Hjem
Rett, Demokrati og Velferd
Pro Bono

Lovfestet kjærlighet

Endringer i barnevernloven gir barn rett til kjærlighet. Det er unikt i verdenssammenheng.

Bilde av Hege Stein Helland, Ida Juhasz, Amy McEwan-Strand og Lisette Holm.
Foto/ill.:
Centre for Research on Discretion and Paternalism

Hovedinnhold

Stipendiat Hege Stein Helland, stipendiat Ida B. Juhasz og forsker III Amy McEwan-Strand har sammen med Lisette Holm (master i barnevern) skrevet en populærvitenskapelig artikkel som er publisert i Tidsskriftet Norsk Barnevern. 

Artikkelen er basert på resultatene fra et prosjekt der studenter og ansatte ved Centre for Research on Discretion and Paternalism har jobbet frivillig for å undersøke barnefokus i norsk barnevern.

- Mange barn og unge med erfaring fra barnevernet har etterlyst endringer i barnevernet. Blant annet har de ønsket at barn i større grad skal bli lyttet til og tatt på alvor, og et varmere barnevern der man møtes med kjærlighet, forklarer Lisette Holm.

Ulike forståelser

I artikkelen diskuterer forfatterne konsekvensene av at kjærlighet er tatt inn i den reviderte barnevernloven som en etisk bærebjelke for barnevernsansatte. De påpeker at lovendringen vil påvirke mange barn og unge, men at hva lovendringen vil si i praksis foreløpig er uklart.

- Vi har spurt barnevernsarbeiderne om hva de tenker er kjærlighet i barnevernsarbeid. Svarene viser stor variasjon i forståelsen av kjærlighetsbegrepet, forteller Lisette Holm.

- Mange kobler kjærlighet til medmenneskelighet og tilstedeværelse, andre til emosjonell og fysisk nærhet, eller til barns rett til deltakelse og involvering. Samtidig oppgir også mange at det er vanskelig for dem å definere kjærlighet i barnevernsarbeid, supplerer Hege Stein Helland.

Økt refleksjonsnivå

Forskerne kommer ikke med noe fasitsvar på hvordan kjærlighet skal praktiseres i barnevernet.

- Vi tror at et økt refleksjonsnivå rundt dette er et godt utgangspunkt når det norske barnevernssystemet nå skal realisere barnets lovfestede rett til kjærlighet i praksis. Forhåpentligvis kan vår studie være et nyttig utgangspunkt for diskusjoner i barnevernet gjennom å vise frem bredden av oppfatninger, sier Hege Stein Helland.

Artikkelen er tilgjengelig i sin helhet i Tidsskriftet Norsk Barnevern.