Hjem
Skolelaboratoriet i realfag
Utforske plantenes formeringsstrategier

Spredningsøkologi

Ute ser vi straks spor etter plantenes formeringsstrategier. Knopper, blomstenes smådeler, pollen, frukter, frø, frøblad og små spirer, pollinatorer. Med en lupe, et fotoapprat og noen å diskutere med kan vi finne elementene, og pørve å lese av strategien. Hvordan skal pollenet sprees? Hva er mekanismen for å fange det opp på arret? Skal frøene fyke med vinden eller spises av et dyr? Hvor langt unna morplanten kommer frøbladene opp? Der det går an kan vi plikke plantedeler med inn, og studere nærmere. Det går også fint å kjøpe inn frukter og blomster, til en øving som beskrevet under.

Neste
epler i en kurv
Foto/ill.:
FT
1/3
blomst og humle
Foto/ill.:
Sølve Skrede
2/3
Lærere undersøker frukter og frø på kursdag i Norheimsund
Foto/ill.:
FT
3/3
Tilbake

Øvelse:

Plantemorfologi og Spredningsøkologi

Forberedelser: i tillegg til disseksjonsutstyr og en vekt, trenger man ulike blomsterplanter, frukter og frø. Mye av dette kan man finne ute i naturen, og resten kan man finne i dagligvaren og i blomsterbukk. Etter at skolene har begynt på høsten, er det lett å finne planter i alle stadier ute i naturen. Geitrams er en plante det er rikelig av, den har alle stadier fra knopp til frukt med frø samtidig på samme plante.

Gjennomføring: Denne øvelsen fokuserer på noen av de grunnleggende begrepene i botanikken som omhandler formering og spredningsøkologi. Ved å studere ulike blomster og frukter skal man prøve å finne ut hva som er pollenknapper, arr, fruktemne, frø og kronblad/begerblad. Underveis i arbeidet må elevene prøve å finne ut hvilke funksjoner de ulike plantestrukturene har og hva som må til for at en plante kan lage frø. Form og farge kan ofte røpe hvilke metoder som brukes for spredning av både pollen, frukt og frø. Prøv å finne ut hvilke spredningsstrategier de plantene dere ser på har. Er det vind- eller insektspolinering og hvordan kommer frøene seg langt bort fra morplanten? Røde saftige bær er ofte en tilpasning til spredning med dyr som spiser bærene, mens pigger og kroker er tilpasning til å henge seg fast i pelsen på dyr.

Diskusjon:

Planters strategier for pollinering og frøspredning er avgjørede for overlevelse og for vår utnyng l matproduksjon. Vi spiser ulike produkter av frukter og frø daglig og planter blir brukt som for l beitedyr. Kunnskap om mekanismene og plantedelene er vikg for matproduksjon og har vært avgjørende for et godt jordbruk gjennom alle der. I forbindelse med dee praktiske arbeidet er det gode muligheter for å få igang diskusjoner og reflektere over verdien av samspillet mellom pollinerede insekter og blomstrende planter. Hvilke produkter og matvarer kommer fra planter? Hva vil skje om viktige pollinatorer som humler og bier forsvinner? Biologiske begreper som kan knyttestil dette er biomangfold og økosystemtjenester. Sammenlign gjerne ulike planter og se at selvom det er store forskjeller i form og farge så er elementene i blomsten de samme. Form, størrelse, antall og plassering er særegen for hver art. Ved å studere forskjeller i morfologi kan man få elevene l å diskutere ulike lpasninger og komme innpå temaer som evolusjon, tilpasning til miljø og konkurranse. For eksempel er store fargerike blomster og nektar en god strategi når man vil lokke til seg insekter. Vi kan beregne antall og vekt av frukter og frø på en plante. Ut fra disse tallene kan vi anta noe om suksessen i frøspiringen - et enormt antall frø tilsier at sjansen for det enkelte frø å spire ikke er så stor.