Rektoratets programerklæring 2009-2013: Et internasjonalt synlig forskningsuniversitet - fornyelse basert på universitetets egenart

Professor Sigmund Grønmo stiller til gjenvalg som rektor - sammen med nåværende viserektor, professor Berit Rokne som prorektorkandidat. De stiller i et team som også omfatter to nye viserektorkandidater: Professor Kuvvet Atakan - viserektor for utdanning - og professor Astri Andresen - viserektor for internasjonale relasjoner.

I perioden 2005-2009 har rektoratet fulgt opp sitt mandat, basert på programerklæringen ved rektorvalget i 2005, med gode resultater for universitetet. Resultatene bygger på stor innsats i hele universitetssamfunnet og godt samspill mellom faglige og administrative ledere på ulike nivåer, mellom de ulike fagmiljøene og mellom ulike grupper av ansatte og studenter.

For perioden 2009-2013 vil vi videreføre den universitetspolitiske hovedlinjen til det nåværende rektoratet. Universitetets egenart vil være grunnlaget for fornyelsen av den faglige virksomheten. En rekke tiltak prioriteres for å styrke universitetets primære aktiviteter innenfor forskning, forskerutdanning og forskningsbasert utdanning, og for å styrke UiBs relasjoner til samfunns- og næringsliv - lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. UiB skal videreutvikles som et internasjonalt synlig forskningsuniversitet.

Utvikling og fornyelse basert på universitetets egenart

Universitetet må stadig fornye sin faglige virksomhet etter hvert som samfunnet forandres. Fornyelsen må bygge på universitets grunnleggende institusjonelle trekk:

• Grunnforskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene
• Utvikling av fag og disipliner over en stor faglig bredde
• Forskningsbasert undervisning
• Fri og kritisk faglig virksomhet
• Organisering og ledelse forankret i fagmiljøene

Disse institusjonelle trekkene er viktige kjennetegn ved et forskningsuniversitet som UiB. Å holde fast ved denne egenarten er særlig viktig i lys av Stjernøutvalgets forslag om tvungen sammenslåing av universiteter og høgskoler.

De institusjonelle trekkene er et felles verdigrunnlag for hele universitetet. På dette grunnlaget må det legges til rette for åpen, redelig og kritisk diskusjon innenfor og mellom fagmiljøene.

Samtidig er det viktig å forstå og ivareta det store mangfoldet av ulike fagkulturer og ulike fagtradisjoner som universitetet preges av. Institusjonelle og finansielle rammevilkår må tilpasses forskjellene mellom fagmiljøene, og de ulike fagmiljøene må videreutvikles og fornyes ut fra sine egne kulturer og tradisjoner.

Forskning i alle fagmiljøene - styrking av universitetets forskningssatsinger

I perioden 2005-2009 har rektoratet lagt vekt på at universitetet skal ha forskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene, og at det samtidig skal satses særskilt på utvalgte forskningsområder. Prinsippet om at alle vitenskapelig ansatte skal bruke like mye tid til forskning som til undervisning er videreført og formalisert. Det er utarbeidet en egen plan for styrking av MNT- fagene. Planen har vært utgangspunkt for særskilte tildelinger av stipendiatstillinger og ressurser, blant annet 12 millioner kroner ekstra til disse fagområdene i 2007. Det er gjennomført en omfattende drøfting av forskningsorganiseringen ved UiB, for å bedre arbeidsdeling og samspill.

Det er satt av betydelige midler til de fire sentrene for fremragende forskning og andre særskilte satsingsområder der forskerne våre er helt i det internasjonale toppsjiktet. Den langsiktige satsingen på marin forskning og utviklingsrelatert forskning er videreført og styrket, både økonomisk og organisatorisk. Det er også etablert et forskningsområde på tvers av de to satsingsområdene, i skjæringsfeltet mellom klima, fattigdom og helse. Innenfor sentrale forskningsområder, blant annet marin forskning, er det skapt omfattende klyngesamarbeid med andre institusjoner og næringslivsaktører. Publiseringen økte fra 1441 publikasjonspoeng i 2005 til 1674 poeng i 2007.Det har vært en klar økning i den eksternfinansierte forskningen - både innenfor universitetet og for UiB, Unifob og CMR samlet. Den samlede eksterne forskningsfinansieringen økte fra ca 826 millioner kroner i 2005 til mer enn en milliard kroner i 2008.

I perioden 2009-2013 vil vi videreføre denne hovedlinjen. Følgende tiltak er særlig viktige:

