Hjem
Senter for krisepsykologi
Forskning

Pågående prosjekter

Praksisnær, nyskapende, og samfunnsrelevant forskning.

Hovedinnhold

Senterets mål er å aktivt formidle klinikknær og forskningsbasert kunnskap om traumatisk stress, sorg og mestring av alvorlig somatisk sykdom.

BRY.DEG2020

Bakgrunn
2020 vil bli stående som det året der samfunnet vårt ble rammet av Covid-19.  Tiltak som mange av oss aldri hadde opplevd har blitt satt i verk for å beskytte oss. Plutselig – fra den ene dagen til den neste - har hele hverdagen blitt forandret.  Mens kriser kan føre til økt samhold, kreativitet og mestring kan det også bidra til økt risiko for angst, depresjon, ensomhet og andre psykiske lidelser. Vi har begrenset kunnskap om hvordan pandemien vil påvirke mestring og mental helse hos den enkelte, både på kort og lengre sikt. 

Formål med undersøkelsen

Forskningsprosjektet vil forsøke å finne ut hvordan utbruddet av korona-viruset påvirker mestring så vel som utvikling av psykiske lidelser hos voksne (18 år eller eldre). Bortimot alle blir berørt på en eller annen måte, og vi antar at for noen har korona-utbruddet (Covid-19) få eller ingen negative konsekvenser. For andre derimot kan dette oppleves som mer krevende. Dette ønsker vi å undersøke. I tillegg til å undersøke både korttids- og langtidseffekter relatert til mental helse, ønsker vi å øke kunnskapen vår om hva som kan forutsi senere utvikling av psykiske lidelser. Resultatet av prosjektet er basert på en spørreundersøkelse.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Bergen Center for Brain Plasticity ved Haukeland Universitetssykehus og Senter for krisepsykologi etter initiativ fra Rådet for psykisk helse og NORMENT-sff.

Ønsker du å delta i spørreundersøkelsen så finner du påmelding på Universitetet i Bergen sin nettside.

HJERTEHELSE VED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING: SJELDENT, GLEMT ELLER OVERSETT?

Bakgrunn
Dette prosjektet har mål om å sette hjertehelse for personer med utviklingshemming på dagsorden. Personer med psykisk utviklingshemming er en heterogen gruppe som kan inneha mange ulike diagnoser og funksjonsnivå. Utviklingshemming innebærer alltid nedsatt kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare dagligdagse aktiviteter. Flere internasjonale systematiske oversiktsartikler fra 1980-tallet og frem til i dag viser at personer med utviklingshemming har større forekomst av overvekt og fysisk inaktivitet og at de er i dårligere fysisk form og har dårligere kosthold enn normalbefolkningen. Dette er viktige faktorer som gir økt risiko for utvikling av hjerte-/karlidelser, og kan være en medvirkende årsak til at gruppen har kortere forventet levetid enn normalbefolkningen.

En nylig publisert norsk studie viste at kun 8.3 % personer med diagnosen psykisk utviklingshemming mottar medikamentell behandling for hjerte-/karlidelser sammenlignet med 16.7 % i normalbefolkningen. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) fant i en undersøkelse fra 2012 ved hjertemedisinske avdelinger på sykehus i Norge at svært få personer med utviklingshemming hadde vært til behandling i løpet av de siste ti årene. I tillegg viste undersøkelsen at ingen personer med utviklingshemming hadde deltatt i rehabiliteringstilbudene for hjertesyke gjennom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) i samme tidsrommet. Dette tyder på at utviklingshemmede er en gruppe som ikke får den helsehjelpen de bør få med henblikk på både forebygging, behandling og rehabilitering av i hjerte-/karlidelser. Det er derfor behov for å sette hjertehelse hos personer med utviklingshemming på dagsorden. Målet med dette prosjektet er å utforske hvordan vi kan jobbe mer helsefremmende og forebyggende og tilby bedre behandling av hjerte-/karlidelser med mål om å utjevne sosial ulikhet i hjertehelse for denne gruppa.

