Hjem
Rett, Demokrati og Velferd
Frokostmøte

Barneperspektiv i domstolene

Vi kan gjøre mer for å beskytte rettighetene til barn i rettsystemet, hevder eksperter.

Moderator Jenny Krutzinna til venstre og innlederne Nuala Mole, Marit Skivenes og Lise Gro Søreide til høyre.
DISKUSJON: Nuala Mole, Marit Skivenes og Lise Gro Søreide var enige om at mye kan gjøres for å bedre ivareta et barneperspektiv i retten. Til høyre moderator Jenny Krutzinna.
Foto/ill.:
Ane Myklatun Krosness

Hovedinnhold

FNs barnekonvensjon er ratifisert av alle verdens land med unntak av USA, og feiret nylig sitt 30-årsjubileum. Men selv om mye er oppnådd de siste tre tiårene, er det fortsatt en del som gjenstår med å implementere barns rettigheter i alle deler av samfunnet.

Det var bakgrunnen for at Centre for Research on Discretion and Paternalism, i samarbeid med LawTransform, samlet eksperter fra forskjellige fagområder til en panelsamtale for å utforske status for barns rettigheter i domstolene.

Fra foreldreperspektiv til barneperspektiv

Hovedinnleder på arrangementet var Nuala Mole, senioradvokat ved AIRE-senteret i London. Dette er en frivillig organisasjon som jobber med internasjonal menneskerettigher og blant annet har jobbet opp mot Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Mole fokuserte på krav til saksbehandlingen innenfor rettsvesenet, og vektla behovet for at barnet skal være representert i saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Hun tok blant annet til orde for et skifte fra å starte med foreldrenes perspektiv til å ta barnets perspektiv.

Menneskerettighetsadvokaten adresserte blant annet den høprofilerte saken Strand Lobben vs. Norge, hvor Norge ble dømt for brudd på menneskerettighetene i en barnevernssak. Her argumenterte Mole for at feilene hadde blitt begått helt i begynnelsen av saksgangen, noe som etter hennes oppfatning illustrerer viktigheten av å sikre at barn og biologiske foreldre har en reell mulighet for kontakt.

- Det er et problem at biologiske foreldre representerer barnet i disse tilfellene, slik det skjedde i Strand Lobben vs. Norge. I saken A og B vs. Kroatia ba domstolen om separat juridisk representasjon for barnet. Dette var ikke en barnevernssak, men viser behovet for å gjennomgå saksbehandlingsreglene i Strasbourg-domstolen for å garantere at barnet er forsvarlig representert i alle tilfeller.

Behov for uavhengig representasjon

Lise Gro Søreide, tingrettsdommer ved Bergen tingrett, fortalte om barnets stilling i barnevernssaker i det norske rettsystemet.

- Barna og deres rettigheter skal alltid være i sentrum for denne saksgangen, og her har staten en viktig forpliktelse. Det er sentralt å finne ut av hva som er barnets beste, og det innebærer nødvendigvis at barnet må være representert i behandlingen av saken.

Professor Marit Skivenes påpekte at det er tre sentrale spørsmål som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen bør ta tak i så raskt som mulig.

- For det første må spørsmålet om riktig representasjon av barnet i barnevernssaker tas opp, og for det andre hvordan barnets rettigheter blir forstått og implementert av domstolen. For det tredje, mer generelt, er det av enorm betydning å gjennomgå hvordan domstolen og samfunnet for øvrig oppfatter barn og deres stilling i samfunnet og i rettsvesentet.

Mot mer barnesentrisk saksgang

Ekspertene diskuterte også menneskerettighetsdomstolens skille mellom offentlige og privatrettslige saker. Panelet var enige om at retten burde bli mer samstemt, og alltid å sette barnets interesser først, blant annet ved å sikre uavhengig representasjon for alle barn uavhengig av sakstype.

Panelet diskuterte også hvordan man bedre kan sikre barnets beste, behovet for å inkludere barnets perspektiv i saksgangen, og barnets rett til å bli hørt. Her ble forbindelsen mellom artikkel 3 og 12 i barnekonvensjonen understreket, ved at det å ivareta barnets interesser best kan ivaretas gjennom å høre barnet.

Panelet bemerket også hvor viktig det er å fokusere på det aktuelle barnet, samtidig som man tar hensyn til barnets alder og modenhet, noe som vil påvirke i hvilken grad barnet selv kan bidra til saksgangen.