoholbruk, finansiert av Helsedirektoratet. Tine fikk jobben som prosjektleder for Prosjekt Lykkepromille.

- Målet i Prosjekt Lykkepromille er å redusere de negative konsekvensene alkohol kan ha for enkeltstudenter og studentmiljøet i Bergen. Jeg jobber for, med og gjennom studentmiljøet for å endre alkoholkulturen. Det gjør jeg gjennom samarbeid med studentorganisasjoner og læresteder, med blant annet foredrag, work shops og nettverkssamlinger. Jeg har fått lov til å bygge opp et prosjekt fra bunnen, og ble vist stor tillit når det gjaldt både valg av arbeidsmetoder og arbeidstid.

Forebygging og skaderedusering

På nettsidene til prosjektet står det at Lykkepromille sprer informasjon og kunnskap, oppmuntrer til bevissthet og debatt, og inviterer til samarbeid. Prosjektet er ikke et avholdsprosjekt, men utfordrer studenter til å reflektere over alkoholbruk og -mengde.

- I prosjektet jobber jeg både med forebyggende og skadereduserende tiltak. Jeg ser på meg selv som "helsefremmer" i det daglige arbeidet mitt. Prinsipper som 'empowerment', deltakelse og 'bottom-up' er blitt grunnsteiner i Prosjekt Lykkepromille. Mitt mål er å øke helse, men hva helse er, det må enkeltindivider eller grupper selv få definere. Derfor jobber jeg sammen med studentorganisasjonene for å redusere de negative konsekvensene studentene selv opplever at alkohol har. Ofte betyr det å redusere hvor mye de drikker. Men noen ganger betyr det å akseptere at de selv ikke ønsker å drikke mindre, og heller hjelpe med hvordan vi kan unngå skader og ulykker.

Jobben skal passe til deg, ikke omvendt

Tine fikk en relevant jobb med bachelorgrad, men ønsker å ta mastergrad dersom hun får muligheten til det. Hun mener at engasjementet i studiemiljøet ved siden av studiene spilte en stor rolle da hun ble ansatt i jobben hun har nå. Samtidig er hun opptatt av at hver og en må finne sin balanse mellom studier og fritid, og ikke fokusere for mye på jobbjakten etterpå. 

- Det er viktig at det ikke oppleves som et press å ha verv ved siden av studiene. For noen oppleves det som like meningsfullt med en deltidsjobb, eller å bruke fritiden på aktiviteter som gir energi. Enten det er verv, deltidsjobb eller fritidsinteresser, lærer vi av alt vi gjør. Husk at det er jobben som skal passe til deg, ikke du som skal passe til jobben!

 

Bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmende arbeid hadde opptak siste gang høsten 2014. Det psykologiske fakultet har et masterprogram i helsefremmende arbeid, som tar opp studenter på bakgrunn av for eksempel bachelor i generell psykologi eller bachelor i pedagogikk. Les mer på masterprogrammets nettside, under 'opptak'.