Hjem
Rett, Demokrati og Velferd
Ny artikkel

Dette er avgjørende i vurderinger av adopsjon

Stipendiat Hege Stein Helland har publisert nyskapende forskning om de mest kontroversielle avgjørelsene i barnevernssystemet.

Illustrasjonsfoto av barn i naturen.
Beslutningstakere i barnevernet har et stort rom til å foreta skjønnsmessige vurderinger i adopsjonssaker, sier stipendiat Hege Helland
Foto/ill.:
COLOURBOX

Hovedinnhold

Å vedta adopsjon av et barn uten foreldrenes samtykke er den mest inngripende beslutningen som kan treffes etter norsk barnevernlovgivning. Slike avgjørelser har store konsekvenser for barn og deres foreldre, og adopsjon er av mange derfor ansett som kontroversielt.

Likevel har alle europeiske land juridiske mekanismer som tillater adopsjon uten samtykke, dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Men det er svært liten kunnskap om begrunnelsene som ligger bak disse alvorlige avgjørelsene.

I en artikkel publisert i Children and Youth Services Review, bidrar stipendiat Hege Stein Helland med forskningsbasert kunnskap om hvordan beslutningstakere utøver skjønn i avgjørelser om adopsjon innenfor det norske barnevernet.

Adopsjon i Norge

- Å studere beslutningspraksis på adopsjon i Norge er veldig interessant. Lovverket og politiske reguleringer inneholder få retningslinjer for hvordan man skal definere og forstå prinsippet om barnets beste. Dette betyr at beslutningstakerne får delegert et stort rom for skjønnsmessige vurderinger, sier Helland.

Se videopresentasjon av artikkelen under:

Decisions on Adoption from Care

Produsent:
Anders Mildestveit

Helland presenterte en fiktiv saksbeskrivelse om David, en fire år gammel gutt som hadde bodd i det samme fosterhjemmet siden han var nyfødt. Beskrivelsen ble gitt til tre grupper beslutningstakere: barnevernarbeidere, fagkyndige og fylkesnemndsledere. Totalt var det nærmere 500 deltakere i studien.

Etter å ha lest saksbeskrivelsen ble beslutningstakerne bedt om å vurdere om de ville foreslå adopsjon eller fortsatt plassering i fosterhjem for gutten. De ble også spurt om hvilke spesifikke trekk ved saken som var avgjørende for deres avgjørelse, og om hvilke forhold som måtte være annerledes hvis de skulle endre sin avgjørelse.

Barnesentrert vs. foreldreorientert

Adopsjon var helt klart det foretrukne alternativet i alle tre gruppene. Beslutningstakerne pekte på tre forhold i saken som spesielt viktige for deres valg: barnets tilknytning til fosterfamilien, foreldrenes manglende evne til å endre seg og til å gi tilstrekkelig omsorg, samt barnets alder og lengden på plasseringen i fosterhjem.

Svarene viser at støtten til adopsjon er høy dersom visse forhold er til stede. Men, dersom foreldrene viser positiv endring, og om kvaliteten på samvær er tilstrekkelig eller god, ville det kunne endre avgjørelsen til fordel for fortsatt plassering i fosterhjem.

- Dette er interessant. Begrunnelsene som ble gitt for adopsjon var variert og stort sett barnesentrert. Men det som kunne endre avgjørelsen var altså hovedsakelig foreldreorientert, sier Helland.

Endringspotensiale er utslagsgivende

Helland understreker at beslutningstakernes reaksjon på den fiktive saksbeskrivelsen ikke nødvendigvis vil være representativt for faktisk handling. Svarene antyder likevel at adopsjon forstås som det riktige valget for et barn som har sin tilknytning til fosterforeldre. Men dersom foreldrene viser at de er i stand til å endre seg kan det bli utslagsgivende og tale mot adopsjon.

- Dette indikerer at det finnes et hierarki av normer som legger rammer for den skjønnsmessige anvendelse av loven om adopsjon: barnets tilknytning er en viktig faktor, men avgjørelsen ser ut til å være avhengig av foreldrenes evner til endring og forpliktelse ovenfor barnet, fastslår Helland.

Motstridende krav

Studien konkluderer med at en beslutning om adopsjon til syvende og sist er avhengig av en vekting av to avgjørende normer: retten til biologisk familieliv og retten til et de facto familieliv.

- Dette speiler spenningen mellom vern av familien og barns rettigheter som ofte finnes i barnevernssystemet. Funnene indikerer at beslutningstakere prøver å takle motstridende krav. Og selv om denne studien er gjort i Norge, kan vi nok forvente å finne et lignende mønster også i andre vest-europeiske land, avslutter Helland.

Artikkelen er åpent tilgjengelig gjennom lenken under: