Hjem

Utdanning

Studieplan for MAPS-PSYK Psykologi, master, 2 år, vår 2018

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i psykologi er eit 2-årig studieprogram (120 studiepoeng).

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningsspråk

Norsk og/eller engelsk

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Studieprogrammet byggjer på fullført bachelorgrad i psykologi, og studentane vil i første semesteret gjennomføre felles undervisning og seminar med vekt på aktuelle perspektiv i psykologisk forsking, vitskapsteori og forskingsmetode. Dei påfølgjande semestera vil gje studentane ei fordjuping innan studieretningane arbeids- og organisasjonspsykologi, psykologisk vitskap eller åtferd- og nevrovitskap. I det siste studieåret vil studentane bli knytt til ei av fakultetets forskingsgrupper. Studentar på studieretninga åtferd- og nevrovitskap vil skrive ei masteroppgåve på 60 sp, medan studentar på studieretningane arbeids- og organisasjonspsykologi og psykologisk vitskap vil kunne velje mellom å skrive ei 60 sp eller 30 sp masteroppgåve. Dei som skriv 30 sp masteroppgåve, må ta førehandsgodkjende valemne tilsvarande 30 sp, og desse kan gjennomførast ved godkjende lærestader i utlandet. Studieprogrammet skal byggje på forsking og ekspertise i basale og bruksretta felt i psykologi til å utdanne kandidatar med høg kompetanse i psykologi, samt danne grunnlag for vidare fordjuping (PhD-studium og anna forsking i psykologi). Studiet kvalifiserer for ulike typar arbeid der informasjonskompetanse, kritisk tenking, formidling og evna til å arbeide både sjølvstendig og i team er etterspurde evner.

Studieretning arbeids- og organisasjonspsykologi:
Studiet har som mål å gje deg forskingsbasert kunnskap om korleis ein kan forstå og utvikle enkeltmenneske, grupper og organisasjonar i ein arbeidsmessig samanheng. Det vil bli særskilt fokusert på rolla som endringsagent, og på kartleggings- og intervensjonsmetodar for leiar-, gruppe- og organisasjonsutvikling.

Studieretning psykologisk vitskap (blir hausten 2018 erstatta med sosial- og kognitiv psykologi):
Studieprogrammet byggjer på fullført bachelorgrad i psykologi eller tilsvarande for studentar som ønskjer ei vidare utdanning i faget. Studiet har fokus på forsking og går i djupna på tradisjonar, nytenking, metodar og bruk av analytiske verktøy i faget. Studiet byggjer på både grunnforsking og bruksretta forsking innanfor psykologifeltet. Tilbodet av fordypningsemna på studieretninga i psykologisk vitskap er basert på forskningsgruppene ved instituttet og vil av den grunn variere noko frå år til år. For inneverande studentar vil følgjande emner bli tilbudt: MAPSYK312, MAPSYK313, MAPSYK316 og MAPSYK317

Studieretning sosial- og kognitiv psykologi:
Studieretninga gjer deg ei grundig forståing av dei prosesser og mekanismar som formar vår åtferd, som enkeltindivid og i grupper. Slik kunnskap vil la oss handtera sentrale utfordringar i samfunnet, slik som spørsmål knytt til global og teknologisk utvikling, kulturmøter, integrering og konflikt, klimaendringar og berekraft, sikkerheit og beredskap. Nokre av dei tema som dekkast, er mangfald i samfunn og arbeidsliv, tryggleik og risikovurderingar i arbeid og fritid, turismeopplevingar, klima og berekraft, medvitne og umedvitne prosessar, HMS, feilhandlingar og pålitelegheit, og korleis språk og kultur påverkar kognisjon. Kandidatane skal ta aktivt del i eit eller fleire forskingsmiljø gjennom heile programmet, og det leggjest opp til masteroppgåve med egen datainnsamling. Det er mogleg med utveksling i tredje semester. Studiet gjer deg i stand til å forstå sosiale og kognitive fenomen, mekanismar og prosessar, å kritisk vurdere og bidra til forsking, og å anvende kunnskap frå forsking i ulike samfunnsområder.

Studieretning Åtferd og nevrovitskap
Studieprogrammet byggjer på fullført bachelorgrad i psykologi (med biologisk psykologi som ein føresetnad). Føremålet med programmet er å gi ei oversikt over samanhengen mellom hjernen til mennesket og åtferd og kognisjon. Fordjupingsemna gjev eit innblikk i teorigrunnlaget for grunnleggjande forsking på menneskehjernen, i tillegg til forsking knytt til psykiatriske, nevrologiske og andre kliniske tilstandar. Laboratorieøvingar og praktiske demonstrasjonar gir kompetanse i forskingsmetodar i nevrovitskap, inkludert nevroradiologi.

Læringsutbyte

Kunnskap:

Kandidaten skal ved fullført grad:

  • ha avansert kunnskap innanfor ei av dei tre studieretningane arbeids- og organisasjonspsykologi, psykologisk vitenskap eller åtferd og nevrovitenskap.
  • ha inngåande kunnskap om dei vitskaplege teoriane og metodane i psykologifaget.

