Barnevernet og kritikerne

Det norske barnevernssystemet har vært gjenstand for hard kritikk internasjonalt, spesielt fra land i Øst- og Sentral-Europa.

Centre for Research on Discretion and Paternalism har, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, skrevet en rapport som ser på kjennetegn ved det norske barnevernssystemet sammenlignet med tilsvarende systemer i Tsjekkia, Litauen, Polen, Romania og Russland.

Betydelige forskjeller

Rapporten avslører at det generelt er store forskjeller i både levestandard, hvordan systemet er organisert og hvordan barns rettigheter ivaretas. I Norge er det en lavere terskel for å tilby tiltak sammenlignet med de østeuropeiske landene.

En sammenligning av statistikken for barn plassert utenfor hjemmet og adopterte, er det tydelig at de Øst-Europeiske landene har en langt høyere forekomst av barn som er plasserte eller adopterte av barnevernet, enn Norge.

Rapporten viser også at de post-kommunistiske landene er påvirket av deres historiske arv, særlig med tanke på barn som bor på institusjon. I Norge er de fleste barn under barnevernets omsorg plassert i fosterfamiler, men det i de andre fem landene fortsatt er et høyt antall barn som bor på barnevernsinstitusjoner.

Mot mer likhet

Imidlertid er barnevernssystemene i de østeuropeiske landene i rask endring. Lovendringer og reformer i eksempelvis Romania og Russland indikerer at landene beveger seg i retning av den norske modellen, med fokus på hjelpetiltak til familien.

Rapporten er redigert av Trond Helland, med bidrag fra Katre Luhamaa. Rapporten er åpent tilgjengelig via lenken nedenfor.

• Helland, Trond (ed.) (2020). A comparative analysis of the Child Protection System in the Czech Republic, Lithuania, Norway, Poland, Romania and Russia. Bergen: Centre for Research on Discretion and Paternalism, University of Bergen.