Hjem
Rett, Demokrati og Velferd
Ny artikkel

Aksepterer folk oppdragervold?

Marit Skivenes og Hege Helland er medforfattere av en studie av befolkningens holdninger til oppdragervold i fem europeiske land.

Et barn står foran en hvis murvegg. Barnet holder en bamse beskyttende foran ansiktet sitt. på høyre side ser man skyggen av en voksen som holder på å gestikulere mot barnet.
Til tross for den negative effekten av oppdragervold er bruken utbredt globalt.
Foto/ill.:
COLOURBOX

Main content

Selv om stadig flere land forbyr i dag fysisk straff av barn, er det et globalt problem at barn utsettes for oppdragervold.

Dette til tross for kunnskapen om den negative effekten det har på barn. Det er godt dokumentert at fysisk avstraffelse av barn kan føre til fysiske, psykologiske og kognitive problemer.

Befolkningen i fem land

En ny artikkel publisert i tidsskriftet Children and Youth Services Review, sammenlignes befolkningens holdninger til oppdragervold og om de mener det skal rapporters til barnevernet. Studien er basert på representative utvalg av befolkningen i Østerrike, Estland, Irland, Norge og Spania.

- Forskningslitteraturen skiller mellom ulike typer oppdragervold. Vi laget en sak med et barn som straffes med ørefiker og klaps på baken og som forteller dette til en lærer.  Gitt dette scenariet som er likt for alle vi spør i de fem landene, så undersøker vi befolkningens holdninger og om de mener at det bør rapportere til barnevernet, forklarer stipendiat Hege Stein Helland.

Forskjeller på tvers av land

Funnene viser at et flertall av innbyggerne, i alle land, ikke godtar fysisk avstraffelse. Det var likevel betydelige forskjeller mellom landene. I Norge var det flest som avviste oppdragervold, etterfulgt av Østerrike, Estland, Irland og Spania. Imidlertid var det bare små forskjeller mellom landene i holdningene til å rapportere videre til barnevernet.

Et overraskende funn er uoverensstemmelser mellom holdningene til oppdragervold og holdningene til å rapportere det til barnevernet. Nesten en tredjedel av individer som avviser oppdragervold ville ikke rapportere det, mens en fjerdedel av de som godtok oppdragervold ville likevel rapportere det.

- Det er flere måter å tolke dette på, sier professor Marit Skivenes. For de som ikke vil rapportere til barnevernet selv om de mener oppdragervold er uakseptabelt, så kan det være et uttrykk for mistillit til barnevernsystemet. Det kan også være at de mener saken ikke er alvorlig nok til å involvere barnevernet. For de som mener oppdragervold er akseptabelt, men mener læreren skal melde saken til barnevernet, så kan det skyldes at de har kjennskap til plikten lærere har om å rapportere vold mot barn til myndighetene. Det kan også det er et uttrykk for støtte til landets lover, selv om de personlig er uenige i loven.

Anerkjennelse av barns rettigheter

Forfatterne betegner det som positivt at majoriteten av innbyggerne i de fem landene ikke aksepterer fysisk avstraffelse av barn.

- Vi mener funnene våre føyer seg inn i utviklingen av en økende barnesentrisme og anerkjennelse av barns rettigheter i samfunnet, noe som blir lagt til rette for gjennom lovgivning som forbyr oppdragervold, konkluderer Skivenes.

Artikkelen er åpent tilgjengelig gjennom lenken under: