Hjem

Helse og samfunn, master, 2 år

Master i helse og samfunn er eit heilt nytt studium for deg som vil forstå dei sentrale helseutfordringane i samfunnet i dag. 
  • Lengde2 år
  • Plassar50 (25 hausten 2021)
  • KarakterkravMinimum C
  • SpråkNorsk
  • Studiepoeng120
  • StartHaust

Hovedinnhold

Velkomen til studiestart på masterstudium i helse og samfunn, eit studium ved Det medisinske fakultet.

Frammøte:  Måndag 23.august kl 12:15. Stad: Alrek Helseklynge (Årstadveien 17) - Hugin. Før du møter må du ha oppretta ein studentkonto. Dette kan du gjere f.o.m 27.juli. Slik lagar du studentkonto.  Det er obligatorisk oppmøte. Om ein ikkje møter, risikerer ein å miste studieplassen sin.

Ta med: Når du møter opp kan det vere lurt å ha med noko å skrive på.

Sjekkliste: Bruk uib.no/sjekkliste for å bli klar for studia. Du treng ikkje gjere alt før du møter opp den første dagen, men hugs å laga studentkonto før første oppmøtedag.

Har du spesielle behov? Dersom du har funksjonsnedsetting og behov for tilrettelegging, kan du ta kontakt med oss allereie no. På den måten kan vi finne gode løysingar for deg, dersom du får tilbod om studieplass.

Innpassing eller fritak frå emne: Du lese meir om korleis du søker her. 

Har du spørsmål? Ta kontakt med informasjonssenteret på 55 58 64 00 eller info.med@uib.no

Programmet er unikt og tverrfagleg, knytt til særs sterke forskingsmiljø som jobbar med nasjonale og globale folkehelseutfordringar. Tverrfagleg kunnskap er høgaktuell for å kunne forstå kompleksiteten i desse utfordringane, og drive klinisk relevant forsking for å møte dei.  

Studiet har ein problematiserande innfallsvinkel til forståinga av forholdet mellom helse og samfunn, og du blir kasta ut i sentrale tema og problemstillingar. Her blir du utfordra til å utvikle forskbare problemstillingar på eige fagfelt.    

I dette studiet ser ein på folkehelseutfordringar på både individ- og samfunnsnivå. Det helsefaglege perspektivet vert sett i samanheng med sosial ulikskap, maktforhold, samfunnsøkonomiske og prioriteringsmessige problemstillingar. Denne kunnskapen er attraktiv for helsemyndigheiter, helseutdanningar og i spesialist- og kommunehelseteneste. 

Studieretningar

Jobb 

Gjennom masterstudiet får du ein tverrfagleg kompetanse på store helseutfordringar og ei grundig forskaropplæring. Dette gir deg ein god plattform for å kunne jobbe med komplekse helsefaglege problemstillingar, utgreiingsoppgåver, fagutviklingsprosjekt og til å vere ein meir oppdatert og reflektert klinikar.     

  • Studiet kvalifiserer til fagutviklingsstillingar i helse- og omsorgssektoren i primær- og sekundærhelsetenesta, eventuelt i kombinasjon med stilling i klinisk praksis.  
  • Studiet kvalifiserer og for lektorstillingar innan utdanning i helsesektoren. 
  • Studiet bidrar med relevant kompetanse til oppgåver innanfor offentleg forvalting. 
  • Programmet kvalifiserer til vidare ph.d.-studium. Ph.d.-graden gir eit godt grunnlag for vidare forskingskarriere innan fleire helsefaglege kjerneområde.  

Meir informasjon under

Oppbygging 

    Masterprogrammet i helse og samfunn er eit toårig fulltidsstudium med oppstart i august. Programmet har opptak annankvart år.

    Studiet er lagt opp slik: 

    1. Semester: 

    • HELSAM301 Introduksjon til helse og samfunn (10 sp)     
    • HELSAM302 Forskningsetikk og vitenskapsteori (5 sp)    
    • HELSAM303 Forskningsmetode (5 sp) 
    • Obligatorisk fordjupingsemne (10 sp) og/eller frie studiepoeng. Sjå studieretning for detaljar.

