Hjem
Utdanning

Studieplan for MAPS-PSYK Psykologi, master, 2 år, vår 2021

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i psykologi er eit 2-årig studieprogram (120 studiepoeng).

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningsspråk

Undervisninga er i hovudsak på norsk, men enkelte forelesninger og rettleiing kan vere på engelsk. Anbefalt litteratur er i hovudsak på engelsk.

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Studieprogrammet byggjer på bachelorgrad i psykologi og gir deg ekspertkunnskap og relevant dugleik i fagfeltet psykologi, og ei vald spesialisering innan «sosial- og kognitiv psykologi» eller «åtferd- og nevrovitskap». Som kandidat på programmet sett du deg inn i aktuelle faglege perspektiv og utfordringar i psykologisk forsking, går grundigare inn i vitskapsteori og forskingsmetode, og har fordjupingsemne om moderne forsking som er relevant for kvar av dei to studieretningane. På det siste året av studiet skriv du ei masteroppgåve innan si retning som utgjer eit sjølvstendig bidrag til forskingslitteraturen.

Studieretning sosial og kognitiv psykologi:

Studieretninga gjer deg ei grundig kompetanse innan dei prosesser og mekanismar som formar åtferda til enkeltindivid og i grupper. Du får ekspertkunnskap om menneskeleg oppleving og  tankeprosessar, samhandling og interaksjon, påverknad frå grupper og kultur. Du får innsikt i korleis slik kunnskap kan nyttast til å handsame sentrale utfordringar i dagens samfunn. Nokre av dei tema som dekkast er mangfald i samfunn og arbeidsliv, integrering og konflikt, tryggleik, risikovurderingar, HMS og beredskap i arbeid og fritid, feilhandlingar og pålitelegheit, turismeopplevingar, klima og berekraft, medvitne og umedvitne prosessar, og korleis språk og kultur påverkar kognisjon. Du vil ta aktivt del i eit eller fleire forskingsmiljø gjennom heile programmet, og det vert lagt opp til masteroppgåve med egen datainnsamling. Det er mogleg med utveksling i tredje semester. Studiet gjer deg i stand til å forstå sosiale og kognitive fenomen, mekanismar og prosessar å kritisk vurdere og bidra til forsking, og å anvende kunnskap frå forsking i ulike samfunnsområder.

Studieretning åtferd og nevrovitskap:

Studieretninga handlar om samanhengen mellom hjerne, åtferd og kognisjon. Fordjupingsemna gjev eit innblikk i teorigrunnlaget for grunnleggjande forsking på menneskehjernen, i tillegg til forsking knytt til psykiatriske, nevrologiske og andre kliniske tilstandar. Laboratorieøvingar og praktiske demonstrasjonar gir kompetanse i forskingsmetodar i nevrovitskap, inkludert nevroradiologi. Nokre av dei tema som dekkast, er nevrobiologiske og teoretiske tilnærmingar til emosjonar, kognisjon og psykopatologi, forskingsmetodar og etiske spørsmål innan psykofysiologi og nevrovitskap for forsking med menneskjer og dyr. Studiet gjer deg i stand til å analysere åtferd og kognitive og emosjonelle prosesser ut frå nevrovitskapens synspunkt, forstå og nytte forskingsmetodar innan kognitiv nevrovitskap, og det å kritisk vurdere forsking.

Læringsutbyte

Kunnskap:

Kandidaten skal ved fullført grad:

  • ha inngåande kunnskap om vitskapleg tema, teori og perspektiv i psykologifaget
  • ha inngåande kunnskap om metodane i psykologifaget
  • ha inngåande kunnskap om sentrale tema, teori, metode og arbeidsfelt relevant for ei av studieretningane «sosial- og kognitiv psykologi» eller «åtferd og nevrovitskap».

Dugleik:

Kandidaten skal ved fullført grad kunne:

  • utføre arbeidsoppgåver som krev å sette seg inn i komplekse saksfelt og løyse oppgåver knytt til menneskelege fenomen og samhandling
  • bruke sin kunnskap og evner for å gjennomføre og lede omfattande prosjekt
  • kritisk vurdere påstandar og forsking knytt til psykologiske fenomen, mekanismar og prosessar
  • analysere faglege problemstillingar og forskingsspørsmål med grunnlag i psykologifaget, fagtradisjonane, faget sin eigenart og plass i samfunnet
  • arbeide sjølvstendig med teoretisk, analytisk og praktisk problemløysing, med grunnlag i eksisterande teoriar, metodar og fortolkingar innanfor psykologifaget
  • kritisk analysere ulike informasjonskjelder og nytte desse til å resonnere fagleg
  • gjennomføre eit sjølvstendig, forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing, i tråd med gjeldande forskingsetiske normer og reglar.

Generell kompetanse:

Kandidaten skal ved fullført grad kunne:

  • analysere fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar innan psykologifaget
  • kunne anvende kvalitative og kvantitative tilnærmingar til forsking
  • handsame store digitale datasett
  • formidle skriftleg og munnleg om komplekse faglege tema
  • kommunisere faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor psykologifaget, både med spesialistar og til allmenta
  • bidra til fagleg nytenking og innovasjonsprosessar innan fagfeltet.