Hovedmål med  prosjektet

  • Undersøke metabolsk hjertehelse og fysisk aktivitetsnivå hos et tilfeldig utvalg utviklingshemmede og sammenligne resultatene med normalbefolkningen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4))
  • Gjennomføre en intervjustudier av fastleger, leder og ansatte ved hjertemedisinsk avdelingen, fedmepoliklinikken ved St. Olavs Hospital, ulike rehabiliteringsinstitusjoner, ansatte i boliger for utviklingshemmede og pårørende til personer med utviklingshemming for få innsikt i barrierer som eksisterer for forebygging, utredning og behandling av hjerte-/karlidelser for denne gruppa.

Oppstart for prosjektet: 01.09.2020 til 31.08.2022

Prosjektleder: Førsteamanuensis Line Oldervoll

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen DAM

STRÅLESKADER I BEKKENREGIONEN ETTER KREFTBEHANDLING: SYMPPTOMER, LIVSKVALITET OG ERFARINGER FØR, UNDER OG ETTER HYPERBAR OKSYGEN BEHANDLING - HBOT PROSJEKTET

Bakgrunn:
Kreftbehandling kan være en stor påkjenning for den enkelte pasient, der strålebehandling er en viktig del av kurativ behandling for kreft i bekkenområdet. Denne behandlingen rammer ikke kun kreftcellene, men påvirker også friske celler i hud, slimhinner og knokler, der mange av disse pasientene får alvorlige og varige stråleskader som kan utvikle seg måneder eller år etter endt behandling. Ved stråleskader er sirkulasjonen i de små blodkarene forstyrret, vevet blir oksygenfattig og dermed mindre i stand til å reparere seg selv, noe som kan gi plagsomme symptomer fra urinveier, mage-tarm og skjelett. Det er økende bevis for at hyperbarmedisinsk oksygenbehandling øker oksygenkonsentrasjonen i blodet og bidrar til dannelse av nye blodkar i oksygenfattig vev, noe som medfører at stråleskadd vev i større grad blir i stand til å reparere seg selv. Vi har imidlertid lite forskning på hvordan pasientenes livskvalitet påvirkes av symptomene fra stråleskadene, hvordan stråleskadene og livskvaliteten utvikler seg gjennom og etter behandlingsforløpet med hyperbar behandling eller hvordan pasientene erfarer sine stråleskader og hyperbarbehandlingen.

Mål: Dette prosjetet har tre overordnede hovedmål:

  1. Å øke kunnskap om hvordan stråleskader i bekkenområdet påvirker kreftoverleveres livskvalitet og psykososiale helse, og hvordan dette endres gjennom hyperbar behandling.
  2. Å få kunnskap om pasientens kunnskap og forventning til hyperbarbehandling, samt deres erfaringer og tilfredshet med omsorgen gjennom hyperbar behandlingsfoløpet.
  3. Å få økt kunnskap om tidsrammer knyttet til eventuelle endring i stråleskade symptomer og pasientens livskvalitet og psykososiale helse over tid etter endt behandling.

Ut fra disse målene er det formulert mer enn 10 forskningsspørsmål, hvorav tre av disse skal besvares i Grete Velure sin doktorgradsavhandling.

Metode:
Studien andvender mixed metode med et prospektivt longitudinelt embedded design. Studiepopulasjonen er kreftoverlevere over 18 år som har gjennomført strålebehandling for mer enn seks måneder siden, som har objektivt påvisbare stråleskader i bekkenregionen og er henvist til planlagt HBOT på Haukeland Universitetssykehus.  Kvantitative data blir samlet inn gjennom spørreskjema med fokus på livskvalitet, stråleskadesymptomer, psykososial helse, arbeid og fritid på 8 tidspunkt gjennom og etter hyperbarbehandlingen. Kvalitative data samles inn gjennom individuelle dybdeintervju før HBOT, ved endt behandling og ett år etter endt behandling.

Etikk:
Prosjektet er gokjent av etisk komite (nummer 2018/706) og registrert i ClinTrials.gov.

