Hjem
Skolelaboratoriet i realfag
Samarbeid for enda bedre naturfagundervisning

Dette ventes av deg som student på videreutdanning i naturfag

Videreutdanningen skal inspirere og bygge opp under egen praksis i skolen. Du får arbeide sammen med kollegaer om å velge ut og arbeide videre med tema som er relevante og nyttige for deg som naturfaglærer.

Videreutdanning i naturfag på UiB

Egen aktivitet, utprøving av undervisning og diskusjon er viktige faktorer i kurset. Video med glimt fra Naturfag 1 og 2
Produsent:
Skolelaboratoriet i realfag

 

Hva skal jeg gjøre for å være forberedt til kurset? Hvor omfattende er arbeidskravene? Hva blir det eksaminert i til eksamen?

På Skolelaboratoriet får vi ofte slik spørsmål. I denne teksten skal vi følge Anne og Geir, som typiske kursdeltakere, og lære hvordan de opplevde et semester. 

Anne arbeider på en ungdomsskole i Bergensområdet, Geir underviser på VG1 yrkesfag på en skole i Rogaland. 

Anne søkte plass gjennom ‘kompetanse for kvalitet’, og hadde vikarordning. Hun hadde helt undervisningsfri tirsdager, og bare to timer mandager. Skolen hadde med det lagt best mulig tilrette for studiene, der alle kursdager var lagt til mandag og tirsdag. 

Før hun søkte, leste Anne informasjonen på Skolelaboratoriets nettsider. I god tid før sommeren ba hun skolen kjøpe inn litteraturen på pensumlisten, og leste litt i bøkene for å orientere seg om det faglige nivået og vinklingen på kurset. På bloggen fant hun ut hvordan samlingene er organisert og blir gjennomført, og regnet med å komme raskt inn i arbeidet på mittuib.no og i gruppen sin. 

På første samling i august gikk det knapt 5 minutter før faget var i gang. Hun ble utfordret til å diskutere et forsøk som ble satt på bordet, og opplevde engasjementet fra alle deltakerne omkring seg. Hun ble plassert i en gruppe med to andre ungdomsskolelærere fra regionen, og arbeidet sammen med dem de neste tre dagene. Tredje dagen var satt av til å komme i gang med å diskutere høstens oppgaver, øve opp bruken av mittuib, og få en introduksjon til resten av studieåret. Før de gikk fra hverandre, avtalte Anne og de to kollegaene på gruppen å møtes tirsdag uken etter for å få struktur på oppgaveplanen. 

På kurset var det gitt tydelig beskjed om at oppgaven skal være nyttig for egen praksis, og bidra til utvikling på skolen. Inspirert av temaet på samlingen, ‘biologisk mangfold’, avtalte gruppen å lage et feltarbeid for 9.klasse. En annen føring for arbeidet var å knytte oppgaven til litteraturen, og til læreplanen. De tre leste hver for seg, og komme med forslag til metoder for undervisning og for å engasjere elevene, fra biologidaktikkboken, fra fagboken ‘biologi for lærere’ og fra boken ‘engasjerende naturfag’. Fremover i semesteret ble tirsdag en fast møte- og plandag for denne gruppen. 9.klasse var på feltarbeid der to av de tre var med. Oppgaven fikk en naturlig tredeling; første del om diskusjonene om hva de ville med feltarbeidet, forankringen, tanker om evaluering og den praktiske organiseringen. Deretter referte de kort hvordan feltarbeidet foregikk, før de gikk over til å drøfte erfaringene med selve arbeidet, og med elevenes læring. 

Oppgavesvaret ble en artikkel på 14 sider, som de leverte på mittuib.no. Etter noen dager kom en positiv tilbakemelding, som ga gruppen inspirasjon til å arbeide på lignende måte med nye tema. 

I de 5 ukene mellom samlingen leste Anne seg opp i det didaktiske pensumet, og på fagtemaene for de neste kursdagene. Hver uke ble det lagt ut en utfordring eller en diskusjon på nettsiden. I gruppen til Anne diskuterte de spørsmålet om tirsdagene når de møttes, og ble enige om hva en av dem skulle skrive som svar. 

 På samling 2 var kursrutinen kommet på plass. Anne og de andre på gruppen var blitt kjent, og mer sikre på hva de ville ha ut av kursdagene og av arbeidet med neste oppgave. Det var enklere å orientere seg i litteraturen, og målrette oppgaven. Forelesningene og øvingene på samlingen ga både faglige og metodiske idéer som de kunne ta videre både i egen undervisning og i oppgave 2. Nå var også artiklene fra de andre gruppene kommet på nett, slik at det gikk an å se hvordan de andre løste oppgaveutfordringen. 

Geir fikk også to kollegaer å samarbeide med, men hans gruppe måtte organisere samarbeidet sitt annerledes. De to andre arbeidet på skoler i Sunnfjord og i Agder, så det ble ikke anledning til å treffes mellom samlingene. Geir foreslo at de opprettet et felles dokument på Googledrive, og ellers holdt kontakten på Skype og mail. På samlingene bodde alle på hotell i Bergen, og de ble enige om å bestille på samme sted de neste gangene. Da kunne de bruke ettermiddag og kveld til hyggelig fagprat. En på gruppen til Geir hadde ikke kommet med i ‘Kompetanse for kvalitet’, og tok kurset ved siden av full  stilling. Hun fikk vikar til samlingene, men var de andre ukene i full undervisningsstilling. Samarbeidet i gruppen knirket litt både på grunn av den fysiske avstanden, ulik familiesituasjon og dette at en var i full jobb. De ga hverandre hovedansvar for en av oppgavene i semesteret, men Geir synes likevel han fikk mye av ansvaret for skriving og flikking frem mot innleveringsfristen. 