• Frigjøre mer tid til forskning og sikre gode forskningsmuligheter i alle fagmiljøene
• Styrke den marine forskningen, utviklingsforskningen og andre pågående og nye strategisk prioriterte satsingsområder.
• Satse videre på sentre for fremragende forskning og arbeide for at deres kompetanse utnyttes også etter SFF-perioden
• Arbeide for større oppmerksomhet om forskningsuniversitetenes betydning, større basisbevilgning, flere rekrutteringsstillinger og mer ressurser til utstyr og infrastruktur
• Arbeide for bedre finansieringsmuligheter for frie, nysgjerrighetsdrevne prosjekter. UiB bør fortsatt bruke av egne ressurser til å støtte slike prosjektsøknader
• Delta aktivt i prosesser for utforming av nye nasjonale forskningssatsinger hvor kompetanse fra UiB står sentralt
• Styrke UiBs deltakelse i stor internasjonale forskningsprosjekter og infrastruktursatsinger
• Prioritere ytterligere økning av den eksterne forskningsfinansieringen og tilrettelegge for større kapasitet og mer fleksibilitet i det forskningsadministrative arbeidet
• Legge særlig vekt på arbeidet for nødvendig styrking av MNT-fagene gjennom særskilte tiltak
• Utvikle en langsiktig plan for fornyelse og videreutvikling av vitenskapelig utstyr og laboratorier for eksperimentelle fag
• Sikre rekrutteringen av medisinere til universitetsstillinger og medisinsk forskning
• Fortsette arbeidet for en nasjonal satsing på rettsvitenskapelig forskning
• Støtte utviklingen av forskningsrådets programsatsinger og finansieringsmuligheter innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning
• Legge til rette for videreutvikling av forskningen i alle fagmiljøene ved Det psykologiske fakultet
• Sikre gode vilkår for museumsforskningen, med lokalisering nærmere de relevante instituttmiljøene
• Videreutvikle en best mulig organisering av flerfaglig og flerfakultær virksomhet og styrke samarbeidet med Unifob, CMR og andre forskningsinstitusjoner
• Legge til rette for gode publiseringsmuligheter som tar hensyn til fagmiljøenes ulike publiseringstradisjoner. Arbeidet med publisering gjennom BORA må videreføres.
• Sikre gode vilkår for Universitetsbiblioteket og videreføre digitaliseringsarbeidet

Forskerutdanning integrert i forskningen

Fakultetenes doktorgradsprogrammer har vært prioritert i perioden 2005-2009, med vekt på at forskerutdanningen skal integreres i fagmiljøenes forskning, og med sikte på å utvikle gode rammevilkår for doktorgradsprogrammene. Det er utarbeidet en handlingsplan for forskerutdanningen, med en rekke tiltak, blant annet for å styrke veiledningen og oppfølgingen av PhD-kandidatene. Fra og med 2005 har det vært en sterk økning i antall nye doktorer - fra 158 i 2005 til 233 i 2008.

I videreføringen av denne linjen vil vi for perioden 2009-2013 legge særlig vekt på dette:

• Følge opp handlingsplanen for forskerutdanning og prioritere gode arbeidsvilkår og karrieremuligheter for PhD-kandidatene
• Utvikle gode opplegg for utenlandsopphold for PhD-kandidatene
• Arbeide for flere doktorgradsstipendiater, fullfinansiering av stipendiatstillingene og ressurser for økt veiledningskapasitet
• Vurdere fireårige stipendiatperioder med pliktarbeid som normalordning for alle PhD-kandidatene
• Støtte stipendiatenes ønske om å opprette fakultetsvise stipendiatutvalg
• Prioritere og øke antallet postdok-stillinger og vurdere tenure track-stillinger - særlig i de fagmiljøene der dette er hensiktsmessig for god karriereplanlegging

Konsolidering av den forskningsbaserte utdanningen - styrking av utdanningskvaliteten

I perioden 2005-2009 er det foretatt en grundig gjennomdrøfting av hvordan kvalitetsreformen fungerer, og det er lagt vekt på å følge opp de beste sidene ved reformen. Drøftingen har fått stor nasjonal oppmerksomhet og ble blant annet tillagt vekt i stortingsmeldingen om kvalitetsreformen. Et viktig hensyn er å sikre at utdanningen er forskningsbasert. Fakultetene vurderer omfanget og organiseringen av utdanningstilbudet for å sikre sammenhengende tid til forskning. Hovedlinjen har vært konsolidering framfor ekspansjon av utdanningstilbudet. I perioden 2005-2009 er det opprettet en læringsmiljøpris og en utdanningspris som deles ut en gang i året.

I perioden 2009-2013 vil vi legge særlig vekt på følgende utfordringer og tiltak:

• Sikre at universitetsutdanningen fortsatt blir forskningsbasert, med vekt på kunnskap, faglig helhetsforståelse, kritisk refleksjon, dannelse og etisk bevissthet. Studenter på mastergradsnivå bør integreres mest mulig i fagmiljøenes forskning
• Arbeide videre for nok ressurser til ytterligere forbedring av utdanningstilbudene og studiemiljøet, med god veiledning til studentene
• Utvikle nye tiltak for løpende vurdering og fornyelse av studieprogrammer og læringsmiljø, med vekt på aktiv studentmedvirkning
• Styrke rekrutteringen til bachelor- og masterprogrammene, særlig i MNT-fagene
• Tydeliggjøre samlede studieløp fra bachelorstudier til PhD-studier og legge opp til en god overgang fra mastergrad til PhD-studier
• Gi god informasjon til nærings- og arbeidslivet om våre kandidaters kvalifikasjoner og god studie- og karriereveiledning til studentene
• Legge vekt på ytterligere utbygging og løpende oppdatering av infrastruktur og utstyr for IKT-basert undervisning
• Styrke lektorutdanningen og forbedre det universitetspedagogiske tilbudet
• Bidra til langsiktig tenkning i forbindelse med nye krisetiltak, med økt satsing på kunnskaps- og kompetanseutvikling, og eventuelt flere studieplasser. Dette forutsetter fullfinansiering og tilstrekkelige ressurser til stillinger, utstyr og infrastruktur.

Tiltak og tilbud for studentene

I perioden 2005-2009 har universitetsledelsen lagt stor vekt på kontakt med studentene og deres representanter og ledere. Som resultat av dette er studentenes arbeidsforhold forbedret, blant annet ved utbedring av studentarbeidsplasser og satsing på studieplasser ved Universitetsbiblioteket. Det er etablert tannhelsetjeneste og helsestasjon for studentene, og det bygges flere barnehageplasser. Søkertallet er stadig dobbelt så høyt som antallet studieplasser. Antallet studenter er redusert, hovedsakelig på grunn av kortere studieløp og raskere studiegjennomføring. Det nye studentsenteret og ombyggingen av Kvarteret er viktige satsinger for studentene.