Organisering og samarbeid:
Prosjektet er et samarbeid mellom Senter for krisepsykologi og Yrkesmedisinsk avdeling, Seksjon for hyperbarmedisin ved Haukeland Universitetssykehus Professor May Hauken er prosjektleder, med overlege, Phd Bernd Mueller, og spesialsykepleierne Synnøve Andersen og Tone Merete Jansen som prosjektmedarbeidere, og Thea Feigenbom som vitenskapelig assistent. Prosjektet har også knyttet til seg et tverrfaglig og internasjonalt Advisory Board, inkludert brukermedvirkning.

Status for prosjektet:
Datasamlingen startet i august 2019 og til nå har vi inkludert over 100 informanter som følges opp gjennom ett år. Deltakere inkluderes fortløpende fram til sommeren 2021. Dybdeintervju av 20 deltakere er gjennomført ved oppstart, avslutning av behandling og ett år etter endt behandling. Doktorgradsstipendiaten, Grete Velure er halvveis i sitt PhD løp (se presentasjon et annet sted) og to sykepleiere på avdeling for hyperbar behandling er godt i gang med sine masteroppgaver knyttet til prosjektet. Flere artikler er også under utarbeiding. 

Oppstart for prosjektet 2019 til 2021

Prosjektansvarlig: Professor May Aasebø Hauken

Prosjektet er et samarbeid mellom Senter for krisepsykologi og Yrkesmedisinsk avdeling, Seksjon for hyperbarmedisin på Haukeland Universitetssykehus. Og er delfinansiert av Stiftelsen DAM gjennom Gynkreftforeningen

DESK STUDY/RESEARCH ON CHILD DEVELOPMENT IN FAMILIES IN CRISIS

Overordnet tema for dette prosjektet er barns utvikling i familier i kriser. Det vil bli utført en studie med formål å kartlegge tilgjengelig kunnskap om intervensjoner for familiestyrkning og psykisk helse, samt spesielt se på Malawi, Zambia og Eswatini som kontekst for denne kartleggingen. Det vil videre undersøkes hva som finnes av relevante partnere, behov og ressurser i nevnte kontekster.

Det er i tillegg ønskelig å nå ut til norske beslutningstakere og NGO med evidensbasert informasjon om hva som virker i foreldrestyrkningsprogram. Dette fordi en av målsetningene er å bruke studien med påfølgende rapport til å arbeide for en sterkere prioritering av psykisk helse i norsk utviklingspolicy. En målsetning (fra SOS-barnebyers ståsted) er at studien kommer med noen anbefalinger til hvordan arbeidet med psykisk helse kan prioriteres i norsk bistand til land hvor psykisk helse er et skambelagt tema og hvor det finnes lite data. Studien vil derfor også gå inn på hvilken lovgivning som finnes om psykisk helse i utvalgte land.

Det er ønskelig at det som fremkommer av studien vil kunne brukes videre og utvikles til intervensjonsstudier i ett eller flere av disse landene, avhengig av føringene som legges av den pågående globale pandemien.

Prosjektleder: Jarle Eid

SOS Barnebyer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING VED BRÅ, UVENTET OG VOLDSOM BARNEDØD

Bakgrunn og relevans
Foreldre som mister barn ved uventet og voldsom død har tre ganger så høy risiko for å utvikle langvarige psykiske helseplager sammenlignet med foreldre uten tap, noe som understreker behovet for tilpasset hjelp. Tidlige studier fant at den hjelpen som ble gitt i kommunen ikke samsvarte med etterlattes behov. I dag er alle kommuner pålagt å ha kriseberedskap, samt at veiledere for psykososial oppfølging er utviklet. Det er lite kunnskap om dette har ført til bedre og mer lik hjelp til etterlatte på tvers av kommunegrenser. Studien er landsdekkende og inkluderer etterlatte foreldres opplevelse av den psykososiale oppfølgingen som ytes i kommunen. Studien vil ha relevans for helsemyndigheter, brukerorganisasjoner, og ledere som skal utforme fremtidens psykiske helsetjenester.

