Hjem
Senter for krisepsykologi
Sosial støtte i koronatider

Hvordan støtte hverandre i koronatider

Sosial kontakt er kjempeviktig for vår fysiske og psykiske helse

Eldre med nettbrett
Stol på at din hjelp er viktig og uttrykk at det er godt å hjelpe
Foto/ill.:
Colourbox.com

Vi mennesker er avhengig av sosial kontakt og støtte fra våre nærmeste familie, venner, kollegaer, naboer og mennesker vi møter gjennom ulike interesser og fritidsaktiviteter. Ja, sosial kontakt er rett og slett kjempeviktig for vår fysiske og psykiske helse. Forskning viser at sosial kontakt og støtte kan redusere stress, depresjon, angst og isolasjon, samt fremme selvbilde, normalitet, velvære og livskvalitet – mens mangel på sosial støtte virker motsatt.1 Den positive virkningen av god sosial støtte kan forklares med at støtten påvirker vår helse og velvære direkte gjennom å gi oss en følelse av forutsigbarhet, tilhørighet, hensikt og trygghet. En annen forklaring er at sosial støtte virker som en buffer mot ulike former for stress og dermed fremmer vår livskvalitet og mestring.

Sosial isolasjon og utsatte grupper

Vi vet at sosial støtte har spesiell stor betydning i krisetider, og i dag opplever Norge, ja hele verden, en stor krise grunnet koronaviruset. Vi blir kontinuerlig oppdatert gjennom ulike nyhetskanaler om dramatiske konsekvenser for liv og helse, samfunnsliv og økonomi. Tiltakene som følge av denne alvorlige situasjonen oppleves overveldende. Nasjonale myndigheter ber oss holde oss hjemme og unngå mest mulig sosial nærhet og fysisk kontakt for å unngå smittespredning. Denne situasjonen betyr at de fleste av oss er isolert på ulike måter, grenser stenges, bevegelsesfriheten reduseres og stadig flere settes i karantene eller isoleres helt. Vi vet ikke hvor lenge denne situasjonen vil vare, men det antydes at den blir langvarig.

Vi er alle dermed i større eller mindre grad utsatt for de mulige negative konsekvensene av mangel på sosial kontakt og støtte, der noen grupper er mer berørt enn andre: De spesielt utsatte gruppene, eldre og mennesker med underliggende sykdom, har i utgangspunktet en begrenset bevegelsesfrihet og et mindre nettverk, der dages smittetiltak isolerer dem ytterligere. Mange mennesker bor alene, der isoleringstiltakene kan ramme ekstra hardt. Samtidig er det tøft for de fleste å gå fra en aktiv hverdag hvor behovene for sosial kontakt dekkes naturlig – til en hverdag hvor vi er mer eller mindre isolert hjemme og sosiale kontakt plutselig utgjør en potensiell fare. Stadig flere opplever også å bli permittert eller mister jobben sin med påfølgende store økonomiske og praktiske fremtidsbekymringer. Likeledes kan hverdagen være svært vanskelig for familier med barn og unge som er ‘innelåst’ i hjemmet, med store utfordringer knyttet til å kombinere barnepass, hjemmeskole- og kontor hvorpå konfliktnivået økes. Vi er alle i en helt ny og ukjent situasjon med negative konsekvenser på alle områder i livet, der våre vanlige og trygge former for sosial støtte og samvær er satt ut av spill. Det er derfor svært viktig både for vår fysiske og mentale helse at vi finner alternative måter å støtte hverandre og være sammen på.

Hvordan støtte hverandre i koronatider

Selv om vi vet at sosial støtte er spesielt viktig i kjølvannet av alvorlige livshendelser og kriser, trekker mange seg unna fordi en er usikker på hva en skal gjøre, si og hvilken hjelp en kan gi. Samtidig viser vår erfaring og forskning i møte med kriserammede at det spesielt er noen former for støtte som er viktige og verdsettes høyt2.

1. Følelsesmessige støtte: Alle trenger noen å snakke med, som har tid til å lytte til våre bekymringer og gi oppmuntring i den situasjonen vi er i – spesielt i en ukjent og uforutsigbar tid. Det er derfor viktig at vi både sørger for at vi selv har noen vi kan dele vår tanker og følelser med, og at vi er oppmerksom på hvem som trenger oss. Beskjeden her er: Ikke vær redd for å be om eller ta kontakt! Selv om vi ikke kan gjøre dette med å være fysisk sammen, har vi mange ulike muligheter via telefon, Skype, Facetime – eller en gåtur ute med god avstand. God følelsesmessig støtte kan også være små oppmerksomheter som viser at en ikke er glemt; som for eksempel en sms, et kort, en liten blomst, en pakke boller i postkassen el. 