Følgende utfordringer og tiltak er særlig viktige for perioden 2009-2013:

• Arbeide for at studentene får et godt læringsmiljø, flere studentarbeidsplasser, flere studentboliger og bedre studiefinansiering, slik at de kan studere på heltid
• Samarbeide med SiB om å sikre studentenes treningstilbud, helsetilbud og øvrige velferdsordninger
• Videreføre samarbeidet med Bergen kommune om utviklingen av Bergen som attraktiv studentby  
• Sørge for gode muligheter til studentpolitisk arbeid, kulturaktiviteter og aktivitet i studentorganisasjoner og studentmedier. Studentparlamentet, Studentersamfunnet og Det akademiske kvarter står sentralt i denne sammenhengen
• Arbeide for lik rett til utdanning og at universitetsutdanningen fortsatt skal være gratis.

Et internasjonalt synlig forskningsuniversitet - styrking av UiBs internasjonale profil

I perioden 2005-2009 har UiB styrket profilen som internasjonalt synlig forskningsuniversitet. I denne perioden har UiB avansert nesten hundre plasser på den årlige rangeringslisten til Times Higher Education Supplement. Som første norske universitet har UiB utnevnt en viserektor for internasjonale relasjoner. Det er utarbeidet en handlingsplan for internasjonale relasjoner, som danner utgangspunkt for fagmiljøenes egne strategier og prioriteringer Målet er å integrere internasjonalisering som dimensjon i universitetets samlede aktiviteter, på alle nivåer. En tredel av dem som tar doktorgraden ved UiB kommer fra andre land.

I perioden 2009-2013 vil vi videreføre internasjonaliseringen, med særlig vekt på dette:

• Følge opp handlingsplanen for internasjonalisering, med vekt på samarbeid med de beste universitetene og forskningsmiljøene i ulike deler av verden og engasjement i forhold til de store globale utfordringene
• Legge vekt på bilaterale avtaler med de beste universitetene i ulike deler av verden og deltakelse i internasjonale nettverk og organisasjoner for samarbeid mellom universiteter. Særlig viktige er Coimbra-nettverket, EUA, WUN og SANORD
• Bidra til at utdanningssamarbeid og studentutveksling sees i sammenheng med forskningssamarbeid og forskerutveksling
• Arbeide for bedre finansieringsmuligheter for forsker- og studentutveksling og for utenlandsopphold.
• Videreføre satsingen på Bergen Summer Research School
• Opprette en mottakstjeneste for utenlandske studenter, stipendiater og gjester
• Etablere et språksenter - for blant annet oversettelser og bearbeiding av manuskripter

Universitetet i samfunnet - formidling, profilering og relasjonsbygging

I perioden 2005-2009 har rektoratet ønsket å åpne universitetet mer mot samfunnet. Nylig lanserte UiB ny eksternweb, som vil gjøre universitetet enda mer tilgjengelig. Bergen Museum har stadig økende besøkstall. Universitetets fagfolk er viktige i utviklingen av byens vitensenter og i offentligheten. For å styrke samarbeidet med samfunns- og næringslivet i Bergen og på Vestlandet, utarbeider nå UiB som det første norske universitet en handlingsplan for videreutviklingen av relasjonene til omverdenen. Gjennom etableringen av Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) har universitetet tatt initiativ til et mer forpliktende samarbeid med de nærmeste høgskolene om forskning, forskerutdanning, utdanning og samfunnskontakt.

Rektoratet har deltatt aktivt i den offentlige debatten om universitetets kjerneverdier og profil, om universitetets aktiviteter og ressurssituasjon, og om universitetets forhold til samfunns- og næringslivet. I debatten om Stjernøutvalgets innstilling fikk UiB betydelig gjennomslag for universitetets syn i Universitets- og høgskolerådet og i Kunnskapsdepartementet.

Dette er prioriterte utfordringer og tiltak i perioden 2009-2013:

• Styrke formidlingen og profileringen, blant annet gjennom den nye eksternweben
• Synliggjøre universitetets egenart og virksomhet gjennom deltakelse i samfunnsdebatten og annen utadvendt virksomhet i det offentlige rom.
• Følge opp den nye handlingsplanen for forholdet til omverdenen
• Videreføre og styrke arbeidet med å utvikle samarbeidsklynger mellom fagmiljøer og aktører i samfunns- og næringslivet
• Samarbeide med Karrieresenteret, Springbrettet, andre studentorganisasjoner og nærings- og samfunnslivet om praksisplasser for studenter, karriereveiledning og etter- og videreutdanning
• Forsterke arbeidet med utbygging av kontakt med UiBs alumni
• Fortsette arbeidet med å styrke forskningsmiljøene rundt universitetet, blant annet for bedre statlig basisfinansiering av instituttsektoren i Bergen og mer omfattende samarbeid mellom institutter og universitetsmiljøer
• Videreføre arbeidet for å fremme innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater, i samarbeid med Bergen Teknologioverføring og Sarsiaselskapene
• Styrke samarbeidet med foretakene i Helse Vest, særlig med Helse Bergen
• Videreutvikle samarbeidet i UH-nett Vest
• Ivareta universitetets ansvar for å undersøke og påpeke ulike negative etiske, sosiale og miljømessige konsekvenser av den teknologiske utviklingen
• Videreføre UiBs langvarige tradisjon for samarbeid med institusjoner i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
• Utnytte fagmiljøenes særlige forutsetninger for engasjement i globale utfordringer, som helseproblemer, miljøproblemer, fattigdom, demokrati- og styringsproblemer
• Prioritere miljømessige hensyn i universitetets ledelse, virksomhet og utvikling, og videreføre prosjektet Grønt universitet

