Hjem
Forskningsintegritet i Norge (RINO)

Kvantitativ undersøkelse

18. januar 2018 ble en spørreundersøkelse sendt ut med e-post til 31 206 tilsatte ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

Hovedinnhold

Muligheten til å besvare undersøkelsen ble stengt 1.3.2018. Antallet som fullførte hele skjemaet ble til slutt 7291, eller en netto svarprosent på 23,4 %. Antallet respondenter er en av de største sammenlignet med tilsvarende internasjonale undersøkelser om forskningsetiske praksiser. Hovedresultatene er oppsummert i delrapport 1 og 2.

Resultater

Delrapport 1 ble offentliggjort 18.06.2018. Last ned rapporten her.

Fra introduksjonen: De siste 30-35 årene har oppmerksomheten rundt vitenskapelig redelighet og integritet i forskning vært økende. I Norge har dette blant annet resultert i lovpålagte krav om egne nasjonale og lokale organer som skal forebygge og håndtere mistanker om vitenskapelig uredelighet. Sist gang holdninger til, og erfaringer med forfalskning, fabrikkering og plagiering (heretter FFP) og diskutable forskningspraksiser (heretter QRP for Questionable Research Practices) ble undersøkt, var helt tilbake i 1996. Det var derfor på høy tid med en ny, og mer omfattende undersøkelse for å kartlegge situasjonen slik den er i dag. Her presenterer vi de første funnene fra en landsomfattende spørreundersøkelse om integritet i norsk forskning.

Presentasjonen av delrapport 1 ble strømmet, se opptaket her.

Delrapport 2 ble offentliggjort 22.01.2019. Last ned rapporten her.

Fra introduksjonen: Denne rapporten omhandler holdninger til, og egne erfaringer med diskutable forskningspraksiser (QRP). En multivariat analyse av hhv. 8 holdningsvariabler og 6 praksisvariabler avdekker flere klare forskjeller mellom ulike grupperinger av norske forskere.