Hovedmål med prosjektet

  • Å etablere ny og oppdatert kunnskap om etterlatte foreldres opplevelse av den psykososiale oppfølgingen som ytes etter tap av barn 
  • Analysere om foreldres behov for hjelp samsvarer med den hjelpen kommunen kan tilby (artikkel 1)
  • Analysere faktorer som assosieres med foreldres tilfredshet med hjelpen (artikkel 2)
  • Identifisere barrierer i hjelpsøken og analysere hvordan disse håndteres (artikkel 3)
  • Analysere behandlingsforløp med særlig fokus på kontinuitet, samordning og vurdering av behovet for oppfølging over tid

Fase 1 omfatter intervjuer og spørreundersøkelse med etterlatte

Fase 2: omfatter intervjuer og spørreundersøkelse med ledere av kommunale kriseteam

Oppstart for prosjektet er 01.01.2021 til 31.12.2023

Prosjektansvarlig:

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen DAM

KOMMUNAL KREFTREHABILITERING

Bakgrunn
Over 70 % av norske kreftpasienter lever 5 år etter diagnose. Mange kreftoverlevere sliter med alvorlige fysiske, psykiske og sosioøkonomiske seneffekter, men forskningsbaserte kommunale kreftrehabiliteringstilbud mangler og etterlyses. Målet er å legge grunnen for et kommunalt kreftrehabiliteringsprogram som kan bidra til økt helserelatert livskvalitet og sosialdeltagelse. En postdoc skal evaluere programmets gjennomførbarhet, og studere endringer som fysisk funksjon, fatigue, helserelatert livskvalitet, sosial deltakelse samt deltakernes egne erfaringer. Prosjektet vil gi ny og viktig kunnskap om kommunale kreftrehabilitering samt verdifulle data til planlegging av en størrerandomisert effektstudie

Hovedmålene prosjektet er å studere:

  • Programmets gjennomførbarhet og etterlevelse
  • Deltakernes måloppnåelse og sosial deltakelse
  • Å måle utvikling i deltakernes fatigue, fysisk funksjon, helserelaterte livskvalitet på kort (etter 12 uker) og lang sikt (etter 6 og 12 måneder)
  • Deltakernes egne erfaringer fra programmet og videre anbefalinger for kommunal kreftrehabilitering.

Oppstart for prosjektet er 01.01.2021 til 31.12.2023

Prosjektansvarlig: Professor May Aasebø Hauken

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen DAM

RITUALER UNDER KORONAEPIDEMIEN

Bakgrunn
Koronaviruset medførte en nedstendning av vanlige sosiale omgangsformer. Vanlige begravelser har ikke kunnet gjennomføres, visning av den døde har i mange tilfeller ikke vært mulig og minnesamvær på vanlig måte har vært umulig av hensyn til gruppestørrelse. Begravelsesbyråene har forsøkt å kompensere på ulikt vis gjennom digitale løsninger, som for eksempel å "strømme" begravelser og bisettelser, men de rituelle avskjedene har likevel vært betydelig forstyrret. Fremdeles er det begrensninger på besøk på sykehusavdelinger, på antall deltagere i begravelser, bisettelser og under minnesamvær. Det er viktig å etablere mer kunnskap om virkningen dette har for etterlatte og de som arbeider opp mot etterlatte, slik at negative virkninger av tiltak ved denne og framtidige pandemier kan reduseres.

Målsetting

  • Utvikle kunnskap om hvilke endringer korona-pandemien har medført for rituelle funksjoner i forbindelse med vanlige og korona-relaterte dødsfall
  • Gi kunnskap om hvordan dette har påvirket personell som arbeider i begravelsesbyrå
  • Undersøke hvordan foreldre som har mistet barn under koronaperioden har opplevd at dette har forstyrret og hindret ritualer
  • Gi råd om ivaretagelse ved framtidige pandemier

Prosjektansvarlig: Professor Atle Dyregrov

Prosjektet er finansiert av Landsforeningen uventet barnedød

PSYKOFARMAKA ETTER DØDFØDSEL

Bakgrunn
Hvert år opplever omtrent 200 foreldre å miste et barn i dødfødsel. Tidligere forskning har vist at en dødfødsel er en betydelig psykisk påkjenning og kan være en traumatiserende opplevelse for foreldrene. En rekke negative konsekvenser er beskrevet for foreldrene, bl. a. en økt risiko for psykiske psykiske lidelser.

