Hjem
Institutt for sammenliknende politikk

- Gunstig med et semester hvor hverdagen endres totalt

Gjennom et semester med praksis, har bachelorstudentene Oda Bjerkan og Juni Maria Jebsen Lynngård fått se bedre hva de har å bidra med, og fått økt selvtillit til eget studievalg.

Noe av det beste med praksisplassen var å se hvordan teori og kunnskap fra ulike sampolfag er et ypperlig grunnlag for å forstå hvordan ulike samfunnsaktører samhandler.

Hvorfor valgte dere praksis?

Praksis er et fag som åpner muligheten for å se hvordan studiekompetansen man har tilegnet seg, også kan være relevant i arbeidslivet. Dette er spesielt verdifullt når studieretningen er preget av et teoritungt og stort pensum. For sampol-studenter er hverdagen dominert av lesing, noe som gjør det svært positivt at universitetet tilbyr et opplegg som løsner litt opp i dette.

Studenter i praksis får komme seg ut i ulike bedrifter og organisasjoner, og beviser overfor seg selv og for arbeidsgivere at de har noe å bidra med. Det handler på mange måter om å få økt selvtillit hva gjelder eget studievalg. Samtidig er det spennende å tre inn i nye miljøer, lære nye kommunikasjonsformer og knekke sosiale normer. Disse kan gjerne være svært forskjellige fra universitet til bedrift, og gjør en bedre forberedt på hva som ventes i arbeidslivet.

Hva var det beste og mest utfordrende med praksisplassen deres?

Noe av det beste med praksisplassen var å se hvordan teori og kunnskap fra ulike sampolfag er et ypperlig grunnlag for å forstå hvordan ulike samfunnsaktører samhandler. Metodekunnskapen må fremheves som et fag der man lærer seg å bruke konkrete forskningsverktøy, noe fikk vi stor nytte av under praksisperioden. I metode lærer man mye om å sammenfatte informasjon, samtidig som en viser evne til kritisk tenkning og vurderer relevansen og holdbarheten til ulikt datamateriale.

Spesielt positivt var det at vi som praksisstudenter ble vist mye ansvar og tillit. En slik opplevelse motiverer til å gi sitt ytterste, og man gleder seg til å komme på jobb. Det har vært ufattelig spennende å delta i organisasjonens virke, ulike arrangementer og snakke med arbeidsgivere og arbeidstakere fra hele spekteret i næringsliv, akademia, media og politikk.

Mye ansvar er samtidig også en utfordring. Under praksisperioden fikk vi ansvar for et stort prosjekt som krevde at vi satt oss inn i et tema vi ikke visste mye om fra før. Den første uken føltes prosjektet litt overveldende, men læringskurven var bratt, og for hver uke som gikk ble det hele mer håndgripelig.

Hvordan ser en normal arbeidsdag ut for dere, og hvilke arbeidsoppgaver har dere hatt?

I Bergen Næringsråd er hver dag forskjellig fra den som var. I så måte er det vanskelig å beskrive en “normal” arbeidsdag. Det er mange ulike mennesker som sirkulerer inn og ut av kontorene i Næringsrådet, og gjennom året er det et mangfold av temaer som skal belyses. Arbeidsoppgaver gjennomføres nesten like ofte på kveldstid som på dagtid og Næringsrådet er med andre ord en fleksibel organisasjon. Arbeidssituasjonen vår har derfor vært deretter.

Vi har vært et første møte med deltakere på ulike arrangementer, ved å registrere og ta imot gjestene. Vi har også fått lov å prege organisasjonens nettside ved å skrive artikler og ta bilder. Det er likevel vårt engasjement i et prosjekt for Næringsrådet og dets medlemmer som har preget oppholdet vårt i organisasjonen, et prosjekt som omhandler omdømme og rekruttering innenfor energibransjen.

Vil dere anbefale praksis til andre studenter?
Vi vil absolutt anbefale praksis som fag til alle studenter. Det er en stor fordel å utsette seg selv for nye miljøer og utfordringer, fordi man kommer i møte med nye perspektiver på ulike tematikker. Samtidig lærer man nye metoder for å løse ulike oppgaver, gjennom spesifikk trening i arbeidslivet. Det må heller ikke bortforklares at det er gunstig med et semester hvor hverdagen endres totalt, både fordi man lærer noe unikt, men også fordi motivasjonen øker.