Hjem
Utdanning

Studieplan for MAMD-HESAM Helse og samfunn, master, 2 år, vår 2020

Namn på grad

Master i helse og samfunn

Omfang og studiepoeng

120 studiepoeng

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart - semester

Haustsemesteret

Mål og innhald

Masterprogram i helse og samfunn skal med sin tverrfaglege og profesjonsovergripande profil gi inngåande kunnskap om sentrale helseutfordringar med vekt på ein vitskapleg og problematiserande innfallsvinkel. Samfunnsvitskaplege, humanistiske og biomedisinske perspektiv gir ulike utgangspunkt for forståing av sentrale aspekt ved dagens helseutfordringar. Studentane skal gjennom studiet utvikle ei kritisk tilnærming til kunnskap og kunnskapsutvikling. Videre skal studentene på sjølvstendig vis gjøre bruk av teori og metodologiske tilnærmingar i utvikling av forskingsspørsmål, forskingsdesign og analyse av publisert forsking. Studiet gir fagleg breidde og fordjuping som grunnlag for forsking og fagutvikling i ulike profesjonelle kontekster. Studiet er lokalisert innan ramma av eit internasjonalt forskingsmiljø og med rik mogelegheit for utveksling.

Gjennom introduksjonsemnet Helse og samfunn (HELSAM301) får studentane innføring i sentrale helseutfordringar knytt til sosial ulikskap, aldring, kjønn, migrasjon, teknologi mv., illustrert med konkrete empiriske døme. Dei obligatoriske emna vitskapsteori, etikk og forskingsmetode gir grunnleggande kunnskap om vitskapleg tenking, forskingsetiske problemstillingar og ulike forskingsmetodiske tilnærmingar. Studentane vel deretter mellom metode-emne som vektlegg respektivt kunnskap om kvantitative forskingstilnærmingar og -tradisjonar, eller kvalitative forskingstilnærmingar og -tradisjonar. Den valde fordjupinga i metodiske tilnærmingar blir vidareført i masteroppgåva.

Studiet tilbyr studieretningar som reflekterer sterke forskingsområde ved IGS:

Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar (UPSH)

I studieretninga Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar (UPSH) skal studenten tileigne seg inngåande kunnskap i samfunnsvitskaplege, humanistiske og biomedisinske perspektiv på sentrale helseutfordringar, med utgangspunkt i ein nordisk kontekst.

Du vil lære om ulike teoriar og tradisjonar knytt til forsking, med særlig vekt på arbeid og helse, en aldrende befolkning, migrasjonshelse, brukermedvirkning og helseulikhet, og om etiske og politiske forutsetninger og implikasjoner for utvikling og handtering av kunnskap.

Genetisk rettleiing (GVEIL)

Det overordna målet med studieretninga Genetisk rettleiing er at studenten skal tileigne seg ein heilskapleg kompetanse om utviklinga innan medisinsk bruk av bioteknologi, med krav om medisinsk genetisk kunnskap, så vel som omfangsrik kunnskap om kommunikasjon og rettleiing. Studieretninga tar opp den psykiske og eksistensielle påkjenninga genetisk risikoinformasjon kan ha for pasient og familie, og forholdet mellom medisinsk bruk av bioteknologi og helse vert problematisert. Det er mogeleg å velje mellom ei klinisk fordjuping i genetisk rettleiing, med ei masteroppgåve tilsvarande 30 sp og 30 sp klinisk praksis, og ein meir forskingsretta master med ei oppgåve på 60 sp

Radiografi (RAD)

Det overordna målet med studieretninga er at studenten skal tileigne seg fordjupa kunnskap innan radiografifaget. Den tekniske utviklinga krev omfangsrik teknologisk kunnskap og erfaring, og studieretninga fokuserer på samanheng mellom teknologi og helse. Fagspesifikke valfrie emne skal vidare gi studentane fordjuping i sentrale fagområde i radiografifaget.

