Hjem
Utdanning

Studieplan for BAHF-KLA Klassisk filologi, bachelor, 3 år, haust 2019

Omfang og studiepoeng

Bachelorprogrammet i klassisk filologi har et omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år.

Fulltid/deltid

Programmet er organisert som eit fulltidsstudium, men kan etter melding til instituttet også takast som eit 50 % deltidsstudium.

Undervisningsspråk

Norsk eller anna skandinavisk språk. Engelsk ved behov.

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Innhaldet i studieprogrammet er avhengig av om studenten vèl spesialisering i gresk eller i latin.


Spesialisering i latin:
Målet med bachelorstudiet i latin er å gjere studentane i stand til å lese hovudverk innan den latinske litteraturen på originalspråket og kunne forstå dei språklege og litterære kvalitetane som tekstane har. Studentane skal få dei kunnskapane i antikk, mellomalderleg eller tidleg moderne kultur som dei treng for å sette tekstane inn i den historiske samanhengen dei høyrer heime i. Den latinske litteraturen oppstod i det tidlege Romarriket (oml. 200 f. Kr.) og utvikla seg opp gjennom antikken, mellomalderen og heilt inn i tidleg moderne tid. Latin var såleis det dominerande litterære og vitskaplege språk i Vest-Europa frå antikken og opp til det 18. hundreåret.

Gjennom bachelorstudiet vert dei latinske tekstane sette inn i sin litteratur- og kulturhistoriske samanheng, med gradvis aukande krav til forståing og tolkingsevne.

Spesialisering i gresk:
Bachelorstudiet i gresk har som mål å gjere studentane i stand til å lese hovudverk innan den antikke greske litteraturen på originalspråket og kunne forstå dei språklege og litterære kvalitetane som tekstane har. Studentane skal få dei kunnskapane i antikkens kultur som dei treng for å setje tekstane inn i den historiske samanhengen dei høyrer heime i. Studiet konsentrerer seg om tekstar frå den arkaiske og klassiske perioden (800323 f.Kr.), men kan også omfatte seinare tekstar, både frå antikken og frå bysantisk tid (til 1453). Gjennom bachelorstudiet vert tekstane sette inn i sin litteratur- og kulturhistoriske samanheng, med gradvis aukande krav til forståing og tolkingsevne.

I programmet vert det greske språket studert slik det vart nytta i tale og skrift i antikken og i skrift i mellomalderen til moderne tid. Gresk er det eldste litteraturspråket i Europa, og den greske skjønnlitteraturen ligg til grunn for den europeiske og vestlege litterære kanon. Gresk filosofi, litteratur, medisin og naturvitskap ligg til grunn for europeisk og vestleg intellektuelt liv. Gresk er språket som Det nye testamente og den eldste kristne litteraturen er skriven på.

Læringsutbyte

Ein kandidat med avslutta bachelorprogram i klassisk filologi skal ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

  • har brei generell kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar, prosessar, verktøy og metodar innan gammalgresk eller latinsk språk, litteratur og kulturhistorie
  • har tileigna seg gode språkkunnskapar som trengst for å skjøne tekstar på gresk eller latin
  • har inngåande kjennskap til eit representativt utval tekstar på gresk eller latin
  • er i stand til å oppdatere kunnskapen sin innanfor fagområdet
  • har kjennskap til forskings- og utviklingsarbeid innanfor faget
  • har kunnskap om fagområdets historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan lese greske eller latinske tekstar sjølvstendig
  • kan omsetje greske eller latinske tekstar til norsk
  • kan bruke det kritiske apparatet i tekstutgåvene og ta stilling til problem knytte til forståing og omsetjing av tekstane
  • kan tolke tekstane med syn for deira eiga kulturelle og litterære kontekst
  • kan arbeide sjølvstendig med problemstillingar på grunnlag av faglege kunnskapar
  • har bygd opp ei sjølvstendig og reflekterande haldning til stoffet

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har opparbeidd seg ferdigheiter til å dra nytte av vekselspelet mellom dei to disiplinane språk og litteratur.
  • har medvit om dei konkrete uttrykka for korleis det greske og latinske språket og den antikke kulturen påverkar den vestlege kulturen i samtida
  • har medvit om korleis språklege og kulturelle faktorar påverkar omsetjingsprosessar
  • kan formidle sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg, munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Innføringsemne

Det første semesteret i bachelorprogrammet i klassisk filologi skal innehalde 10 studiepoeng Examen philosophicum og 10 studiepoeng Examen facultatum. Språkkunnskap er det tilrådde emnet som Examen facultatum. For dei som skal ta spesialisering i latin og som ikkje har latin frå vidaregåande skule er det sterkt tilrådd å ta LAT100: Innføring i latin som dei siste 10 studiepoenga i første semester. Andre kan velje å ta eit anna emne på 10 studiepoeng, anten eit examen facultatum-emne eller eit valfritt fagemne.

  • EXPHIL Examen philosophicum (10 sp)
  • EXFAC00SK Språkkunnskap (10 sp)
  • LAT100 eller valfritt fagemne eller valfritt examen facultatum-emne

Spesialisering

Studentane kan velje spesialisering i gresk eller latin.

