Hjem

Utdanning

Studieretning

Optimering

  • Lengde2 år
  • Studiepoeng120

Introduksjon

Mål og innhald

Verksemder i Bergen og resten av Noreg optimerer: Produksjonsverksemder maksimerer avkastninga og minimerer produksjonskostnadene sine. Transportfirma vil finna raskaste kjøreruter. Investorar prøver å setja saman porteføljer med lav risiko og høg forventa avkastning. Skipsmeklarar engasjerer forsikringsverksemder for å oppretta forsikringar med lavast mogleg premie.

Berre gode optimerarar kan optimera godt, og berre velutforma algoritmar kan gjera dei tunge utrekningane som utfordrande optimeringsprosessear krev. I masterprogrammet i optimering ved Institutt for informatikk får du læra å skriva og implementera slike algoritmar, og læra å setja dei i praktisk bruk, slik at du blir ein av ekspertane som gjennomfører viktige optimeringsoppgåver i den verkelege verda.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Kandidaten

  • Kan gjere bruk av teori og optimeringsmetodar for å modellere og løyse verkelege problem, f.eks. innan
    • forsyningskjeden, logistikk og transport,
    • matematisk finans, og
    • teknologi.
  • Demonstrere brei kunnskap om dei viktigaste konsepta innan optimering.
  • Kan greie ut om metodar og algoritmar innan optimering og korleis ein kan implementere desse.

Ferdigheiter:

Kandidaten

  • Kan formulere praktiske problemstillingar frå industrien som optimeringsproblem.
  • Kan planleggje, utforme og utvikle eit sjølvstendig forskingsprosjekt i optimering.
  • Kan foreslå eller utvikle passande teknikkar for løysing av optimeringsproblem.
  • Kan analysere optimeringsproblem og algoritmar.
  • Kan utvikle og implementere passande teknikkar for løysingar på ei datamaskin.

Generell kompetanse:

Kandidaten

  • Har solid teoretisk og teknisk grunnlag for vidare studiar innan teori, løysingsmetodar og programvare for optimering.
  • Meistrar å jobbe både sjølvstendig og i gruppe.
  • Har eit kritisk og analytisk syn både på eige og andre sitt arbeid.
  • Kan demonstrere forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon, pålitelegheit og betydning av å skilje mellom kunnskap og meiningar.

Utveksling

Delstudium i utlandet

Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

Korleis søke

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.

Opptakskrav

Anten bachelorgrad frå Institutt for informatikk, UiB, eller ein vilkårlig bachelorgrad. Man må ha (muligens som en del av bachelorgraden) minst 80 studiepoeng med matematikk og informatikk (opptaksgrunnlaget) og minst 40 av disse 80 studiepoenga må være i informatikk og minst 20 av disse 80 studiepoenga må være matematikk. Viss både INF100 og INF109 er del av opptaksgrunnlaget, vil søkaren berre få utteljing for INF100.

Eit statistikkemne kan inngå som eit av matematikkemna. MNF130 tel ikkje som matematikkemne.

Fra og med høsten 2022: Matematikk som MAT101 og tilsvarende godkjennes ikke som del av opptaksgrunnlaget.

Studiet har eit avgrensa tal på studieplassar, og opptaket blir regulert på basis av karakterar.

Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget (80 studiepoeng med matematikk og informatikk). Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget.

Studentar som tar bachelorgrad ved ein høgskule bør vere særskild merksame på matematikkrava for opptak, sidan matematikk ikkje er obligatorisk i alle informatikkgradar ved høgskulene.

Søk på studiet her: soknadsweb.uib.no

Meir informasjon

Om programmet

Les heile studieplanen