Bioingeniørfag (BIO)

Det overordna målet med studieretninga er at studenten skal tileigne seg fordjupa kunnskap innan bioingeniørfaget. Den tekniske utviklinga krev omfangsrik teknologisk kunnskap og erfaring, og studieretninga fokuserer på samanheng mellom teknologi og helse. Fagspesifikke valfrie emne skal vidare gi studentane fordjuping i sentrale fagområde i bioingeniørfaget.

Yrkeshygiene (YRK)

Kandidatar med studieretning Yrkeshygiene skal få ekspertise i å identifisere og vurdere helserisiko relatert til kjemiske, fysiske og biologiske faktorar på arbeidsplassen, samt kunnskap om førebyggjande tiltak relatert til dette.

Læringsutbyte

Kunnskapar

Kandidaten har:

  • omfattande tverrfagleg kunnskap om forholdet mellom helse og samfunn knytt til sosial ulikskap, aldring, kjønn, migrasjon og teknologi
  • inngåande kunnskap om ulike vitskapsteoretiske posisjonar og tradisjonar med relevans for helsefaga
  • inngåande kunnskap om forskingsetiske dilemma og problemstillingar av relevans for forsking i helsefaga
  • inngåande kunnskap om relevante forskingsmetodiske tilnærmingar og -tradisjonar
  • inngåande kunnskap om sentral teori og sentrale helse- og forskingsmessige utfordringar knytt til studieretninga kandidaten har vald

Ferdigheiter

Kandidaten kan:

  • sjølvstendig utvikle forskbare problemstillingar av relevans for eige fagfelt
  • utvikle og grunngje forskingsdesign, teoretisk tilknyting og analytisk innfallsvinkel i konkrete forskingsprosjekt
  • skrive tekster etter akademiske kriterier
  • gjennomføre sjølvstendige, avgrensa forskingsprosjekt i tråd med forskingsmetodiske - og forskingsetiske kriterier knytt til tema av relevans for eige fagfelt
  • gjennomføre sjølvstendige analyser og utgreiingar knytt til eige fagfelt

Generell kompetanse

Kandidaten har:

  • tverrfagleg innsikt i sentrale helseutfordringar i samfunnet i dag
  • innsikt i teoretiske -, metodiske -, forskingsetiske - og praktiske utfordringar med forskingsarbeid i helsefaga
  • analyse- og utgreiingskompetanse

Kandidaten kan:

  • bruke tverrfagleg kunnskap i kritisk refleksjon rundt problemstillingar knytt til sentrale helseutfordringar i dagens samfunn
  • bruke tverrfagleg kunnskap i samarbeid i faglege team
  • halde seg kritisk til vitskapleg kunnskap
  • reflektere kritisk rundt ulike teoritradisjonar i helsefaga
  • bidra til kunnskapsutvikling i helsefaga
  • formidle forskingsbasert kunnskap munnleg og skriftleg

Opptakskrav

For å bli tatt opp på Masterprogram i helse og samfunn må ein ha helsefagleg bachelorgrad eller tilsvarande. Gjennomsnittleg karakter på opptaksgrunnlaget må normalt vere C eller betre. For nærmare informasjon, sjå studieretningsbeskrivingane.

Les meir under Korleis søke https://www.uib.no/studier/MAMD-HESAM#uib-tabs-korleis-soke 

Obligatoriske emne

HELSAM301 - Helse og samfunn, 10 stp

HELSAM302 - Forskingsetikk og vitskapsteori, 5 stp

HELSAM303 - Forskingsmetode, 5 stp

Ei av følgande:

HELSAM304 - Kvantitative forskingsmetodar og -tradisjonar, 10 stp

HELSAM305 - Kvalitative forskingsmetodar og -tradisjonar, 10 stp

Masteroppgåve, 60 stp

Masteroppgåve, 30 stp (bare genetisk rettleiing)

Spesialisering

Studiet byr på fleire studieretningar som reflekterer sterke forskingsområde ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Det er krav om 20 sp fordjuping i kvar studieretning, med mogelegheit for ytterlegare val av emne tilsvarande 10 sp. Genetisk rettleiing må ta ei fordjuping på 30 sp og klinisk praksis i tillegg.