Universitetssamfunnet - et kreativt samspill mellom ulike grupper av ansatte og studenter

I perioden 2005-2009 har rektoratet prioritert likestillingsarbeidet. Det er utarbeidet en ny handlingsplan, med vekt på bedre kjønnsbalanse, særlig i de faste vitenskapelige stillingene. Mange nye virkemidler er tatt i bruk. Kvinneandelen blant de nye doktorene økte fra en tredel i 2005 til over halvparten i 2008. UiB mottok Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2008. Kvinneandelen blant professorene økte fra 16 prosent i 2005 til 20 prosent i 2008. En komité som skal legge til rette for et utvidet perspektiv på likestillingsarbeidet, med sikte på tiltak mot alle former for diskriminering.

For perioden 2009-2013 vil følgende utfordringer og tiltak være særlig viktige:

• Videreføre arbeidet for bedre kjønnsbalanse og fornye handlingsplanen for likestilling, med vekt på et utvidet likestillingsbegrep og tiltak mot alle former for diskriminering
• Utvikle en god personalpolitikk, et godt arbeidsmiljø og et godt læringsmiljø, med vekt på at universitetet skal være åpent og inkluderende overfor alle grupper
• Planlegge og gjennomføre det kommende generasjonsskiftet i ulike stillingstyper med sikte på god balanse mellom stabilitet og fornyelse
• Gi gode muligheter til kompetanseutvikling og karriereplanlegging for alle grupper av ansatte
• Styrke samspillet mellom ulike grupper av ansatte, og mellom faglige og administrative ledere på alle nivåer

Utbygging og opprustning av universitetet

I perioden 2005-2009 er det lagt stor vekt på opprustning av universitetets infrastruktur, blant annet ved vedlikehold av bygninger og nybygg. Det nye studentsenteret er ferdig, og det er gitt bevilgning til nytt odontologibygg. Opprustningen av Det akademiske kvarter vil være ferdig i 2009. Nytt bygg for jus og utviklingsforskning, med samlokalisering med CMI, vil også stå ferdig i 2009. På Marineholmen vil det nye biologibygget være innflyttingsklart senhøstes 2009. Det utarbeides planer for nytt teknologibygg og overtakelse av Griegakademiets lokaler. Nylig fikk UiB hele 30 millioner kroner til renovering, oppgradering og ombygging av museumsbygningen. Dermed er det mulig å styrke museumsvirksomheten og videreutvikle denne monumentale bygningen.

I perioden 2009-2013 vil vi særlig:

• Videreføre arbeidet med å ruste opp museumsbygningen til et monumentalt formidlings-, kultur- og representasjonsbygg for universitetet, byen og regionen
• Vektlegge opprustning av universitetets bygningsmasse.
• Prioritere universell utforming som et hovedprinsipp

Styring og ledelse av universitetet - forankring i fagmiljøene og blant ansatte og studenter

I perioden 2005-2009 er rektoratet er utvidet og styrket. Dekanene er involvert i den strategiske ledelsen av hele universitetet. Ledelsen er godt forankret i fagmiljøene. Det holdes regelmessige møter med studentlederne, og det er god kontakt med de ansattes organisasjoner. Det legges vekt på åpne og brede beslutningsprosesser, med komitéarbeid, utnytting av faglig og administrativ kompetanse, dialog med fakulteter, fagmiljøer, ansatte og studenter, og grundige høringer.

Det er gjennomført en omfattende drøfting av modeller for styring og ledelse på ulike nivåer. Rektoratet har gått inn for at UiB skal holde fast ved valgt rektor, som er universitets- og høgskolelovens hovedmodell for styring og ledelse. På fakultets - og instituttnivå er det lagt opp til en viss valgfrihet mellom ulike modeller, avhengig av varierende behov og ønsker i ulike miljøer.

I perioden 2009-2013 legges det opp til videre debatt om styring og ledelse på ulike nivåer. Våre hovedsynspunkter i denne debatten vil være:

• Holde fast ved hovedmodellen på institusjonsnivå - valgt rektor som styreleder. Rektoratet bør ha en bred faglig sammensetning, med bakgrunn i ulike fagmiljøer og med stor kontaktflate både i universitetssamfunnet og til samfunnet for øvrig. Det legges vekt på godt samspill med universitetsdirektøren, basert på innstillingen fra den styreoppnevnte rollekomiteen i 2007.
• Utvikle ledelsesmodeller på fakultets- og instituttnivå som tar hensyn til ulike behov i forskjellige fagmiljøer, med sterk faglig ledelse og beslutningsprosesser med god forankring i kollegiale organer, basert på åpenhet og medvirkning fra alle grupper av ansatte og studenter
• Sikre god kontakt mellom ledere i ulike fagmiljøer og på ulike nivåer
• Legge opp til at budsjettfordelinger og andre viktige beslutningsprosesser er åpne og oversiktlige og basert på innsikt i varierende behov mellom ulike fagmiljøer, strategiske prioriteringer og en helhetlig orientering.

Eit internasjonalt synleg forskingsuniversitet
- fornying basert på universitetets eigenart

Programerklæring ved UiBs rektorval 2009 frå Sigmund Grønmo, Berit Rokne, Kuvvet Atakan og Astri Andresen.