Det foreligger imidlertid lite kunnskap om den psykiske belastningen foreldre opplever i Norge. Forskriving av medisiner som brukes til behandling av psykiske lidelser og bruk av helsetjenester innen psykisk helsevern gir en indikasjon på i hvor stor grad foreldrene opplever psykiske problemer.

Målsetting
Overordnet mål for denne studien er å undersøke forskriving av psykofarmaka og smertestillende medisin til foreldre etter en dødfødsel og bruk av psykiske helsetjenester.

Studien har følgende delmål og forskningsspørsmål:

  • Hvilke grupper psykofarmaka forskrives hyppigst i løpet av de første 1-2 årene etter fødselen til foreldre som har mistet et barn i dødfødsel? Kan forskrivningsmønstre brukes til å definere grupper som ser ut til å ha behov for nærmere oppfølging?
  • Hvor ofte og hvor lenge forskrives psykofarmaka til foreldre som har mistet et barn i dødfødsel sammenlignet med foreldre som har fått et levende barn?
  • Har det vært en endring i forskrivningsraten av psykofarmaka, inklusivt type psykofarmaka, til foreldre som har mistet et barn i dødfødsel over tid fra 2004 til 2019?
  • Hvor ofte og hvor lenge mottar foreldre som har opplevd en dødfødsel tjenester i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten sammenlignet med foreldre som har fått et levende barn?
     

Prosjektansvarlig: Førsteamanuensis Jens Thimm

Prosjektet er finansiert av Landsforeningen uventet barnedød

BACK IN THE SADDLE: PREVENTIV STRATEGIES, PREDICTORS AND SYMPTOM DEVELOPMENT AFTER A SHIPWRECK IN THE ROAYAL NORWEGIAN NAVY

Bakgrunn:
Tidlig om morgenen 7. november 2018 var fregatten KNM Helge Ingstad på vei sørover fra Nato-øvelsen «Trident Juncture» sammen med tre andre fregatter i en Nato-styrke. De andre fregattene hadde kurs videre over Nordsjøen, til Dundee på den skotske østkysten.

Omtrent klokken fire om natten kolliderte KNM Helge Ingstad med tankskipet Sola TS, som akkurat hadde forlatt Stureterminalen. Fregatten fikk en stor skade og vanninntrengning, fortsatte inn mot land, og grunnstøtte ca. 10 minutter etter kollisjonen. Besetningen måtte litt senere forlate fartøyet, og ble evakuert til land.

Om bord på KNM Helge Ingstad var 137 besetningsmedlemmer. Disse gjennomgikk i etterkant av hendelsen personelloppfølging i henhold til rutinene i Sjøforsvaret. Som ledd i Sjøforsvarets rutine for oppfølging ble det gjennomført psykologisk kartlegging av besetningen på tre tidspunkt i løpet av året etter hendelsen.

Mål:

Hovedformålet med studiet vil være å undersøke sammenhengen mellom sårbarhets-/beskyttelsesfaktorer og post-traumatiske symptomer over tid. PhD-prosjektet vil måle stressreaksjoner ved tre ulike tidspunkt (to til tre uker, seks måneder og tolv måneder etter hendelsen). I tillegg har vi relevant informasjon om psykisk helse, forventinger, vurderinger av ferdigheter m.m. kartlagt forut for hendelsen. Dette gir en unik mulighet til ikke bare å kontrollere for baseline mental helse, men i tillegg også undersøke hvordan ulike sårbarhets-9/beskyttelsesfaktorer henger sammen med posttraumatiske symptomer over tid. Som del av dette vil studiet også undersøke om de ulike profilene som blir funnet kan forklare forskjeller i symptomutvikling over tid.