2. Praktisk hjelp: Mange av oss er mer eller mindre låst til hjemmet på grunn av smittefare, karantene, alder eller sykdom, og vil derfor ha behov for ulike typer praktisk hjelp. Til vår store glede ser vi at dugnadsånden i Norge både er stor og kreativ med opprettelse av ulike hjelpegrupper. Dette er viktig! Selv om smittefaren gir begrensninger, vil praktisk støtte som for eksempel handling, hente post, sette ut/hente inn bosset, hagearbeid, levere mat, bake ol være til stor hjelp for mange. Praktisk hjelp kan også være nettbasert, for eksempel med å chatte, spille spill el. med barna for å avlaste foreldre. Igjen har vi gode eksempler på at både skolene og foreldrene hjelper hverandre med kreative og praktisk løsninger i en utfordrende hverdag. Mange synes det er veldig vanskelig å være konkrete og be om den hjelpen og støtten de de faktisk trenger fordi de er redde for å belaste nettverket sitt. Her er det viktig å være åpen, og være konkret på både hva vi trenger selv og hva vi kan bidra med.

3. Stimulering til «friminutt»: I krisetider er det viktig å få pusterom fra det som er vanskelig, og gjøre ting som vi har glede av. Det kan være utfordrende når vi sitter hver for oss, negative nyheter ruller over skjermen kontinuerlig, og tilgangen til våre vante aktiviteter, kulturelle tilbud ol er stengt. Her kan jevnlige avtale om turer i friluft i god smittavstand, høre på nettbaserte konserter sammen, lese og diskutere en god bok, eller møtes for å snakke om andre ting enn korona på Facetime ol være til god hjelp. Her må vi bruke fantasien og benytte ulike digitale muligheter som kan gi oss atspredelse og distraksjon, som igjen kan gi overskudd og mestringsfølelse i hverdagen.

4. Informasjon: Vi bombarderes nå med nyheter og ulike typer informasjon. For mange kan det være vanskelig å ta inn denne informasjonen og skille ut hva som er viktig for den enkelte. Det å gi god og tilpasset informasjon på ulike område kan dermed være en stor støtte og hjelp for mange. Samtidig opplever mange en ny hverdag med knyttet til hvordan man skal forholde seg til helsevesenet, vanskelige smitteregler, permitteringer med et ukjent regelverk osv., der hjelp informasjon og hjelp til å finne fram i systemet kan være viktig.  

5. Økonomisk støtte: Mange mennesker har i utgangspunktet en stram økonomi der koronakrisen kan forverre denne ytterligere. Heldigvis har myndighetene opprettet en rekke ulike støtteordninger, og vi hører om ulike initiativ fra både arbeidsgivere og andre som er svært viktige. Likevel vil mange oppleve store økonomiske utfordringer framover. Å be om økonomisk hjelp, er gjerne den type hjelp de fleste synes det er aller vanskeligst å be om. Her er det viktig at de som er i posisjon til å hjelpe er på tilbudssiden og er nennsom i sin tilnærming. Slik hjelp kan også være å finne informasjon om aktuelle rettigheter, gjøre avtaler med bank om nedbetalinger av lån ol.

Kjøreregler for god støtte

I en krisesituasjon vil behovene for den enkelte av oss være individuelle og mangeartede. Ikke all støtte og hjelp oppleves som god støtte, og vi har derfor utarbeidet noen kjøreregler for god støtte i disse koronatider:

  • Tilpass støtten og gi støtte og hjelp på den enkeltes egne premisser.
  • Ikke bagatelliser situasjonen og gi råd som ikke er etterspurt
  • Vær konkret om hva du kan hjelpe med, vær på tilbudssiden og gjenta dette.
  • Vis respekt for reaksjoner og ulike måter å håndtere situasjonen på
  • Hjelp foreldre til å hjelpe barna
  • Tilstreb åpen og tydelig kommunikasjon og praktiser ‘taushetsplikt’
  • Fordel hjelpen i nettverket og gi støtte over tid
  • Stol på at din hjelp er viktig og uttrykk at det er godt å hjelpe

Hjelp og sosial støtte i krisetider går på tre bein: snakk med meg, hjelp meg praktisk og gi meg noen friminutt. Myndighetene understreker hele tiden at vi holder på med et stort dugnadsarbeid, der alle er like viktige. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Hvem er det du kan være til støtte og hjelp for og dermed bety en stor forskjell for i denne utfordrende situasjonen?

 

1.         Albrecht TL, Goldsmith DJ, eds. Social support, social networks, and health. Mahwa.: Erlbaum; 2003. Thompson TL, Dorsey  AM, Miller KI, Parrot R, eds. Handbook of health communication.

2.            Hauken, M., Dyregrov, K. (2015): Sosial nettverksstøtte når mor eller far har kreft. Bokkapittel i Haugland, B. og Gjesdal, S.(red) Familier i motbakke. Fagbokforlaget, Bergen