Bruk av tekstbasert programmering for å presentere data på nye måter
De nye læreplanene har programmering i flere fag. På dette kurset får du eksempler på hva du kan gjøre med programmet Python. Vi bruker velprøvde biblioteker, og du får ferdige eksempler som du kan utforske og tilpasse til ditt behov. Det kalles "experimental programming", og er en mer utforskende måte å lære programmering på. Kanskje vil den også fungere godt for dine elever?
Hovedinnhold
Kursholder er førsteamanuensis David Grellscheid fra Institutt for informatikk. Målgruppe er lærere som ikke har erfaring med programmering. Kurset er tilpasset lærere i ungdomsskolen, men alle er velkomne.
Kurset går over tre dager:
| Kursdag | Tid | Sted |
| 5. desember: Første del | 12-16 | Auditorium 5, Realfagbygget |
| 9. januar: Andre del | 12-16 | Auditorium 5, Realfagbygget |
| 16. januar: Tredje del | 12-16 | Seminarrom Pi i fjerde, Realfagbygget |
Kursinnhold:
Hvordan endrer temperaturen seg der du bor? Og hvor mye regner det egentlig på ulike steder i Bergen? Hvis du programmerer selv, kan du få akkurat de figurene du ønsker. Ett av eksemplene på kurset er å programmere med data fra skolenes egne værstasjoner, Bergensveret.no. Værstasjonene logger værdata hvert 10. minutt. Det blir mange datapunkter i løpet av et år! Regneark strekker ikke til når du skal analysere store datamengder. Ved hjelp av programmering kan du lage figurer som visualiserer akkurat det du vil fremheve.
Du får en ferdig programsnutt som visualiserer data fra værstasjonene. Du lærer å bruke programmeringsspråket Python ved å utforske hva som skjer når du endrer ulike deler av programmet. Bestem hva du vil vise, og programmet lager figurene som viser akkurat de dataene du har plukket ut.
Etter at vi har blitt kjent med programmet, bruker vi erfaringen til å forstå de sentrale konseptene i programmering. Det gjør oss i stand til å gå videre til nye områder: For eksempel undersøke data fra SSB eller analysere tekster i norskfaget.