Hjem
Realfag – et smart sted å begynne
      
                    
      
#RealfagUiB

— Realfag er mye mer praktisk enn jeg trodde

Karen, Georg og Medhusja hadde aldri trodd at realfag skulle ta dem langt til havs og inn i et fiskehode. Den praktiske delen av undervisningen på Universitetet i Bergen skaper opplevelser og unik læring, utover det de henter fra lesesalen.

Student på kjemilab
Foto/ill.:
Maren Bjotveit

Teorien blir lettere, når den kan prøves ut i praksis

Karen (23 år) er på førsteåret av en mastergrad i marin biologi. Hun har nettopp vært ute på tokt.

Bilde av kvinne på båt som holder en fisk mens hun smiler til kamera
Foto/ill.:
Karen Rosland

– Hva er det morsomste med å være på tokt?

Det må helt klart være alle dyrene vi får se. Alt fra fisk man aldri har sett før fra 1000 meters dyp, til hval og fugler. Det er også utrolig mye god mat på tokt!

– Hva er de viktigste arbeidsoppgavene studenter gjør på tokt?

Den største arbeidsoppgaven vi har er å prosessere fangsten. Hvilke målinger man gjør på fangsten avhenger av hva man prøver å finne ut av. Arbeidsoppgavene kan varier fra å måle lengde og vekt på fisk, bestemme kjønn eller alder, eller å ta DNA-prøver av bestemte fisk. Vi tar også lys-målinger i vannsøylen etter hver trål, som vi skal bruke senere når vi analyserer all dataen.

– Hvorfor er det nyttig for studenter å være på tokt?

Det er en super mulighet til å finne ut om det å jobbe på båt er noe for deg. Dersom man har et ønske om å jobbe på båt etter utdanningen, er det greit å vite om man blir veldig sjøsyk eller ikke. Jeg tror også det er en veldig god erfaring å ha når man skal søke jobb senere.

Solnedgang sett fra vindu på båt
Foto/ill.:
Karen Rosland

– Er det noen spesielle regler på tokt?

Det er ikke lov å si ordet «hest», ha med seg paraply eller plystre. Hester fraktet døde mennesker i gamle dager, og den skjebnen tar man ikke med seg på tokt. Paraplyen handler om at det blir dårlig vær. Og å plystre på båt betyr at du plystrer på uvær.

– Hvilke fordeler får studenter som tar en utdanning som både er teoretisk og praktisk?

Det er lettere å komme gjennom det teoretiske, når vi får brukt det vi lærer i praksis. Det er mye enklere å lære om de ulike artene når du får se og kjenne på de i virkeligheten. Du får også testet ut om det praktiske funker for deg før du skal søke jobber, og jeg tror det er en stor fordel å ha praktisk erfaring på CVen når du søker jobb.

Satte fyr på et avtrekkskap

Medhusja (23 år) er på førsteåret av en mastergrad i nanotoksikologi. Etter en bachelorgrad i nanoteknologi har Medhusja mye erfaring fra laben.

Kvinne i labfrakk og munnbind utfører eksperiment
Foto/ill.:
Medhusja Nalliah

–  Hva gjør man på laben?

På lab utfører vi eksperimenter og forsøk i en kontrollert setting for å se om en hypotese stemmer eller ikke.

–  Hvorfor er det viktig at man er på lab i en nanoteknologiutdanning?

Det som er sykt kult med nanoteknologi er at ting vi tidligere ikke har kunnet forklare, nå kan forklares fordi vi har instrumenter som er tilegnet nanoskala. Nanoteknologi går ut på å lære om egenskapene ulike ting har, når de er mellom 1-100 nanometer (en nanometer er en milliarddels meter), og utnytte disse egenskapene til å lage materialer som kan brukes i hverdagen eller til å løse de store utfordringene vi står ovenfor, f.eks. hvordan vi kan effektivisere kreftbehandling eller lage selvrensende klær.

–  Hva lærer du på lab, som du ikke lærer i bøker eller på forelesning?

Jeg lærer å se sammenhengen og det store bildet. I nanoteknologi fokuserer vi så mye på det bittesmå at det er fort gjort å glemme hvordan det vil være på makronivå. Når jeg har hatt lab, har det også vært enklere å forstå det jeg lærer i forelesning, fordi jeg har et visuelt bilde av hva teorien vi har lært betyr i praksis.

Nanopartikler i fire glass merket A, B, C og D
Foto/ill.:
Hansine Olsen

–   Hva slags eksperimenter gjør dere på lab?