Professor Sigmund Grønmo stiller til attval som rektor – saman med noverande viserektor, professor Berit Rokne som prorektorkandidat.
Dei stiller i eit team som også omfattar to nye viserektorkandidatar:
Professor Kuvvet Atakan – viserektor for utdanning
Professor Astri Andresen – viserektor for internasjonale relasjonar

I perioden 2005-2009 har rektoratet følgt opp mandatet sitt, basert på programerklæringa ved rektorvalet i 2005, med gode resultat for universitetet. Resultata bygger på stor innsats i heile universitetssamfunnet og godt samspel mellom faglege og administrative leiarar på ulike nivå, mellom dei ulike fagmiljøa og mellom ulike grupper av tilsette og studentar.

For perioden 2009-2013 vil vi vidareføre den universitetspolitiske hovudlinja til det noverande rektoratet. Universitetets eigenart vil vere grunnlaget for fornyinga av den faglege verksemda. Ei rekke tiltak blir prioritert for å styrke primære aktivitetar ved universitetet innanfor forsking, forskarutdanning og forskingsbasert utdanning, og for å styrke UiBs relasjonar til samfunns- og næringsliv – lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. UiB skal vidareutviklast som eit internasjonalt synleg forskingsuniversitet.

Utvikling og fornying basert på universitetets eigenart

Universitetet må stadig fornye si faglege verksemd etter kvart som samfunnet blir endra. Fornyinga må bygge på dei grunnleggande institusjonelle trekka til universitetet:
•    Grunnforsking og forskarutdanning i alle fagmiljø
•    Utvikling av fag og disiplinar over ei stor fagleg breidde
•    Forskingsbasert undervisning
•    Fri og kritisk fagleg verksemd
•    Organisering og leiing forankra i fagmiljøa

Desse institusjonelle trekka er viktige kjenneteikn på eit forskingsuniversitet som UiB. Å halde fast ved denne eigenarten er særleg viktig i lys av forslaget frå Stjernøutvalet om tvungen samanslåing av universitet og høgskular.

Dei institusjonelle trekka er eit felles verdigrunnlag for heile universitetet. På dette grunnlaget må det leggast til rette for open, redeleg og kritisk diskusjon innanfor og mellom fagmiljøa.
Samtidig er det viktig å forstå og ivareta det store mangfaldet av ulike fagkulturar og ulike fagtradisjonar som universitetet er prega av. Institusjonelle og finansielle rammevilkår må tilpassast forskjellane mellom fagmiljøa, og dei ulike fagmiljøa må vidareutviklast og fornyast ut frå sine eigne kulturar og tradisjonar.

Forsking i alle fagmiljøa – styrking av universitetets forskingssatsingar

I perioden 2005-2009 har rektoratet lagt vekt på at universitetet skal ha forsking og forskarutdanning i alle fagmiljøa, og at det samtidig skal satsast særskilt på utvalte forskingsområde. Prinsippet om at alle vitskapelig tilsette skal bruke like mykje tid til forsking som til undervisning er vidareført og formalisert. Det er utarbeida ein eigen plan for styrking av MNT- faga. Planen har vore utgangspunktet for særskilte tildelingar av stipendiatstillingar og ressursar, blant anna 12 millionar kroner ekstra til desse fagområda i 2007. Det er gjennomført ei omfattande drøfting av forskingsorganiseringa ved UiB, for å betre arbeidsdeling og samspel.

Det er sett av mykje midlar til dei fire sentra for framifrå forsking og andre særskilte satsingsområde der forskarane våre er heilt i det internasjonale toppsjiktet. Den langsiktige satsinga på marin forsking og utviklingsrelatert forsking er vidareført og styrka, både økonomisk og organisatorisk. Det er også etablert eit forskingsområde på tvers av dei to satsingsområda, i skjeringsfeltet mellom klima, fattigdom og helse. Innanfor sentrale forskingsområde, blant anna marin forsking, er det skapt omfattande klyngesamarbeid med andre institusjonar og næringslivsaktørar. Publiseringa auka frå 1441 publikasjonspoeng i 2005 til 1674 poeng i 2007.Det har vore ei klar auke i den eksternfinansierte forskinga – både innanfor universitetet og for UiB, Unifob og CMR samla. Den samla eksterne forskingsfinansieringa auka frå ca 826 millionar kroner i 2005 til meir enn ein milliard kroner i 2008.

I perioden 2009-2013 vil vi vidareføre denne hovudlinja. Følgjande tiltak er særleg viktige:
•    Frigjere meir tid til forsking og sikre gode tilhøve for forsking i alle fagmiljøa
•    Styrke den marine forskinga, utviklingsforskinga og andre pågåande og nye strategisk prioriterte satsingsområde.
•    Satse vidare på sentre for framifrå forsking og arbeide for at deira kompetanse blir utnytta også etter SFF-perioden
•    Arbeide for større merksemd om forskingsuniversiteta, større basisløyvingar, fleire rekrutteringsstillingar og meir ressursar til utstyr og infrastruktur
•    Arbeide for betre finansiering av frie, nysgjerrigheitsdrivne prosjekt. UiB bør framleis bruke av eigne ressursar til å støtte slike prosjektsøknader
•    Delta aktivt i prosessar for utforming av nye nasjonale forskingssatsingar der kompetanse frå UiB står sentralt
•    Styrke UiBs deltaking i store internasjonale forskingsprosjekt og infrastruktursatsingar
•    Prioritere ytterligare auke av den eksterne forskingsfinansieringa og legge til rette for større kapasitet og meir fleksibilitet i det forskingsadministrative arbeidet
•    Legge særleg vekt på arbeidet for naudsynt styrking av MNT-faga gjennom særskilte tiltak
•    Utvikle ein langsiktig plan for fornying og vidareutvikling av vitskapelig utstyr og laboratorium for eksperimentelle fag
•    Sikre rekrutteringa av medisinarar til universitetsstillingar og medisinsk forsking
•    Halde fram arbeidet for ei nasjonal satsing på rettsvitskapelig forsking
•    Støtte utviklinga av Forskingsrådets programsatsingar og finansieringsmuligheiter innanfor humanistisk og samfunnsvitskapelig forsking
•    Legge til rette for vidareutvikling av forskinga i alle fagmiljøa ved Det psykologiske fakultet
•    Sikre gode vilkår for museumsforskinga, med lokalisering nærmare dei relevante instituttmiljøa
•    Vidareutvikle ein best mogleg organisering av fleirfagleg og fleirfakultær verksemd og styrke samarbeidet med Unifob, CMR og andre forskingsinstitusjonar
•    Legge til rette for gode publiseringsmuligheiter som tar omsyn til dei ulike publiseringstradisjonane ved fagmiljøa. Arbeidet med publisering gjennom BORA må vidareførast.
•    Sikre gode vilkår for Universitetsbiblioteket og vidareføre digitaliseringsarbeidet
.