    2. Semester:

    • Enten HELSAM304 Kvalitative forskningsmetodar- og tradisjonar (10 sp) eller HELSAM305 Kvantitative forskningsmetodar- og tradisjonar (10 sp) 
    • Obligatorisk fordjupingsemne og/eller frie studiepoeng. Sjå studieretning for detaljar.

    3. - og 4. semester semester: 

    • Arbeid med masteroppgåve. Sjå studieretning for detaljar.

    Studiekvardagen 

    På dette studiet er undervisinga lagt opp i bolkar, omlag 10-11 veker kvart semester. I desse vekene er det lagt opp til fulle dagar med undervising og seminararbeid.  

    Vi legg stor vekt på studentaktive undervisings- og læreformer: 

    • Forelesingar med studentførebuande aktivitet 
    • Seminar og gruppearbeid 
    • Munnlege studentpresentasjonar med tilbakemeldingar frå medstudentar og faglærarar  
    • Sjølvstudium 
    • Praksis (for studentar i genetisk rettleiing) 

    Studiestarten illustrerer korleis kvardagen blir hos oss: Vi startar med ein felles kreativ verkstad for forskingsspørsmål. Studentane skal tenke, gjere, reflektere over og presentere forsking. Vi studerer case og kompleksiteten rundt desse. Vi brettar ut lag på lag  med strukturar som verkar på helsa vår, som makt, ulikskap og prioritering. Det heile endar med ein studentaktiv minikonferanse, der alle får vise kva dei tenker og meiner. 

    Undervisninga er på norsk, og litteraturen er på norsk og engelsk.

    Masteroppgåva er på 60 studiepoeng, altså dei to siste semestera. Merk at for studentar på genetisk rettleiing er oppgåva på 30 studiepoeng og skal skrivast det siste semesteret. Studentar som spesialiserer seg i genetisk rettleiing har praksis i spesialisthelsetenesta. UiB skaffar praksisplass.  

    For å finne tema for masteroppgåva kan du sjølv foreslå emne innanfor fagfeltet ditt. I dei fleste tilfelle vil dette vere mogleg, så framt det ligg innafor kva forskingsmiljøet tilknytt programmet kan rettleie. Vi har òg ein temapool, med forslag til tematikk for masteroppgåva. Du får rettleiar i løpet av 2. semester. 

    For nokre masterprosjekt kan feltarbeid vere aktuelt i samband med datainnsamling.

    På dette masterprogrammet kan du delta i etablerte forskingsgrupper, noko som bidrar til å få innsikt i konkrete forskingsprosjekt og diskusjonar rundt desse. Det gir og mogelegheit for å knyte seg til større forskingsprosjekt med omsyn til masteroppgåver og ph.d.-prosjekt.  

    Kva lærer du? 

    Med denne utdanninga får du: 

    • tverrfagleg innsikt i sentrale helseutfordringar i samfunnet i dag 
    • innsikt i teoretiske, metodiske, forskingsetiske og praktiske utfordringar med forskingsarbeid i helsefaga 
    • bidra til kunnskapsutvikling i helsefaga 

    Utveksling 

    I tida ein jobbar med masteroppgåva kan det leggast til rette for å opphalde seg i utlandet. Går du på studieretninga Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar er det også mogleg å ta dei valfrie emna (2. semester) på sumarskule mellom 2. og 3. semester. Her har særleg sumarskulen på København Universitet fleire relevante kurs for studentar på dette masterprogrammet. Kontakt gjerne studiekonsulent (studie.igs@uib.no) om du har spørsmål om utveksling.

    Sjå anbefalte utvekslingsavtaler

    Opptak

    For å søke dette studieprogrammet må du oppfylle 

    Sjå óg opptakskrav for kvar av studieretningane:

    Søknadsfristen er 15. april. 

    Søk her