Rådgiver ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD)

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

Utgangspunktet for å studere sosiologi lå i en interesse for hvordan normalitet defineres og enes om, samt hvordan dette påvirker interaksjon innad og mellom grupper. Gjennom bachelor-studiet fikk jeg undersøkt og fordypet meg i makten som ligger i en diagnose, samt maktrelasjoner mellom ansatte ved psykiatriske sykehus. Interessen for psykatri og den iboende makten i normalitetsdefinisjoner var noe jeg ønsket å fordype med i videre på master-nivå.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev om forholdet mellom jurister og rettspsykiatere. Oppgavens tittel er "Risiko for tilregnelighet: En sosiologisk analyse av strafferettpdykiatrisk praksis omkring tilregnelighetsspørsmål". Ved å anvende både observasjon og intervjuer samlet jeg data i rettssalen og direkte fra dommere og rettspsykiatere. Det ble en utforskende oppgave hvor jeg forsøkte å få oversikt over maktfordelingen mellom jurister og rettspsykiatere når en tiltalts strafferettslige tilregnelighet blir, eller har blitt vurdert, og er senstral for rettssakens forhandlinger. Av spesiell interesse var det vitenskapelige og kliniske arbeidet til rettspsykiaterne, legitimiteten til konklusjoner og vurderinger, samt hvordan dette er preget av normalitetsoppfattelser og hvordan dette videre kan prege rettssikkerheten.

Var temaet du valgte av relevans for din nåværende jobb?

I veldig liten grad. Det skal likevel være sagt at det selvstendige arbeidet, analysen og datainnsamlingen en mastergrad lærer en opp i, samt arbeidet med lovtekster jeg måtte gjennom, har gitt ferdigheter som jeg vil påstå er veldig anvendbare i en rekke forskjellige typer arbeid, blant annet som saksbehandler for personvernombudet.

Hadde du relevant arbeid, eller deltok du i relevante aktiviteter i studietiden? (verv etc.)

Ja, jeg jobbet som studentassistent ved seksjon for Administrasjon og individdata ved NSD. Arbeidet dreide seg om statistikk, men behandlet metadata og dokumentasjon, ikke analyser som sådan.

Hva jobber du med?

Forskningsinfrastruktur med oppgaver innenfor saksbehandling og rådgivning relatert til personvern i forskningssammenheng, samt forskningsetikk.

Hva er det beste med jobben og hva er mest utfordrende?

Feltet er interessant, kanskje spesielt i disse dager med så store mengder overvåkning og utlevering av personopplysninger på og via internett. Dette gjør arbeidet viktig, spennende, men samtidig utfordrende. Så det beste er også det mest utfordrende for å si det litt flåsete.

Hva var din første jobb etter endt utdanning? Hvordan opplevde du overgangen fra studiene til arbeidslivet?

Det var som rådgiver ved NSD det også, men da jobbet jeg med arkivering og dokumentering av samfunnsforskning. Overgangen fra studier var nokså grei. Det er langt mer rutine å være i arbeid enn det studiene var for min del. Det er en forutsigbarhet i arbeidslivet jeg ikke hadde som student.

Hvorfor bør nye søkere velge sosiologi?

Om man ønsker innsikt i sosiale prosesser, hvordan samspill innad og mellom grupper kan arte seg, og hvorfor det kan arte seg som det gjør, så er sosiologi et godt valg. Faget er variert, med stor mulighet for spesialisering og tilpasning til ens egne interesseområder. Det gir også en forståelse av forholdet mellom individet og samfunnet, at årsakssammenhenger nødvendigvis er komplekse (selv om de kan virke selvsagte) og sjeldent kan legges enten hos individet eller hos samfunnet alene.

Har du noen tips til ferske studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

Hold øyne og ørene åpne, ikke anta. Bruk dine medstudenter, diskuter, gå på/dann kollokviegrupper, anvend sosiologien i din egen hverdag, lær deg å tenke sosiologisk, både teoretisk og metodisk. Fordyp deg i interessefelt, anvend de teorier du lærer, forhold deg metodisk til feltene du interesserer deg for, men også til hverdagen. Dette gir deg analytiske og praktiske ferdigheter som enhver arbeidsgiver kan sette pris på.

Masteroppgaven til Løvlie kan leses her.