Opptakskrav

Opptak til masterprogrammet i psykologi krevjar ein fullført bachelorgrad:

  • Du må ha tatt minst 90 studiepoeng innan psykologi eller tilsvarande fagfelt, eller innan den studieretninga du søker på. Desse emna treng ikkje vere ein del av ein tidlegare grad.
  • Du må ha snittkarakter på minst C på dei studiepoenga du har som grunnlag for opptak (90 studiepoeng)
  • Du må ha skreve ei bacheloroppgåve i psykologi eller tilsvarande fagfelt. Oppgåva skal ha et omfang på minst 10 studiepoeng
  • Du må ha tatt 15 studiepoeng med forskingsmetode (som dekk både kvalitativ og kvantitativ metode)
  • Om du har tatt emne med namn som ikkje er tydeleg knytt til psykologi, så kan du legge ved eit notat til opptaket som skildrar korleis du meiner emna er relevante (inkludert tittel på bacheloroppgåve).

For studieretninga «åtferd og nevrovitskap» gjeld i tillegg følgande krav til opptak:

  • 5 studiepoeng i biologisk psykologi med C-krav. For søkjarar frå UiB er biologisk psykologi (5 studiepoeng) ein del av PSYK114 eller PSYK101.

Bachelorgrader frå UiB som kvalifiserer:

  • Bachelor i generell psykologi
  • Bachelor i arbeids- og organisasjonspsykologi
  • Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du har 90 studiepoeng i psykologi eller tilsvarande.

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

  • Bachelor i psykologi frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, NTNU, Høgkolen i Innlandet, Bjørknes Høyskole, Ansgar Teologiske Høgskole og OsloMet.
  • Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du har 90 studiepoeng i psykologi eller tilsvarande. Der fordjuping/spesialisering i graden ikkje blir er spesifisert, blir alle emne i bachelorgraden brukt i poengutrekninga. Om du har ein bachelorgrad med eit namn som ikkje er tydeleg knytt til psykologi, så kan du legge ved eit notat til opptaket som skildrar korleis du meiner det er relevant (inkludert tittel på bacheloroppgåve).

Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.

Omfang masteroppgåva

Studentar på studieretninga åtferd- og nevrovitskap vil skrive ei masteroppgåve på 60 sp, medan studentar på studieretninga sosial og kognitiv psykologi vil kunne velje mellom å skrive ei 60 sp eller 30 sp masteroppgåve i psykologi. Dersom ein vel 30 sp masteroppgåve, må ein i tillegg fullføre 30 sp valgemne, til dømes via utveksling.

Rekkefølgje for emne i studiet

Første semester undervisast det i MAPSYK301 og dei første fordjupingsemna for vald studieretning (MAPSYK303, eller MAPSYK319B)

Andre semester undervisast det i dei neste fordjupingsemna for vald studieretting (MAPSYK304 eller MAPSYK319A) og MAPSYK302.

Tredje og fjerde semester arbeidast det med masteroppgåve (MAPSYK330 eller MAPSYK360). På tredje semester er det utveksling for kandidatar på studierettinga «sosial- og kognitiv psykologi» som vel å skrive 30 sp. masteroppgåve.

Krav til progresjon i studiet

Emna MAPSYK301 og MAPSYK302 må være greidde før ein kan gå vidare på arbeidet med

masteroppgåva.

Begge fellesemna og dei spesifikke emna for kvar studieretning er obligatoriske for å oppnå grad.

Delstudium i utlandet

Ein kandidat som vel 30 sp. mastergradsoppgåve kan gjennomføre inntil 30 sp.

studiespesialisering i utlandet.

Undervisningsmetodar

Undervisningsforma for einskildemna som inngår i kursdelen, er omtalt i emneskildringa. Det er

mellom anna forelesingar, seminar, gruppearbeid, case-arbeid, diskusjon av forskingslitteratur,

skriftleg og munnleg presentasjon, prosjektarbeid, bedriftsbesøk og samarbeid med næringsliv, og

offentlige og private institusjonar.a.

Vurderingsformer

Vurderingsforma for einskildemna som inngår i masterprogrammet, er nærare omtalt i

emneskildringane. Det vert nytta ulike vurderingsformer som skuleeksamen og heimeeksamen.

Karakterskala

Karakterskalaen for einskildemna som inngår i masterprogrammet, er omtalt i emneskildringa. Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført.

Grunnlag for vidare studium

Med avlagt mastergradseksamen er du kvalifisert for opptak til PhD-studiet (doktorgrad).

Evaluering

Masterprogrammet vert kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evalueringa for einskildemna som inngår i masterprogrammet, er omtalt i emneskildringa.

Programansvarleg

Institutt for samfunnspsykologi

Administrativt ansvarleg

Det psykologiske fakultet

Kontaktinformasjon

Studierettleiar kan kontaktast på:

 www.uib.no/psyfa/43960/informasjonssenteret-ved-det-psykologiske-fakultet

Informasjonssenteret til Det psykologiske fakultet
Telefon: 55 58 27 10

Læremiddelomtale

Litteraturliste finn du på våre nettsider.

Lista vil vere klar innan 01.06/01.12 for det komande året.