Hjem
Senter for kvinne- og kjønnsforskning

Hjernevask er unyansert

Kjønnsforsker Kari Jegerstedt mener at hjernevaskprogrammet gir et unyansert bilde av den norske kjønnsforskningen.

Kjønnsforsker Kari Jegerstedt mener at hjernevaskboken og hjernevaskprogrammet til Harald Eia og Ole-Martin Ihle fremstiller den norske kjønnsforskning som om den var entydig.

– Kjønnsforskningen i Norge er tverrfaglig, og favner en rekke ulike teoretiske og empiriske innfallsvinkler til studiet av kjønn, sier Jegerstedt, postdoktor ved Senter for kvinne- og kjønn 

Tverrfaglig kjønnsforskning
Det stemmer at kjønnsforskningen hovedsakelig har forskere fra humaniora og samfunnsvitenskapen. Samtidig driver kjønnsforskningssentrene med utstrakt tverrfaglig seminarvirksomhet, hvor også biologer og andre med naturvitenskapelig bakgrunn deltar.

Hun mener også at kjønnsforskere og norsk kjønnsforskning blir fremstilt som om at alle mener mennsker er født som ”blanke ark”. Dette synet er ikke representativt, heller ikke for de som analyserer kjønn som en sosial konstruksjon, mener Jegerstedt.

– For det første vil de færreste kjønnsforskere mene at biologi ikke har noe å si for menneskelig atferd eller opplevelsen av egen kjønnsidentitet. For det andre har naturvitenskapelige perspektiver fått en stadig mer sentral plass innenfor kjønnsforskningen etter hvert, sier Jegerstedt.

Utfyller hverandre
Jegerstedt påpeker at en med bakgrunn fra biologi stiller helt andre spørsmål og er interessert i andre mekanismer enn for eksempel en samfunnsviter. De er ikke konkurrenter, men må heller ses på som at de utfyller et bilde av den menneskelige væren i verden, mener hun.

Hun nevner at for eksempel at boken Kjønnsteori fra 2008, skrevet av et knippe forskere fra UiB, har et kapittel om blant annet biologi, som presenterer både en evolusjonsbiolog og andre kjønnsforskere som arbeider i forlengelse av Darwin's forskning ved UiB.

Les resten av artikkelen i På Høyden.