Mot slutten av semesteret hadde det gått seg til for denne og de andre gruppene. Etter tredje samling var det fokus på eksamen. Arbeidskravene, pensum og de andre føringene for kurset ble tydeligere for både Anne og Geir når de hørte hvordan eksamen ville bli organisert og styrt. ‘Muntlig gruppe-eksamen’ hadde virket både nytt og litt uforpliktende. I samtalen skulle pensum, stoffet fra samlingene, oppgavene og egen praksis gå sammen, i en naturlig prat med sensor og kurslederne - javel? Anne tenkte at hun måtte ha best mulig oversikt over pensumlitteraturen, og kunne knytte den godt sammen med undervisningen de hadde laget til underveis i halvåret. Geir syntes at han var litt fjernt fra undervisningen en av de andre hadde utført, og ville gjerne at gruppen skulle samsnakke seg bedre foran eksamen. 

I den timelange eksamenssamtalen viste det seg at de begge hadde valgt riktig - det ble en engasjert diskusjon om valg for god undervisning, dialog med elevene, ferdigheter og utforsking, og om fagtemaene som var brakt inn av foreleserne. 

Etter juleavslutning på skolen og fellesbaking i nabolaget så de to erfarne lærerne og kursdeltakerne gjennom planen for neste semester: fysikksamling, kropp og helse, bærekraftig utvikling - Jo, dette skal gå fint. Vi kjenner pensumbøkene og vet hvor vi finner fagbakgrunn og gode metoder. På samlingene er det om å gjøre å være aktiv, ta til seg både av fag og øvinger, og prate med de andre om hvordan de vil undervise i temaet. Forskerne fra UiB vil vise oss forskningsfronten og de store spørsmålene det arbeides med - så blir det spennende å tilrettelegge stoffet for vårt klassetrinn. Det kan bli travelt å være med i diskusjoner på mittuib, utvikle undervisning sammen, arbeide med fagene, lese artikler og nettsider ved siden av jobb og familie - men 30 studiepoeng kommer ikke av seg selv. 

Geir og Anne har ulik bakgrunn både fra utdanningen sin, og i praksisen. På yrkesfag er naturfaget et totimersfag. I tillegg har Geir utfordringen med at temaene skal være yrkesrettete, slik FYR-prosjektet krever. I ungdomsskoleklassen til Anne er mange av elevene oppglødde for selve faget, men de vegrer seg mot å skrive rapporter, og strever med tekstene i naturfagboken. På kurset blir lærerne utfordret på bestemte ferdigheter og tema; digital kompetanse, vurdering, deling og utvikling på egen skole, tilpasset opplæring, dybdelæring og tverrfaglighet. Anne synes det er vanskelig å få god læring ut av kjemi- og fysikkøvingene i klassen sin. Hun diskuterer dette i gruppen, og finner at de andre har det på samme måten. De tre lærerne blir enige om å bruke anledningen til nettopp å styrke og utvikle undervisningen sin på disse feltene. De henter frem fagkunnskapen fra forelesninger og fagbøker, og tar i bruk råd fra den didaktiske delen av pensumet. I stedet for lukkete forsøk med labrapport, begynner de å la elevene stille egne forskningsspørsmål, stoppe underveis og forklare hva de forstår så langt, dokumentere og sammenligne. På samlingene og i artiklene legger lærerne frem erfaringene sine, som dermed blir til nytte både for de andre kursdeltakerne, og på skolene deres.

Geir og kollegaene på gruppen vil gjerne ha en annen tilnærming til biologisk mangfold og bærekraft-undervisningen. De analyserer fagfeltene sine - naturbruk, helsefag og tømrerfaget. Ut fra læreplanen designer de undervisning om bærekraftig energibruk og smart-teknologi i eldreomsorgen. En av kurssamlingene stiller spørsmålet; hvordan kan naturvitenskapen bidra til en bærekraftig og bra verden i året 2050? Lærerne på gruppen plukker opp konseptet. De deler opp problemstillingen, og gjør den relevant for egne elever. Gjennom et godt strukturert prosjektarbeid viser elevene vei for eget fag inn i fremtiden. 

Fremtiden er ikke langt unna. For deg som tar et av kursene i 2019-2020 er det den nye læreplanen som gjelder når du er tilbake i full jobb. Vi på Skolelaboratoriet håper du har fått inspirasjon til nye skoleår med elevene og verdens mest spennende fag. Vi håper også at du har lyst til å ta et år til, og søke deg inn på det komplementære kurset. 

 

For ordens skyld: Anne og Geir er fiktive, og litt idealiserte kursdeltakere. Teksten om deres erfaringer er laget på bakgrunn av mange års kontakt med deltakerne, Utdanningsdirektoratets årlige undersøkelser, og Skolelaboratoriets egne evalueringer. Det viktigste har vært å gi deg et bilde av hvordan studieåret kan bli, mer enn å selge et glansbilde. Dersom du har spørsmål nå eller underveis i kurset, er du svært velkommen til å kontakte oss for en prat eller mailveksling. Vi har lang erfaring fra skolen, og er opptatt av at videreutdanningen skal være en opptur og en inspirasjon for deg. 

 

Beste hilsen 

Videreutdanningsteamet på Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen

Olaug Vetti Kvam, Cathrine Børufsen Solberg og Frede Thorsheim