Dugleik:

Kandidaten skal ved fullført grad kunne:

  • nytte sine kunnskapar og evner på nye område for å gjennomføre avanserte prosjekt og oppgåveløysingar.
  • analysere faglege problemstillingar og forskingsspørsmål med basis i psykologifaget, i faghistoria, fagtradisjonane, eigenarten til faget og plassen det har i samfunnet.
  • analysere eksisterande teoriar, metodar og fortolkingar innanfor psykologifaget, og arbeide sjølvstendig med teoretisk og praktisk problemløysing.
  • bruke relevante metodar for forsking og fagleg utviklingsarbeid på ein sjølvstendig måte.
  • analysere og halde seg kritisk til ulike informasjonskjelder og nytte desse til å strukturere og formulere fagleg baserte resonnement.
  • gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing som er i tråd med gjeldande forskingsetiske normer og reglar.

Generell kompetanse:

Kandidaten skal ved fullført grad kunne:

  • analysere fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar innan psykologifaget.
  • formidle frå eige sjølvstendig arbeid og meistre uttrykksformene i psykologifaget.
  • kommunisere faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor psykologifaget, både med spesialistar og til allmenta.
  • bidra til fagleg nytenking og innovasjonsprosessar.

Opptakskrav

Opptaksgrunnlaget til master i psykologi er:

  • Bachelorgrad i psykologi eller tilsvarande (inkludert cand. mag.-grad).
  • Spesialisering på 90 studiepoeng i psykologi eller tilsvarande.
  • C-krav, minimum 3,0 i gjennomsnittskarakter på spesialiseringa.
  • Bacheloroppgåve i psykologi eller tilsvarande på minst 10 studiepoeng
  • Minstekrav til norsk og engelsk for søkarar som har heile eller delar av sitt opptaksgrunnlag frå eit land utanfor Norden: Master i psykologi er eit norskspråkleg masterprogram med følgjande norskkrav. Det presiseras at søkarane må ha god skriftleg og munnleg førestellingsevne og må aktivt kunne delta i undervisning og gruppearbeid.

Dei tre studieretningane har spesifikke opptakskrav: Sjå utfyllande opptaksreglement for masterprogrammet i psykologi for meir informasjon

Masterprogrammet i psykologi med tre studieretningar har fått revidert studieløp for studentar som får opptak og startar hausten 2018. Meir informasjon finn du 0lt;a href="http://www.uib.no/psyfa/104817/nytt-studiel%C3%B8p-nye-masterstudentar-i-psykologi-hausten-2018>her

Omfang masteroppgåva

Studentar på studieretninga åtferd- og nevrovitskap vil skrive ei masteroppgåve på 60 sp, medan studentar på studieretningane arbeids- og organisasjonspsykologi og psykologisk vitskap vil kunne velje mellom å skrive ei 60 sp eller 30 sp masteroppgåve i psykologi. Dersom ein vel 30 sp masteroppgåve, må ein i tillegg fullføre 30 sp fordjuping innan vald studiespesialisering.

Rekkefølgje for emne i studiet

Emne på første semester må vere greidd før ein begynner på masteroppgåva.

Det vert tilrådd at studentar som vel 30 sp masteroppgåve skriv denne i haustsemesteret (3.semester). Anna rekkefølje må godkjennast av fagmiljøet.

Krav til progresjon i studiet

Studiet blir oppbygd opp med eit felles semester for alle studieretningane (haustsemesteret) som må gjennomførast før ein kan gå vidare på arbeidet med masteroppgåva.

Delstudium i utlandet

Ein student som vel 30 stp mastergradsoppgåve kan gjennomføre inntil 30 stp studiespesialisering i utlandet.

Undervisningsmetodar

Undervisningsforma for einskildemna som inngår i kursdelen, er omtalt i emneskildringa.

Vurderingsformer

Vurderingsforma for einskildemna som inngår i masterprogrammet, er omtalt i emneskildringa. Det vert nytta ulike vurderingsformer som skuleeksamen, heimeeksamen og mappevurdering.

Karakterskala

Karakterskalaen for einskildemna som inngår i masterprogrammet, er omtalt i emneskildringa. Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført.

Grunnlag for vidare studium

Med avlagt mastergradseksamen er du kvalifisert for opptak til PhD-studiet (doktorgrad).

Evaluering

Masterprogrammet vert kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evalueringa for einskildemna som inngår i masterprogrammet, er omtalt i emneskildringa.

Programansvarleg

Undervisningsutvalet ved Institutt for samfunnspsykologi har ansvar for fagleg innhald og oppbygning av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.

Administrativt ansvarleg

Det psykologiske fakultet har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontaktinformasjon

Studierettleiar kan kontaktast på:

E-post: studierettleiar.psyfa@uib.no
Telefon: 55 58 27 10

Læremiddelomtale

Litteraturliste finn du på våre nettsider.

Lista vil vere klar innan 01.06/01.12 for det komande året.