Hjem
Skolelaboratoriet i realfag
Femte samling på videreutdanningskurset Naturfag 2

Modeller og programmering

Programmering i naturfag dreier seg mye om å behnadle store datamengder, og om å definere og formulere faglige problemstillinger for databehandling.

Programmering med microbit
Microbiten er blitt et vanlig verktøy i skolen, for å introdusere koding for elvene. I naturfag skal vi videre, til praktisk og faglig begrunnet anvendelse.
Foto/ill.:
Skolelaboratoriet i realfag

I naturfag, og i samfunnet, er databehandling bruksverktøy. Vi skal bruke programvare og plattformer til å lære om, forstå og anvende naturfaglig kunnskap. I tillegg er det nødvendig å kunne konstruere og ta i bruk egne koder og programmer. Det kan være enkle program for å styre eller overvåke prosesser, eller programvare som henter, prosesserer og analyserer store datamengder. 

På kursdagene bruker vi både blokk-koding og programmeringsspråk som scratch og python. Gjennom praktiske øvelser bygger vi opp programmer som styrer automasjon, og som behandler datasett. Det fremtidige arbeidslivet vil kreve mye av denne typen kompetanse. Se for deg at du er med på å tilrettelegge 'smart-by'-programmet på hjemplassen din. Alt blir registrert; trafikken i gatene, tømming av bosspann, volumet i vannrørene, svevestøv og antall turister. Slike data blir allerede samlet inn, av sensorer, kamera og måleinstrumenter. Til sammen genereres uhorvelige mengder data, som i seg selv er totalt unyttige.

900.000 registrerte passeringer på strategiske punkter, eller en uendelig strøm av tellinger av vannvolum er bare enorme tallmengder. Først når vi får et dataprogram til å gå gjennom dataene, og hente ut det som er interessant, som gir grunnlag for handling eller videre analayse, kan vi ha nytte av det innsamlete materialet. Vi kan overføre dette tankesettet til smarte hjem som skal spare energi og miljøet, til nasjonen som skal kutte klimagassutslipp, eller til bedriften som skal forbedre logistikken og ressursbruken.