Hjem
Forskningsintegritet i Norge (RINO)
Delrapport 3

Delrapport 3: Forskningsintegritet i kontekst: Resultater fra en kvalitativ studie.

Den siste delrapporten i RINO prosjektet er basert på kvalitative intervjuer og tar for seg oppfatninger av utvalgte diskutable praksiser, arbeidsmiljø/forskningskultur og forskningsintegritet, og opplæring.

Hovedinnhold

Hele delrapporten er tilgjenelig i linken nederst på siden.

Bakgrunn

For å få bedre innsikt i forskningsetiske praksiser i Norge etablerte Universitetet i Bergen, De nasjonale forskningsetiske komiteene og Høgskulen på Vestlandet RINO-prosjektet (ResearchIntegrity in Norway) i 2016. Målet var å kartlegge holdninger til og erfaringer med forskningsetiskuakseptable og tvilsomme praksiser, samt å se nærmere på hva som kan bidra til å bygge godekulturer for forskningsetikk. Prosjektet har tidligere publisert to rapporter basert på en omfattendespørreundersøkelse blant forskere i Norge. Etter at resultatene fra den kvantitative studien forelå, satt vi igjen med et ønske om å tolke resultatene inn i en bredere forskningshverdag og kontekst, samtidig somvi stilte oss spørsmål om hva forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner kan gjøre for å bygge en godforskningsetisk kultur. Denne delrapporten fra vår kvalitative studie forsøker å gi noen svar.

Mer spesifikt satt vi igjen med de følgende spørsmålene etter delrapport 1 og 2:

• Delrapport 1 viste varierende holdninger til noen forskningspraksiser, men hvilke forståelser avpraksisene ligger bak dette?

• Hvordan oppfattes og oppleves sammenhengen mellom arbeidsmiljø/forskningskultur ogintegritet?

• 36,8 % svarte at de aldri hadde deltatt i kurs i forskningsetikk, samtidig svarte et klart flertall at dehadde kjennskap til forskningsetiske retningslinjer. Hvordan lærer forskere om forskningsetikk, oghvordan kan opplæringen organiseres bedre?

Disse punktene kan oppsummeres i tre temaer som undersøkes nærmere i denne rapporten: 1)Oppfatninger av utvalgte diskutable praksiser, 2) arbeidsmiljø/forskningskultur og forskningsintegritet,og 3) opplæring.

Empirisk fokus og metode

Utvalg

De tre temaene er noe ulike og er relatert til ulik litteratur. For å innsnevrestudien og sammenfatte problemstillingene har vi valgt å fokusere på utvalgte enheter og fagområder i en norsk sammenheng. Grunnet snever tidsramme og ulike teoretiske og kontesktuelle vurderinger (se delrapport 3 side 7-8), ble fire instutusjoner valgt ut: Ett «gammelt»universitet, ett «ungt» universitet (som tidligere har vært høyskole), ett samfunnsvitenskapeligforskningsinstitutt og ett naturvitenskapelig forskningsinstitutt. Det var spesielt vanskelig å velgeforskningsinstitutter, siden de har svært varierende størrelse, fokus, kontekst og organisasjonsform(Forskningsrådet, 2018), og det er også stor variasjon i deres finansiering (dvs. graden av statliggrunnbevilgning i forhold til oppdragsfinansiering). Det er derfor viktig å understreke at de fireinstitusjonene vi har valgt ut, ikke kan betraktes som direkte representative.

Metode

Delrapport 3 er primært basert på kvalitative intervjuer og fokusgruppeintervjuer ved de fire utvalgteforskningsinstitusjonene. I tillegg trekker vi inn noen funn fra spørreundersøkelsen.

Det ble foretatt både individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer i hver av de fire utvalgteinstitusjonene i tidsperioden oktober 2018 til januar 2019. Intervjuguiden for de individuelleintervjuene og fokusgruppeintervjuene er omtrent identisk, med unntak av ett ekstra spørsmål i deindividuelle intervjuene. Spørsmålene omfatter opplæring, de seks utvalgte praksisene og arbeidsmiljø,og kan finnes på prosjektets hjemmeside. Intervjuguiden ble testet i en pilot-fokusgruppe med femforskere innenfor samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Forskeren Laura Drivdal, ansatt på prosjektet,utførte alle intervjuene. Til sammen deltok 29 personer (med en noenlunde jevn fordeling av kvinner ogmenn): 12 i individuelle intervjuer og 17 i fokusgrupper.

Intervjuidene er lagt ut her

Alle intervjuene ble tatt opp på innspillingsutstyr og transkribert. De transkriberte og avidentifiserteintervjuene ble gjennomgått flere ganger, og deretter kodet i NVivo for å synliggjøre gjennomgåendetemaer. I tillegg ble hvert intervju oppsummert, inkludert notater om observasjoner og dynamikker. Observasjoner av forhold mellom deltakere, hvilke retninger diskusjonene tok og hvordan deltakerne så ut til å påvirke hverandre, var spesielt viktige for analysen av fokusgruppeintervjuene.

Bortsett fra å sikre noe variasjon i stillingsnivå og fagtilhørighet var det ikke et mål at utvalget avdeltakere skulle være representativt, siden antallet deltakere var forholdsvis lite. I tillegg var mangeav deltakerne etter alt å dømme spesielt interesserte i temaet, og deres syn på og interesse forforskningsetikk kan ikke regnes som representativt for de institusjonene de er ansatt ved. Målet meddenne rapporten er uansett ikke å gi et representativt bilde av situasjonen, men derimot å få fremrelevante aspekter i diskusjonen av problemstillingene.