Forskarutdanning integrert i forskinga

Doktorgradsprogramma ved fakulteta har vore prioriterte i perioden 2005-2009, med vekt på at forskarutdanninga skal integrerast i forskinga til fagmiljøa, og med sikte på å utvikle gode rammevilkår for doktorgradsprogramma. Det er utarbeida ein handlingsplan for forskarutdanninga, med ei rekke tiltak, blant anna for å styrke rettleiinga og oppfølginga av PhD-kandidatane. Frå og med 2005 har det vore ei sterk auke i talet på nye doktorar – frå 158 i 2005 til 233 i 2008.

I vidareføringa av denne linja vil vi for perioden 2009-2013 legge særleg vekt på dette:
•    Følgje opp handlingsplanen for forskarutdanning og prioritere gode arbeidsvilkår og karrieresjansar for PhD-kandidatane
•    Utvikle gode opplegg for utanlandsopphald for PhD-kandidatane
•    Arbeide for fleire doktorgradsstipendiatar, fullfinansiering av stipendiatstillingane og ressursar for auka rettleiingskapasitet
•    Vurdere fireårige stipendiatperiodar med pliktarbeid som normalordning for alle PhD-kandidatane
•    Støtte stipendiatane sine ønske om å opprette fakultetsvise stipendiatutval
•    Prioritere og auke talet på postdok-stillingar og vurdere tenure track-stillingar – særleg i dei fagmiljøa der dette er hensiktsmessig for god karriereplanlegging

Konsolidering av den forskingsbaserte utdanninga – styrking av utdanningskvaliteten

I perioden 2005-2009 er det gjort ei grundig gjennomdrøfting av korleis kvalitetsreforma fungerer, og det er lagt vekt på å følgje opp dei beste sidene ved reforma. Drøftinga har fått stor nasjonal merksemd og blei blant anna lagt vekt på i stortingsmeldinga om kvalitetsreforma. Eit viktig omsyn er å sikre at utdanninga er forskingsbasert. Fakulteta vurderer omfanget og organiseringa av utdanningstilbodet for å sikre samanhengande tid til forsking. Hovudlinja har vore konsolidering framfor ekspansjon av utdanningstilbodet. I perioden 2005-2009 er det oppretta ein læringsmiljøpris og ein utdanningspris som blir delt ut ein gong i året.

I perioden 2009-2013 vil vi legge særleg vekt på følgjande utfordringar og tiltak:
•    Sikre at universitetsutdanninga framleis blir forskingsbasert, med vekt på kunnskap, forståing av fagleg heilskap, kritisk refleksjon, danning og etisk medvit. Studentar på mastergradsnivå bør integrerast mest mogleg i forskinga til fagmiljøa
•    Arbeide vidare for nok ressursar til ytterligare forbetring av utdanningstilboda og studiemiljøet, med god rettleiing til studentane
•    Utvikle nye tiltak for vurdering og fornying av studieprogramma og læringsmiljø, med vekt på aktiv studentmedverknad
•    Styrke rekrutteringa til bachelor- og masterprogramma, særleg i MNT-faga
•    Tydeleggjere samla studium frå bachelorstudiet til PhD-studiar og legge opp til ein god overgang frå mastergrad til PhD-studiar
•    Gi god informasjon til nærings- og arbeidslivet om kvalifikasjonane til kandidatane våre og god studie- og karriererettleiing til studentane
•    Legge vekt på ytterligare utbygging og oppdatering av infrastruktur og utstyr for IKT-basert undervisning
•    Styrke lektorutdanninga og forbetre det universitetspedagogiske tilbodet
•    Bidra til langsiktig tenking i samband med nye krisetiltak, med auka satsing på kunnskaps- og kompetanseutvikling, og eventuelt fleire studieplassar. Dette føreset fullfinansiering og tilstrekkelige ressursar til stillingar, utstyr og infrastruktur.

Tiltak og tilbod for studentane

I perioden 2005-2009 har universitetsleiinga lagt stor vekt på kontakt med studentane og deira representantar og leiarar. Som resultat av dette er arbeidstilhøvet til studentane forbetra, blant anna ved utbetring av studentarbeidsplassar og satsing på studieplassar ved Universitetsbiblioteket. Det er etablert tannhelseteneste og helsestasjon for studentane, og det blir bygd fleire barnehageplassar. Talet på søkjarar er stadig dobbelt så høgt som talet på studieplassar. Talet på studentar er redusert, hovudsakleg på grunn av kortare studium og raskare studiegjennomføring. Det nye studentsenteret og ombygginga av Kvarteret er viktige satsingar for studentane.

