Klimadynamikk

Introduksjon

Mål og innhald

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk gjev studenten brei innsikt i dei fysiske prosessane som styrer klima og klimavariasjonar på ulike tidsskala globalt og regionalt.

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk gjev eit breitt grunnlag og ei god forståing for aktuelle problem i faget. I studiet blir det lagt vekt på å forstå dei fysiske prosessane som styrer klimaet. Atmosfæren og havet sine roller for regionalt og globalt klima er i fokus. Studiet gjev ei grundig innføring i hav- og atmosfærefysikk (meteorologi og oseanografi) og dei matematiske metodane som vert nytta (numerisk modellering og statistikk). Studiet gir god kunnskap om det teoretiske grunnlaget og det empiriske datagrunnlaget for dei fysiske prosessane som gjev opphav til variasjonar og endring i klima på ulike tidsskala. Dette gjeld for både naturlege variasjonar og menneskeskapte endringar. I tillegg gir studiet kompetanse på bruk av numeriske metodar for å løyse eller analysere geofysiske problem.

Dei uteksaminerte kandidatane vil ha brei teoretisk kjennskap til klimasystemet og vere i stand til å gjere eigne matematiske utrekningar og statistiske analysar av geofysiske problem.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

• kan vise til og nytte avansert kunnskap om termodynamikken i hav og atmosfære
• nytter avansert kunnskap om analyse av hav og atmosfæredynamikk
• viser god kjennskap til det fysiske klimasystemet (jord/atmosfære/hav) og forstår koplingane mellom dei ulike delane av klimasystemet på eit avansert nivå
• kan greie ut om det teoretiske grunnlaget for dei fysiske prosessane som gjev variasjonar i klima på ulike tidsskalaer.
• viser inngåande kjennskap til korleis havstraumar og atmosfærisk sirkulasjon verkar inn på klima
• viser god kunnskap om korleis ein ved hjelp av matematisk-numerisk modellering kan rekna seg fram til variasjonar og endring i klima
• kan demonstrere og nytte kunnskap om statistiske tid-rom metodar som nyttast til å analysere geofysiske data

Ferdigheiter
Kandidaten

• forstår og kan nytte faget sin terminologi
• meistrer matematiske metodar til å analysere geofysiske data i tid og rom
• kan vurdere datakvalitet og geofysiske informasjonskjelder kritisk
• kan formulere strategiar og geofysikkfaglege resonnement og gjennomføre analyser
• kan analysere, tolke og drøfte eigne resultat på ein vitskapleg god og kritisk måte og i lys av teoriar innan sitt fagområde
• kan analysere geofysiske problem og kan utføre utrekningar ved å nytta tileigna kunnskap frå veskedynamikk, klassisk mekanikk, termodynamikk, numeriske metodar og dataanalyse på andre problem

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan utføre eit omfattande sjølvstendig prosjektarbeid innan ei gitt tidsramme, samt skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapleg praksis
• kan gjere systematiske søk etter relevant informasjon gjennom bibliotek, vitskaplege og andre databaser og vurdere litteratur kritisk
• kan arbeide individuelt og i gruppe for å løyse samansette problem
• kan analysere og reflektere over aktuelle etiske problem knytt til forskinga.
• kan demonstrere forståing for skiljet mellom kunnskap og meiningar
• kan presentere forskingsresultat som akademisk tekst, i offentlege medier og i munnleg form

Utveksling

Delstudium i utlandet

Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

Korleis søke

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august og 1. november for studiestart i januar.
Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på
https://www.uib.no/utdanning/48794/opptak-til-2-%C3%A5rige-masterprogram

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.

Opptakskrav

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning Klimadynamikk byggjer på ein bachelorgrad med 110 studiepoeng fagleg fordjuping fra Bachelorprogram i klima, atmosfære- og havfysikk, Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande.

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

Bachelorgrad i klima, atmosfære- og havfysikk, bachelorgrad i meteorologi og oseanografi med følgjande emner, eller tilsvarande:

• MAT112 Grunnkurs i matematikk II
• MAT121 Lineær algebra
• MAT131 Differensiallikningar
• MAT212 Funksjoner av flere variabler
• GEOF105 Atmosfære- og havfysikk
• GEOF110 Atmosfære-, hav- og klimadynamikk
• GEOF210 Dataanalyse i meteorologi og oseanografi
• GEOF212 Fysisk klimatologi
• PHYS111 Mekanikk 1
• PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk, STAT110 Grunnkurs i statistikk eller KJEM110 Kjemi og energi
• GEOF213 Atmosfære- og havdynamikk

Det er også anbefalt å ta GEOF220 (Fysisk meteorologi) på bachelor.

Andre bachelorgrader som kvalifiserer:

Andre bachelorgrader kan kvalifisere dersom bachelorgraden har ein brei bakgrunn i matematikk, fysikk, informatikk, statistikk, kjemi eller naturvitenskap (minimum 60 SP), samt inneheld emne i meteorologi, oseanografi eller klimadynamikk (minium 30 SP).

Du må også ha:

• Snittkarakter på minimum C i emna du får opptak på grunnlag av.
• Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.
• Språkkrav for tospråklege program