Alt fra å lage partikler og krystaller til å finne ut av hvilke stoffer vi får utdelt av underviserne. Vi har blant annet sett på hvor mye lys stoffet absorberer, og hva kokepunktet til stoffet er.

–   Hva er det morsomste du har opplevd på lab?

Det er egentlig bare litt flaut, men jeg og labpartneren min hadde begge flekker fra en kjemikalie på labfrakkene våre, og ingen av oss hadde sølt noe som helst. Det er fortsatt et mysterium hvor det kom fra.

–   Hva er det mest spennende eksperimentet?

Det er å lage ferrofluid. Ferrofluid er en væske som inneholder magnetiske nanopartikler. Når du holder en magnet under væsken, vil den danne «spikes» - det er veldig kult! Ferrofluid ble oppfunnet av NASA for å lage flytende rakettbrensel, som trekkes mot et pumpeinntak, ved behov for mer brensel når man er i vektløs tilstand.

Bilde av ferrofluid
Foto/ill.:
Hansine Olsen

–  Har du gjort noen tabber på lab?

Ja! En gang glemte jeg å balansere sentrifugen når jeg skulle bruke den, jeg har også glemt å blande en blanding godt nok. Det førte til at utbyttet av blandingen ble veldig lite i forhold til hva det skulle være. Jeg har også satt fyr på et avtrekkskap en gang. Du lærer heldigvis av tabbene du gjør, og jeg har ikke satt fyr på avtrekkskapet igjen.

–  Hvilke regler må man følge på lab?

Alle laber har egne HMS-kurs og regler. Det er blant annet spesielle rekkefølger man må gjøre ting i. Du må også alltid være beskyttet på lab med labfrakk, vernebriller, hansker og ha håret i strikk. Når vi jobber med materiale i nanoskala er det ekstra viktig å beskytte oss selv, fordi vi enda ikke vet hvor farlig nanomateriale er. Ofte må vi beskytte selve prøven mot oss. Da må vi være i spesielle «clean rooms» for å ikke kontaminere prøven.

–  Hva kan være farlig på lab?

Kjemikaliene du bruker kan være farlig, f.eks. etsende syre, stoffer som er kreftfremkallende og toksiske stoffer. Siden nanopartikler er så små og kan være toksiske, er det ekstraordinære regler om hvordan vi skal håndtere nanopartikler i eksperimenter og som avfallsstoff. Det hender også at kjemikaliene ikke i seg selv er farlige, men de spesifikke reaksjonene vi skaper, kan være det.

–  Hvilke fordeler får studenter som tar en utdanning som både er teoretisk og praktisk?

Utdanning som kombinerer praktisk og teoretisk undervisning er viktig. Det gir studenter et innblikk i hvordan deres hverdag vil se ut etter endt utdanning. I tillegg vil vi ha et forsprang i den forstand at vi vet noenlunde hva arbeidsoppgavene kan være når vi starter i jobb.

I hodet på fisken

Georg (21 år) studerer fiskehelse på tredjeåret. Når han er ferdig utdannet, blir han veterinær for fisk.

Mann med kort hår og briller ser i kamera
Foto/ill.:
Georg Hollevik

–  Hva gjør du på laben?

Denne høsten har vi lab i histopatologi, som er læren om forandringer i vev ved sykdom eller skade. Til nå har vi for det meste studert preparater av forskjellig vev.

–  Hva lærer du på lab, som du ikke lærer i bøker eller på forelesning?

I forelesning og i bøkene får du ofte bare et skjematisk bilde av hvordan histologien til fisker er, mens på lab lærer vi hvordan disse strukturene faktisk ser ut og hvordan det kan variere etter kvaliteten på prøven.

Flyvefisk i hånden på en student
Foto/ill.:
Karen Rosland

– Er du spesielt glad i fisk?

Jeg kan bekrefte at jeg sikkert er over gjennomsnittet glad i fisk!

– Hva er det gøyeste du har opplevd på lab?

Det må være den gangen vi skulle finne alle knoklene i fiskehodet. Det høres kanskje litt rart ut, men det var utrolig interessant å se hvordan fiskehodet var bygd opp av knokler.

–  Hvilke fordeler får studenter som tar en utdanning som både er teoretisk og praktisk?

Det er ganske åpenbart at en kombinasjon av teori og praksis styrker læringen og forståelsen av faget og yrket. Når du må bruke den teoretiske kunnskapen din til å løse praktiske oppgaver får du et helt annet perspektiv, og du husker teorien mye bedre!

LES OGSÅ: – Vi kan gjøre noe med miljøproblemene plast skaper