Følgjande utfordringar og tiltak er særleg viktige for perioden 2009-2013:
•    Arbeide for at studentane får eit godt læringsmiljø, fleire studentarbeidsplassar, fleire studentbustader og betre studiefinansiering, slik at dei kan studere på heiltid
•    Samarbeide med SiB om å sikre studentane gode treningstilbod, helsetilbod og andre velferdsordningar
•    Vidareføre samarbeidet med Bergen kommune om utviklinga av Bergen som attraktiv studentby 
•    Sørgje for gode tilhøve for studentpolitisk arbeid, kulturaktivitetar og aktivitet i studentorganisasjonar og studentmedier. Studentparlamentet, Studentersamfunnet og Det akademiske kvarter står sentralt i denne samanhengen
•    Arbeide for lik rett til utdanning og at universitetsutdanninga framleis skal vere gratis.

Eit internasjonalt synleg forskingsuniversitet – styrking av UiBs internasjonale profil

I perioden 2005-2009 har UiB styrka profilen som internasjonalt synleg forskingsuniversitet. I denne perioden har UiB avansert nesten hundre plassar på den årlege rangeringslista til Times Higher Education Supplement. Som første norske universitet har UiB utnemnt ein viserektor for internasjonale relasjonar. Det er utarbeida ein handlingsplan for internasjonale relasjonar, som dannar utgangspunkt for fagmiljøa sine eigne strategiar og prioriteringar Målet er å integrere internasjonalisering som dimensjon i universitetets samla aktivitetar, på alle nivå. Ein tredel av dei som tek doktorgraden ved UiB kjem frå andre land.

I perioden 2009-2013 vil vi vidareføre internasjonaliseringa, med særleg vekt på dette:
•    Følgje opp handlingsplanen for internasjonalisering, med vekt på samarbeid med dei beste universiteta og forskingsmiljøa i ulike delar av verda og engasjement i høve til dei store globale utfordringane
•    Legge vekt på bilaterale avtalar med dei beste universiteta i ulike delar av verda og deltaking i internasjonale nettverk og organisasjonar for samarbeid mellom universitet. Særleg viktige er Coimbra-nettverket, EUA, WUN og SANORD
•    Bidra til at utdanningssamarbeid og studentutveksling må sjåast i samanheng med forskingssamarbeid og forskarutveksling
•    Arbeide for betre finansieringsmuligheiter for forskar- og studentutveksling og for utanlandsopphald.
•    Vidareføre satsinga på Bergen Summer Research School
•    Opprette eit mottaksteneste for utanlandske studentar, stipendiatar og gjester
•    Etablere eit språksenter – for blant anna omsettingar og pussing av manuskript

Universitetet i samfunnet – formidling, profilering og relasjonsbygging

I perioden 2005-2009 har rektoratet ønska å opne universitetet meir mot samfunnet. Nyleg lanserte UiB ny eksternweb, som vil gjere universitetet enda meir tilgjengeleg. Bergen Museum har stadig aukande publikumstal. Fagfolka ved universitetet er viktige i utviklinga av vitensenter og i offentligheita i byen. For å styrke samarbeidet med samfunns- og næringslivet i Bergen og på Vestlandet, utarbeider no UiB som det første norske universitet ein handlingsplan for vidareutviklinga av relasjonane til omverda. Gjennom etableringa av Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) har universitetet tatt initiativ til eit meir forpliktande samarbeid med dei nærmaste høgskulane om forsking, forskarutdanning, utdanning og samfunnskontakt.

Rektoratet har deltatt aktivt i den offentlige debatten om kjerneverdiane og profilen til universitetet, om aktivitetane og ressurssituasjon til universitetet, og om universitetet sitt tilhøve til samfunns- og næringslivet. I debatten om innstillinga frå Stjernøutvalet fekk UiB vesentleg gjennomslag for universitetet sitt syn i Universitets- og høgskulerådet og i Kunnskapsdepartementet.

Dette er prioriterte utfordringar og tiltak i perioden 2009-2013:
•    Styrke formidlinga og profileringa, blant anna gjennom den nye eksternweben
•    Synleggjere universitetets eigenart og verksemd gjennom deltaking i samfunnsdebatten og anna utoverretta verksemd i det offentlege rom.
•    Følgje opp den nye handlingsplanen for tilhøvet til omverda
•    Vidareføre og styrke arbeidet med å utvikle samarbeidsklynger mellom fagmiljø og aktørar i samfunns- og næringslivet
•    Samarbeide med Karrieresenteret, Springbrettet, andre studentorganisasjonar og nærings- og samfunnslivet om praksisplassar for studentar, karriererettleiing og etter- og vidareutdanning
•    Forsterke arbeidet med utbygging av kontakt med UiBs alumni
•    Halde fram arbeidet med å styrke forskingsmiljøa rundt universitetet, blant anna for betre statleg basisfinansiering av instituttsektoren i Bergen og meir omfattande samarbeid mellom institutt og universitetsmiljø
•    Vidareføre arbeidet for å fremje innovasjon og kommersialisering av forskingsresultat, i samarbeid med Bergen Teknologioverføring og Sarsiaselskapa
•    Styrke samarbeidet med føretaka i Helse Vest, særleg med Helse Bergen
•    Vidareutvikle samarbeidet i UH-nett Vest
•    Ivareta ansvaret til universitetet for å undersøke og påpeike ulike negative etiske, sosiale og miljømessige konsekvensar av den teknologiske utviklinga
•    Vidareføre UiBs langvarige tradisjon for samarbeid med institusjonar i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
•    Utnytte dei særlege føresetnadene som ligg i fagmiljøa for engasjement i globale utfordringar, som helseproblem, miljøproblem, fattigdom, demokrati- og styringsproblem
•    Prioritere miljømessige omsyn i leiing, verksemd og utvikling av universitetet, og vidareføre prosjektet Grønt universitet

