Hjem
Rektoratet

Takknemlig for Mohn-millioner

Innlegg fra rektor Sigmund Grønmo, publisert 14. November 2012.

Hovedinnhold

"Rektor har aldri sagt nei takk til gaver fra Trond Mohn, men har i alle sammenhenger uttrykt stor takknemlighet for disse," skrev jeg i På Høyden 2. november.

"Takker nei til Mohn-millioner," skriver redaktøren for På Høyden som overskrift på et oppslag i sitt organ 13. november. Dette er ikke sant.

Saken er at UiB har sagt opp en samarbeidsavtale som var i strid med gjeldende lover og bestemmelser for fast ansettelse i vitenskapelige stillinger og foreslått en ny avtale som er i tråd med det regelverket universitetet må forholde seg til. Bergen forskningsstiftelse (BFS), som forvalter Trond Mohns gaver til universitetet, har så langt ikke undertegnet den nye avtalen og har ikke foretatt nye utlysninger av midler. Jeg regner med at styret i BFS vil akseptere at UiB ikke kan ha en avtale som er utenfor universitetets lovlige handlingsrom. Jeg regner også med at styret i BFS så snart som mulig vil sørge for at våre  fagmiljøer får tildelt mer av de gavene og gaveforsterkningsmidlene som er gitt til grunnforskning ved UiB.

Overfor redaktøren for På Høyden gjorde jeg rede for dette i et skriftlig intervju, som han gjenga et redigert utdrag av i sitt oppslag 13. november. Verken intervjuet eller det redigerte utdraget gir grunnlag for redaktørens overskrift.

Å så tvil om universitetsledelsens holdning i denne saken er skadelig for universitetets omdømme, ikke minst overfor aktuelle og potensielle givere. Det burde ikke redaktøren bruke På Høyden til.

Nedenfor gjengir jeg hele intervjuet jeg gav til redaktøren og uthever de delene av mine svar som ble redigert bort i oppslaget i På Høyden:

Spørsmål 1: Kva er bakgrunnen for at UiB sa opp avtalen med BFS? Eit styrevedtak i universitetsstyret er nemnd, men eg veit ikkje kva for eit.

Svar: UiB er svært takknemlig for de sjenerøse gavene fra Trond Mohn. Gavene har i tillegg utløst over 100 millioner kroner i gaveforsterkningsmidler fra staten, tilsvarende 25 % av gavebeløpene, basert på at både gavemidlene og gaveforsterkningsmidlene skal brukes til grunnforskning ved UiB. Både gavemidlene og gaveforsterkningsmidlene er plassert i uavhengige stiftelser, Bergen Medisinske Forskningsstiftelse (BMFS) og Bergen Forskningsstiftelse (BFS). Det er stiftelsene selv som bestemmer hvordan disse midlene skal forvaltes og fordeles. Universitetsledelsen har ingen myndighet eller mulighet til å gripe inn i dette. 

UiB har hatt en avtale med BFS (den største av stiftelsene) som må justeres på særlig to punkter. Det ene punktet gjelder egenandeler og dekningsbidrag, basert på et styrevedtak 31. mai 2011 (sak 34). Så vidt jeg forstår, aksepteres denne justeringen av BFS. Det andre punktet dreier seg om ansettelse ved UiB av de kandidatene som velges ut og tildeles stipend av BFS. Den avtalen vi hadde, inneholdt en garanti fra UiB om at disse kandidatene automatisk skulle få fast ansettelse som professorer ved UiB dersom de i løpet av stipendperioden hadde oppnådd professorkompetanse. En slik garanti er imidlertid i strid med Universitets- og høgskoleloven og andre bestemmelser om fast ansettelse i vitenskapelige stillinger. Slike ansettelser skal foretas av universitetet selv etter åpen utlysning og bedømmelse av konkurrerende søkere. Bare unntaksvis og med særskilt begrunnelse i hvert enkelt tilfelle kan universitetsstyret foreta ansettelse uten utlysning. Forslag om slik ansettelse blir ikke vedtatt dersom mer enn ett styremedlem stemmer imot. Det er ikke lovlig adgang til å forplikte nåværende og kommende universitetsstyrer til en generell garanti om automatisk fast ansettelse av dem som har fått stipend fra BFS.  

I 2011 måtte UiB derfor si opp den daværende avtalen med BFS. UiB foreslo en ny avtale, med blant annet følgende formulering om ansettelsesspørsmålet: "Universitetet i Bergen ved fakultetet forplikter seg til å vurdere om det er aktuelt å lyse ut et professorat innenfor fagfeltet til prosjektlederen." Våren 2012 foreslo BFS en alternativ framgangsmåte, som ble grundig vurdert av UiB, basert på kontakt med Kunnskapsdepartementet. I april i år måtte vi konkludere med at dette forslaget ikke var innenfor det handlingsrommet universitetet har for fast ansettelse i vitenskapelige stillinger. Etter at vi informerte BFS om dette, har vi ikke fått noen nærmere respons fra BFS, og vårt ett år gamle forslag til justert avtale er fortsatt ikke blitt undertegnet av BFS. 

Spørsmål 2: Departementet har og vore involvert i saka, etter kva eg forstår. Kva vurderingar har dei gjort?

Svar: Vår forståelse og avklaring av universitetets handlingsrom for fast ansettelse av professorer bygger på kontakt med departementet, både ved vurderingen av den tidligere avtalen med BFS og ved vurderingen av det alternative forslaget fra BFS våren 2012. 

Spørsmål 3: For ein stor organisasjon med mange mellombels tilsette kan det vere mange omsyn å ta når det gjeld tilsetjingar. Er modellen som var i bruk i samband med BFS for forpliktande for UiB?

Svar: Den modellen som var i bruk, er i strid med gjeldende lov og bestemmelser for fast ansettelse av vitenskapelig ansatte ved universitetet.

Spørsmål 4: Kva må eventuelt til for å få samarbeidet i gang igjen?

Svar: Jeg regner med at styret i BFS vil akseptere at UiB ikke kan inngå en avtale som strider mot de lover og bestemmelser universitetet må forholde seg til. Jeg regner også med at styret i BFS så snart som mulig vil sørge for at våre fagmiljøer får tildelt mer av de gavene og gaveforsterkningsmidlene som er gitt til grunnforskning ved UiB.  

Spørsmål 5: Som du veit prøver somme å forklare det meste som skjer på universitetet utifrå aksen Grønmo-Rommetveit. Er gamle konflikter overhovduet relevant i denne samanhengen?

Her kan jeg bare svare for meg selv og universitetsledelsen. Vi har hele tiden forholdt oss til selve saken på en helt åpen måte. Dersom noen skulle ha andre, skjulte og vikarierende motiver for sine handlinger eller ytringer i denne saken, ville det være sterkt beklagelig og svært uheldig for universitetet.