Overordna mål med studieretningane:

  • Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar (UPSH)

Studieretninga har som overordna mål at studenten skal tileigne seg inngåande kunnskap om samfunnsvitskaplege, humanistiske og biomedisinske perspektiv som grunnlag for forsking på sentrale helseutfordringar. Empirisk legg studieretninga særleg vekt på utfordringar knytt til ulikskap i helse, arbeid og helse, ein aldrande befolkning, migrasjonshelse og brukermedverknad. Emna skal til saman gi forståing for at ulike teoretiske perspektiv har tyding for kva forskingsspørsmål som vert stilte og korleis ein går fram for å få svar på dei, inkludert i eiga masteroppgåve.

Obligatoriske emne:

UPSH301 Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar, del 1 - 10 sp

UPSH302 Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar, del 2 - 10 sp

Valemne - 10 sp

  • Genetisk rettleiing (GVEIL)

Studieretninga har som overordna mål å bidra til at studentane tileignar seg ein heilskapleg kompetanse i spennet mellom den teknologiske utviklinga i genteknologi med krav om medisinsk genetisk kunnskap og omfangsrik kunnskap om kommunikasjon og rettleiing, jus, psykologi og krisereaksjonar. Studieretninga skal vidare bidra til refleksjon over sentrale problemstillingar knytt til genetisk rettleiing, og dei fagspesifikke emna skal gi studentane fordjupa kunnskap om fagområde innanfor genetisk rettleiing. Studieretninga skal også bidra til at studenten utviklar vesentlege kliniske ferdigheiter knytt til rettleiing, samt refleksjon over bruk av kunnskap om genetisk rettleiing i kliniske samanhengar.

Obligatoriske emne:

GENV301 Introduksjon til medisinsk genetikk og genetisk rettleiing - 10 sp

GENV302 Genetisk utgreiing og -rettleiing - 20 sp

Val mellom klinisk fordjuping:

GENV303 Genetisk rettleiing: klinisk praksis - 30sp og GENV399 Masteroppgåve - 30sp

Eller forskingsretta master: HELSAM395 Masteroppgåve - 60sp

  • Radiografi (RAD)

Det overordna målet for studieretninga er å gi fordjuping og mogelegheit til refleksjon i radiografifaga. Dei fagspesifikke emna som studentane kan velje innan radiografifaga har som mål å bidra til at studentane tileignar seg heilskapleg kompetanse om teknologisk og metodisk utvikling og vidareutvikling i faga. Og saman med dei obligatoriske emna kunne sjå faget frå eit overordna helsefagleg perspektiv. Den teknologiske utviklinga krev omfangsrik teknologisk kunnskap, erfaring og innsikt i samanheng mellom teknologi og helse.

Tilrådde valemne:

Godkjente emne ved HVL - 30 sp

  • Bioingeniørfag (BIO)

Det overordna målet for studieretninga er å gi fordjuping og mogelegheit til refleksjon i bioingeniørfag. Dei fagspesifikke emna som studentane kan velje innan bioingeniørfaga har som mål å bidra til at studentane tileignar seg heilskapleg kompetanse om teknologisk og metodisk utvikling og vidareutvikling i faga. Og saman med dei obligatoriske emna kunne sjå faget frå eit overordna helsefagleg perspektiv. Den teknologiske utviklinga krev omfangsrik teknologisk kunnskap, erfaring og innsikt i samanheng mellom teknologi og helse.

