Klinisk ernæring, master, 2 år

Kliniske ernæringsfysiologar er autorisert helsepersonell og jobbar med ernæringsbehandling av pasientar både på sjukehus og i kommunehelsetenesta. I helsetenesta jobbar kliniske ernæringsfysiologar tett saman med blant anna legar og sjukepleiarar. Ernæringsbehandling inngår i behandlinga av ei rekke ulike sjukdomar som leversjukdom, nyresjukdom, kreft, lungesjukdom, diabetes, hjarte- og karsjukdom og inflammatoriske tarmsykdomar, og for nokre sjukdomar er ernæringsbehandling den einaste kurative behandlinga som finst.

Aktuelle spørsmål i dette faget er: 

• Kva skal ein ete når nyrene ikkje fungerer lenger?
• Kva næringsbehov har kroppen når den blir utsett for kritisk sjukdom?
• Finst det ernæringsbehandling for irritabel tarm?
• Korleis kan ein førebygge leverkomplikasjonar hos pasientar som er avhengig av intravenøs ernæring?

Masterprogram i klinisk ernæring er eit spanande studium som gjer deg teoretisk, vitskapleg, praktisk og yrkesetisk kunnskap.   

Programmet bygger vidare på teoretisk kunnskap tileigna frå bachelorprogram i human ernæring, og bruker dette i klinisk kontekst med behandling av pasientar i helseinstitusjonar. Du lærer å vurdere ernæringsrelaterte problemstillingar, sette ernæringsdiagnosar, utarbeide ernæringsplanar og behandle pasientar i samarbeid med anna helsepersonell.  

Kliniske ernæringsfysiologar har inngåande kunnskap om samanhengen mellom kosthald og helse, og kan førebygge, utreie, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte sjukdommar hos barn, vaksne og eldre. Dei har òg kompetanse til å vurdere, formidle og utvikle kunnskap om ernæring.  

Meir informasjon under

Jobb

Masterstudiet i klinisk ernæring kvalifiserer for autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog (KEF), etter søknad til Helsedirektoratet. Dei fleste kliniske ernæringsfysiologar jobbar i sjukehus, men stadig fleire jobbar òg i kommunehelsetenesta.

Andre arbeidsstader kan vere  

• universitet og høgskole 
• internasjonale organisasjonar 
• forskingsinstitutt 
• offentleg og privat sektor 
• matvare-, næringsmiddel og legemiddelindustri

Mastergraden gir også grunnlag for vidare forsking og kan kvalifisere for opptak på ph.d.-programmet. 

Meir informasjon under

Meir informasjon under

Jeg har i enda større grad enn tidligere forstått viktigheten av tverrfaglig samarbeid.

Mina Holtleite

Oppbygging 

Masterprogrammet i klinisk ernæring er eit toårig fulltidsstudium, som startar i august. 50 studiepoeng og ei 60 studiepoengs masteroppgåve er obligatoriske, mens 10 studiepoeng er valemne.    

Slik er studiet satt opp: 

1. semester: 

• NUCLI351 Klinisk ernæring del 1 (10 studiepoeng) 
• NUCLI355 Pasientkommunikasjon (5 studiepoeng)     
• NUCLI353 Klinisk ernæring del 3 (15 studiepoeng)    

2. semester: 

• INTH360 Global Nutrition (5 studiepoeng)
• NUCLI352 Klinisk ernæring del 2 (10 studiepoeng)    
• MEDSTA2 Regresjonsmodellar i medisinsk forsking (5 studiepoeng) 
• Valemne: Vel emne, til saman minst 10 studiepoeng:     
  • NUCLI362 Genetic disorders in nutrient metabolism (5 studiepoeng) 
  • HUMGEN301 Human Molecular Genetics (5  studiepoeng) 
  • HUPAT301 Basal humanpatologi (5 studiepoeng) 
  • LAS301 Kurs i forsøksdyrlære (6 studiepoeng) 
  • LAS302 Kurs i forsøksdyrlære, spesialdel pattedyr (4 studiepoeng) 
  • LAS303 Kurs i forsøksdyrlære, spesialdel fisk (4 studiepoeng) 
  • VALGTVEPS    Felles praksisemne i aldersmedisin (5 studiepoeng) 

3. og 4. semester: 

• NUCLI395 Masteroppgåve for klinisk ernæring (60 studiepoeng)

Sjå oversikt over alle emne

Studiekvardagen 

Dei fleste studentane på master i klinisk ernæring har tatt bachelor i human ernæring ved UiB. På masterstudiet blir del av ein liten klasse (ca. 25 studentar) som følger kvarandre gjennom studiet.  Du blir introdusert til eit internasjonalt ernæringsmiljø og møter studentar som studerer Master i human ernæring. Studentmiljøet er aktivt med moglegheiter for å delta i både faglege og sosiale aktivitetar.  

På første året vil du i løpet av ei typisk veke ha ca. 30 timar med forelesningar, seminar, klinikk og praktiske øvingar. I tillegg kjem tid på lesesalen med pensumlitteratur.

På andre året jobbar du med masteroppgåva, som er eit sjølvstendig forskingsprosjekt med rettleiing. Det forskingsretta arbeidet inkluderer å løyse ei praktisk problemstilling, handsame eigne data, og på grunnlag av dette gje ei skriftleg og munnleg framstilling av hypotesar, resultat, diskusjon og konklusjonar. Du har òg 6 veker klinisk praksis.

Undervisninga og litteraturen er på norsk og engelsk. Du finn timeplan og litteraturliste under kvart emne (fag) i studieplanen.  

Du vil ha undervisning i fleire bygg på Campus Haukeland. På campus finn du lesesal, laboratorium, kantine, bibliotek, grupperom og ulike typar undervisningsrom. Masterstudentane har eigen lesesal og er tett på det vitskaplege miljøet. 

Studentane våre melder tilbake at dei set pris på at studiet har ein sterk realfagbasis og klinisk undervisning.  

Kva lærer du? 

Ein ferdig utdanna student på dette programmet  

• kan førebygge, utreie, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte sjukdomar og tilstandar. 
• kan arbeide sjølvstendig og i nært samarbeid med anna helsepersonell, og bidra med kompetanseheving hos andre yrkesgrupper og allmenta. 
• kan kommunisere faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innan klinisk ernæring, både med spesialistar og til allmenta. 

Sjå full liste over læringsutbytet på dette studiet. 

Utveksling 

Du kan reise på utveksling som del av masteroppgåva. Du kan reise til våre samarbeidsuniversitet i eller utanfor Europa.  

Sjå anbefalte utvekslingsavtaler

Korleis søke? 

For å søke dette studieprogrammet må du oppfylle

• dei generelle opptakskrava for master på UiB
• dei spesielle opptakskrava for dette studiet

Søknadsfristen er 15. april.

Søk her