Frontsjef i Stavanger Aftenblad

Hvorfor valgte du å studere sosiologi ved UiB?

Jeg har alltid vært nysgjerrig på folk og hatt interesse for å forstå hvordan og hvorfor vi blir som vi blir. I utgangspunktet var planen å studere ett år sosiologi i Bergen før jeg dro «hjem» til Stavanger for å utdanne meg innen samfunnsfag med personalledelse, men siden både studiet og byen var så bra ble jeg værende.

Hva skrev du masteroppgave om?

Den nye journalistrollen. Jeg ønsket å sette søkelys på hvordan ny teknologi og stadige nedbemanninger påvirker journalistenes syn på sin egen arbeidsdag. Oppgavens undertittel «å arbeide i et felt av horisontale nettverk og McDonaliserte oppgaver» viser til hvordan makten i det journalistiske felt har endret seg fra at det er media og journalister som forteller leserne/seerne hvilke temaer og saker de bør bry seg om, til at leserne/seerne – altså brukerne – har fått større innflytelse på de journalistiske prioriteringene, og hvordan George Ritzers begrep McDonalization gjør seg stadig mer gjeldende innen feltet. Min konklusjon er at jo flere digitale verktøy man tilfører journalistikken jo mer «McJournalistikk» får man.

Var temaet du valgte av relevans for din nåværende jobb?

Ja, fordi det har gjort meg mer bevisst på hvilken retning journalistikken utvikler seg – på godt og vondt.

Hva jobber du med?

Jeg jobber nå som frontsjef i Stavanger Aftenblad. Det betyr at jeg styrer og redigerer forsiden til Aftenbladet.no. I tillegg har jeg enkelte vakter som digitalredigerer, som vil si at jeg publiserer nyheter på Aftenbladets Snapchat- og Facebook-profil, redigerer og tilrettelegger artikler og videoklipp, samt å skrive saker ved behov. Som frontsjef prioriterer jeg i samråd med nyhetssjef plassering, vinkling og hvor lenge de forskjellige sakene skal ligge på forsiden til Aftenbladet.no. Vi sender også ut pushmeldinger til brukere av Aftenbladets mobil-app. 

Jeg mener for øvrig at min bakgrunn som sosiolog, med den grunnmuren av samfunnsforståelse utdanningen har gitt meg, er relevant for jobben min for å kunne prioritere viktig og riktig med tanke på vårt samfunnsoppdrag - i stedet for å bare "jage" flest mulig klikk.

Hvordan står arbeidsoppgavene dine idag til konklusjonen på masteroppgaven din om at «jo flere digitale verktøy man tilfører journalistikken jo mer «McJournalistikk» får man»?

Selv om "mcjournalistikken", som jeg skrev masteroppgave om, preger både metode og produkt i dagens mediehverdag, har mediekrisen tvunget oss til å tenke litt nytt. For få år siden var det gjerne antall klikk og Facebook-likes som definerte vellykkede nettsaker. I dag er vi vel så opptatte av hvilke saker som genererer abonnementssalg - rett og slett for å kunne overleve. Så langt er det heldigvis mye som tyder på at det fortsatt er betalingsvilje for god, grundig kvalitetsjournalistikk.

Hva er det beste med jobben og hva er mest utfordrende?

Det beste er kanskje at ingen dager er helt like. Det dukker stadig opp nye saker og utfordringer. I mitt yrke får man treffe usedvanlig mange interessante mennesker, man engasjerer, provoserer og underholder – og ikke minst er med på å sette dagsorden, som gjør at man har innflytelse på hva folk snakker om.

Det mest utfordrende er nok å få til alt man ønsker. I en stadig travlere hverdag med færre ansatte, blir det stadig vanskeligere å tilfredsstille alle lesere/brukere. Selv om det kan være svært utfordrende å produsere spesialtilpassede produkter til både nett og papir fra samme sak eller reportasje, er det fantastisk kjekt når man får til nettopp dette på en måte man kan være stolt av.

Hva var din første jobb etter endt utdanning? Hvordan opplevde du overgangen fra studiene til arbeidslivet?

Jeg var så heldig å bli tilbudt fast jobb som journalist i Stavanger Aftenblad mens jeg jobbet med masteroppgaven. Heldigvis var arbeidsgiver såpass fleksibel at jeg fikk utsette oppstart noen måneder samtidig som jeg ble enig med veileder om å utsette innlevering av oppgaven med et semester.

Det ble et hektisk år, men desto kjekkere å få til begge deler. Siden jeg hadde jobbet som journalist (i vikariat og sommerjobb) i bedriften tidligere, gikk overgangen ganske så smidig.

Hadde du relevant arbeid, eller deltok du i relevante aktiviteter i studietiden?

Jeg jobbet som kulturjournalist i studentavisa Studvest fra høsten 2005 til våren 2007. Etter dette ble jeg ansatt som kulturredaktør i samme avis, en stilling jeg hadde i ett år. I tillegg jobbet jeg som frilansjournalist for Jærbladet (hvor jeg blant annet dekket Bryne fotballklubbs bortekamper).

Hvorfor bør nye søkere velge sosiologi?

Fordi sosiologien gir deg en utmerket grunnmur som du kan bygge mye spennende oppå. Sosiologi er noe alle snakker om i lunsjen uten egentlig å være klar over det – og som sosiolog får du en unik evne til å sette deg inn i samfunnsspørsmål og få en dypere forståelse om hvordan ting henger sammen. I tillegg vil jeg trekke fram det gode sosiale samholdet jeg opplevde under masterprogrammet.

Har du noen tips til ferske studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

Engasjer deg ved siden av studiene. Det kan vise seg å bli en verdifull investering. Sosiologi og andre samfunnsvitenskapelige fag er interessante og lærerike, men du må selv finne ut hvordan du vil bruke kunnskapen utenfor U.pihl, Lauritz Meltzers hus, Ørjar Øyens hus, Kvarteret og Garage. Å jobbe gratis for en studentorganisasjon er noe jeg anbefaler på det varmeste, både faglig og sosialt. 

Publisert i 2015

Oppdater november 2016 av Evelyn Myrå Holmøy