Tilrådde valemne:

Godkjente emne ved HVL og ved UiB - 30 sp

  • Yrkeshygiene (YRK)

Studieretninga skal gi studentane ekspertise i å identifisere og vurdere helserisiko relatert til kjemiske, fysiske og biologiske faktorar på arbeidsplassen, samt bidra til at studenten tileignar seg inngåande kunnskap om førebyggande tiltak relatert til dette.

Obligatoriske emne:

INTH331A Chemical factors in the work environment - 15 sp

INTH334B Physical factors in the work environment - 6 sp

Valemnar - 9 sp

Alle studieretningane skal bidra til kritisk analytisk tenking og fagutvikling etter vitskaplege kriterium.

Studieretninga i Genetisk rettleiing, Yrkeshygiene og Radiografi samt nokre av emna er dei einaste på sitt felt på masternivå i Noreg. Det er inngått eit formelt samarbeid mellom UiB/IGS og Høgskulen på Vestlandet (HVL), Avdeling for helse og sosialfag. Valfrie emne innan bioingeniør- og radiografifaga vert tilbydt ved HVL

Tilrådde valemne

Liste over emne som er tilrådd/valfrie emne:

MEDEPI - Epidemiologi

INTH344 - Migration and health

INTH360 - Global Nutrition

ELMED313 - Introduksjon til regresjonsmodellar med Stata

ELMED309 - Epidemiologiske helsedata ¿ teori og praksis

ELMED310 - Equity and fairness in health ¿ an applied approach

VIT215 - Menneske på flukt: Kva veit vi? Kva bør vi gjere?

Med fleire

Rekkefølgje for emne i studiet

Obligatoriske emne i første semester må fullførast før studentane vel anten kvalitative eller kvantitative forskingsmetodar og -tradisjonar i andre semester. Metodeemna og emne i fordjupingane må vere fullført før masteroppgåva vert gjennomført.

Karakterskala

Det blir brukt både karakterskala A-F og bestått/ikkje bestått på emna i studieløpet.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført.

Grunnlag for vidare studium

Med sin forskingsretta profil kvalifiserer Masterprogram i helse og samfunn til vidare PhD-studie. Programmet gir innsikt i sentrale helseutfordringar i samfunnet i dag, ein type kunnskap som gir eit godt grunnlag for vidare forskingskarriere innan fleire helsefaglege kjerneområde. Studentane får tilbod om å delta i etablerte forskingsgrupper, noko som bidrar til å få innsikt i konkrete forskingsprosjekt og diskusjonar rundt desse. Det gir og mogelegheit for å knyte seg til større forskingsprosjekt med omsyn til masteroppgåver og PhD-prosjekt. Dette kvalifiserer utover det alminnelege studieopplegget.

Relevans for arbeidsliv

Studiet kvalifiserer vidare til fagutviklingsstillingar i helse- og omsorgssektoren i primær- og sekundærhelsetenesta, eventuelt i kombinasjon med stilling i klinisk praksis. Studiet kvalifiserer og for lektorstillingar innan utdanning i helsesektoren.

Studiet bidrar med relevant kompetanse til oppgåver innanfor offentleg forvalting.

Evaluering

Masterprogrammet blir kontinuerleg evaluert i tråd med retningsliner for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Skikkavurdering og autorisasjon

For fordjupinga i genetisk rettleiing gjeld:

Som utdanningsinstitusjon skal vi vurdere om du er skikka til å utøve yrket som helse- eller sosialpersonell. Vurderinga omfattar både faglege, pedagogiske og personlege føresetnader, og vil gå føre seg under heile utdanninga - jf. Forskrift om vurdering av skikkethet i høyere utdanning (gjeldande frå 1. august 2006).

Det er krav om politiattest ved studiestart.

Programansvarleg

Programutvalet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet, og for kvaliteten på studieprogrammet.

Administrativt ansvarleg

Det medisinske fakultet v/Institutt for global helse og samfunnsmedisin har det administrative ansvaret for emna og studieprogrammet.

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studie@igs.uib.no

Tlf 55 58 61 00