Oppstart: Høst 2020 til vår 2024

Prosjektleder: Jarle Eid

Prosjektet er et samarbeid mellom Saniteten i Sjøforsvaret og Senter for krisepsykologi

PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI

Bakgrunn
Dette kurset er lagt opp som et digitalt innføringskurs i sentrale og anvendte fagområder innen krisepsykologi. Pandemien har på en brutal måte vist oss at en helserelatert krise ikke bare angår ansatte i helsevesenet, men i høyeste grad også berører andre offentlige sektorer, industri og næringsliv og privatpersoner. Pandemi og krisepsykologi - reaksjoner, støtte og mestring er et fleksibelt nettbasert videreutdanningstilbud på inntil 10 studiepoeng. 

Kurset er spesielt rettet mot permitterte eller oppsagte ansatte innen industri, handel og kontor. Etter- og videreutdanninstilbudet vil tilføre ny kompetanse og faglig påfyll som kan motivere for nye jobbmuligheter eller videreutdanning innen helse-, sosial- eller utdanningssektoren.

Grunnkurset vil gi deltakerne anvendt forskningsbasert kunnskap om tre aktuelle fagperspektiver som kan relateres til deltakernes personlige erfaringer fra Covid-19 pandemien.

Mål:

  • Kan kjenne igjen og forstå  naturlige stressreaksjoner og risikofaktorer hos barn og voksne som opplever ein pandemi.
  • Kan anvende kunnskapen til å identifisere og påvirke slike reaksjonar.
  • Kan formidle kunnskap om psykologiske reaksjoner og mulige hjelpetiltak både skriftlig og muntlig.
  • Kan bidra til å etablere en god praksis for ivaretakelse av personer som opplever en pandemi på egen arbeidsplass, eller i nye arbeidssamenhenger.
  • Kan finne, vurdere og tilby informasjon om fagstoff på området, og bruke dette slik at det underbygger faglege problemstillinger.

Kurset er finansiert av Diku og Kompetanse Norge

 

INTERNATIONAL SEMESTER AND INTERNSHIP IN GLOBAL MENTAL HEALTH

Project goal
The project is a collaboration between Center for Crisis Psychology at UiB and Field Band Foundation in South Africa. The goal of the project is to create an engaging and extraordinary international semester for students at The University of Bergen with internships to the non-profit company Field Band Foundation(FBF) of South Africa. The project will support FBF in developing their internal institutional structures and staff support, as well as give our students the opportunity to experience their education in a more holistic approach with focus on mental health in a completely different cultural diverse and economic setting.

Center for Crisis Psychology (CCP) is a national center for research, education, innovation and dissemination within emergency preparedness, bereavement, trauma and crisis management. We have created an innovative and flexible international semester which give the students at The Faculty of Psychology structures and models to go abroad for credit-yielding internships, inspired by UN sustainable development goals. The main activity in the project is to test out a model created and further investigate if this model can be applied in other study programs as well as Music Therapy and medicine.

Goals and expected results
The aim is to create structures for an international semester of coursework and internship within crisis psychology and mental health, that will benefit the students, our partner i South Africa and UiB at an institutional level. The outlined structures of this semester provides a flexible, yet feasible model for internships and student mobility. Challenge the students to develop understanding of, and reflect critically on professional/academic practice, through observation of the daily operations and interaction with health care providers and NGO’s in an international setting. A practicum periodof 8 weeks is a hands-on experience working in a professional setting. Prepare their field report and oral presentation when returning to UiB.

We will create a credit-yielding internship within a subject area without boundaries. The project will develop the students perception on how we think about ourselves and the social world. Attitudes, social influences, prejudice, discrimination and conflicts, as well as  understanding of how to observe people in social situations and how different social factors influence people's cognition, emotions and behavior. These are important skills in social psychology when working as a clinical psychologist in the future. The internship will enhance employability and the students' psychosocial competences in an international setting. Professionals with competences and experiences within crisis psychology and mental health are sought after and provide knowledge applicable in a global setting. It is an international area with ever an expanding need to more professionals, world wide.

The project start is delayed due to Corona restrictions

Project manager: Jarle Eid

The project is financed by DIKU