Spesialisering i gresk:
Spesialiseringa krev til saman tre semester (90 studiepoeng) og er sett saman av dei fire 100-emna GRE101, GRE102, GRE 103 og GRE104 og to emne på 200-nivå.

100-nivået:
GRE101: Gresk elementærkurs (15 stp)
GRE102: Gresk prosa og grammatikk (15 stp)
GRE103: Gresk: Attisk prosa (15 stp)
GRE104: Gresk: Epikk og lyrikk (15 stp)

På 200-nivået kan studenten velje mellom følgjande emne:
GRE202: Gresk: Attisk drama (15 stp)
GRE203: Gresk: Stilskriving og attiske talarar (15 stp)
GRE251: Gresk: Jonisk og etterklassisk prosa med bacheloroppgåve (15 stp)
GRE254: Gresk: Fordjupingsstudium med bacheloroppgåve (15 stp)

Eitt av emna på 200-nivå må ha bacheloroppgåve som eksamensform (GRE251 eller GRE254). Dette for å tilfredsstille gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jr. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.

Også relevante eksamenar frå andre universitet og høgskular kan, etter særskild søknad, innpassast i dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa.

 

Spesialisering i latin:
Spesialiseringa krev til saman tre semester(90 studiepoeng) og er sett saman av dei fire 100-emna LAT102, LAT104, LAT105, og LAT107 og to emne på 200-nivå.

100-nivået:
LAT102 / Latin: Prosa og grammatikk I
LAT104 / Latin: Romersk poesi, Catull og Ovid
LAT105 / Latinsk prosa og grammatikk II
LAT107 Middelalderlatin

På 200-nivået kan studenten velje mellom følgjande emne:
LAT202 / Latin: Romersk poesi, Horats og Vergil
LAT203 / Latin: Stilskriving og romersk retorikk og filosofi
LAT251 / Latin: Romersk historieskriving med bacheloroppgåve
LAT254/ Latin: Fordjuping med bacheloroppgåve

Eitt av emna på 200-nivå må ha bacheloroppgåve som eksamensform (LAT251 eller LAT254). Dette for å tilfredsstille gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jf. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.

Også relevante eksamenar frå andre universitet og høgskular kan, etter særskild søknad, innpassast i dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa.

Tilrådde valemne

Studenten kan, i tillegg til spesialiseringa, velje emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar.

Rekkefølgje for emne i studiet

Tilrådd progresjon:

1. semester (haust):

Examen philosophicum, EXFAC00SK: Språkkunnskap og eit tredje emne på 10 studiepoeng. Om kandidaten skal ta spesialisering i latin og ikkje har latin frå vidaregåande skule er det sterkt tilrådd å ta LAT100.

2.semester (vår):
LAT102: Prosa og grammatikk I (15 stp) eller GRE101: Gresk elementærkurs (15 stp)
LAT105: Latinsk prosa (15 stp) eller GRE102: Gresk prosa og grammatikk (15 stp)

3.semester (haust):
LAT104: Romersk poesi, Catull og Ovid (15 stp) eller GRE103: Gresk attisk prosa (15 stp)
LAT107: Middelalderlatin (15 stp) eller GRE104: Gresk epikk og lyrikk (15 stp)

4.-6. semester:
To spesialiseringsemne på 200-nivå, til saman 30 stp. (Sjå under «spesialisering»).
60 frie studiepoeng.

Delstudium i utlandet

Dei norske institutta i Athen og Roma arrangerer kurs i gresk og romersk kultur på BA-nivå, utan krav om språkkunnskapar. Desse kursa høver godt som frie studiepoeng.

Undervisningsmetodar

Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Vurderingsformer

Emna som inngår i studieløpet, nyttar hovudsakleg ulike kombinasjonar av følgjande vurderingsformer: skriftleg skuleeksamen, munnleg eksamen, mappevurdering, heimeeksamen, og rettleidd oppgåve. For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Karakterskala

Ved sensur kan det verte nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F
2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål vert skrive ut etter at graden er fullført.

Grunnlag for vidare studium

Bachelorprogrammet i klassisk filologi med spesialisering i latin kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i latin. Med spesialisering i gresk kvalifiserer programmet for opptak til masterprogrammet i gresk.

Relevans for arbeidsliv

Det å studere klassiske språk er ei oppøving i tolking av framande kulturuttrykk, det legg vekt på ei nøyaktig og analytisk tilnærming til stoffet og har praktisk forståing som mål. Det gjev eit godt grunnlag i alle yrke der slike eigenskapar er etterspurde, t.d. innan informasjons- og kommunikasjonsarbeid, offentleg forvalting, undervisning, reklame, journalistikk og ei rekkje former for skribent- og tekstarbeid.

Grunnleggjande kjennskap til gresk og latin vil dessutan vere ein nyttig bakgrunn i alle fag som gjer bruk av greske eller latinske tekstar, t.d. historie, litteraturvitskap, allmenn språkvitskap, kunsthistorie og filosofi. Ein meir inngåande kjennskap til gresk og latin vil setje ein i stand til å arbeide direkte med mangslungne tekstar frå europeisk kultur i antikken og mellomalderen.

Evaluering

Bachelorprogrammet vert kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Programansvarleg

Programstyret for klassisk filologi har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet

Administrativt ansvarleg

Det humanistiske fakultet v/ institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@lle.uib.no
Telefon: 55 58 24 00