Universitetssamfunnet – eit kreativt samspel mellom ulike grupper av tilsette og studentar

I perioden 2005-2009 har rektoratet prioritert likestillingsarbeidet. Det er utarbeida ein ny handlingsplan, med vekt på betre kjønnsbalanse, særleg i dei faste vitskapelige stillingane. Mange nye verkemidlar er teke i bruk. Kvinnedelen blant dei nye doktorane auka frå ein tredjedel i 2005 til over halvparten i 2008. UiB fekk likestillingsprisen for 2008 frå Kunnskapsdepartementet. Kvinnedelen blant professorane auka frå 16 prosent i 2005 til 20 prosent i 2008. Ein komité skal legge til rette for eit utvida perspektiv på likestillingsarbeidet, med sikte på tiltak mot alle formar for diskriminering.

For perioden 2009-2013 vil følgjande utfordringar og tiltak vere særleg viktige:
•    Vidareføre arbeidet for betre kjønnsbalanse og fornye handlingsplanen for likestilling, med vekt på eit utvida likestillingsomgrep og tiltak mot alle formar for diskriminering
•    Utvikle ein god personalpolitikk, eit godt arbeidsmiljø og eit godt læringsmiljø, med vekt på at universitetet skal vere ope og inkluderande overfor alle grupper
•    Planlegge og gjennomføre det komande generasjonsskiftet i ulike stillingstypar med sikte på god balanse mellom stabilitet og fornying
•    Gi gode sjansar til kompetanseutvikling og karriereplanlegging for alle grupper av tilsette
•    Styrke samspelet mellom ulike grupper av tilsette, og mellom faglege og administrative leiarar på alle nivå

Utbygging og opprusting av universitetet

I perioden 2005-2009 er det lagt stor vekt på opprusting av universitetets infrastruktur, blant anna ved vedlikehald av bygningar og nybygg. Det nye studentsenteret er ferdig, og det er gitt løyvingar til nytt odontologibygg. Opprustinga av Det akademiske kvarter vil vere ferdig i 2009. Nytt bygg for jus og utviklingsforsking, med samlokalisering med CMI, vil også stå ferdig i 2009. På Marineholmen vil det nye biologibygget vere innflyttingsklart seinhaustes 2009. Det er i ferd med å bli utarbeida planar for nytt teknologibygg og overtaking av lokalar til Griegakademiet. Nyleg fekk UiB heile 30 millionar kroner til renovering, oppgradering og ombygging av museumsbygget. Med det er det mogleg å styrke museumsverksemda og vidareutvikle denne monumentale bygningen.

I perioden 2009-2013 vil vi særleg:
•    Vidareføre arbeidet med å ruste opp museumsbygningen til eit monumentalt formidlings-, kultur- og representasjonsbygg for universitetet, byen og regionen
•    Legge vekt på opprustinga av bygningsmassen til universitetet.
•    Prioritere universell utforming som eit hovudprinsipp

Styring og leiing av universitetet – forankring i fagmiljøa og blant tilsette og studentar

I perioden 2005-2009 er rektoratet utvida og styrka. Dekanane er involverte i den strategiske leiinga av heile universitetet. Leiinga er godt forankra i fagmiljøa. Det blir halde regelmessige møter med studentleiarane, og det er god kontakt med organisasjonane til dei tilsette. Det blir lagt vekt på opne og breie prosessar for institusjonelle avgjersler, med komitéarbeid, utnytting av fagleg og administrativ kompetanse, dialog med fakultet, fagmiljø, tilsette og studentar, og grundige høyringar.

Det er gjennomført ei omfattande drøfting av modellar for styring og leiing på ulike nivå. Rektoratet har gått inn for at UiB skal halde fast ved vald rektor, som er hovudmodellen for styring og leiing i universitets- og høgskulelova. På fakultets – og instituttnivå er det lagt opp til ein viss valfridom mellom ulike modellar, avhengig av varierande behov og ønskjer i ulike miljø.

I perioden 2009-2013 blir det lagt opp til vidare debatt om styring og leiing på ulike nivå. Våre hovudsynspunkt i denne debatten vil vere:
•    Halde fast ved hovudmodellen på institusjonsnivå – vald rektor som styreleiar. Rektoratet bør ha ei brei fagleg samansetting, med bakgrunn i ulike fagmiljø og med stor kontaktflate både i universitetssamfunnet og til samfunnet elles. Det blir lagt vekt på godt samspel med universitetsdirektøren, basert på innstillinga frå den styreoppnemnte rollekomiteen i 2007.
•    Utvikle leiingsmodellar på fakultets- og instituttnivå som tar omsyn til ulike behov i forskjellige fagmiljø, med sterk faglig leiing og prosessar i samband med viktige avgjersler som har god forankring i kollegiale organ, basert på openheit og medverking frå alle grupper av tilsette og studentar
•    Sikre god kontakt mellom leiarar i ulike fagmiljø og på ulike nivå
•    Legge opp til at budsjettfordelingar og andre viktige prosessar i samband med formelle avgjersler i organisasjonen er opne og oversiktlege og basert på innsikt i varierande behov mellom ulike fagmiljø, strategiske prioriteringar og ei heilskapleg orientering