Geografi, master, 2 år

I ei tid med endringar i miljøet og ressursgrunnlaget vårt er det behov for geografar som forstår samanhengen mellom menneske, natur og samfunn. 

Eit klima i endring, menneskeskapte landskap, endra miljøforhold og ressurstilgang: Samfunnet treng forvaltning og planlegging som tar omsyn til dette. Geografar har kunnskap om prosessar og endringsmekanismar både i natur, miljø og samfunn. Denne kompetansen er grunnleggande for å kunne finne gode løysingar og førebyggande tiltak fram mot ei berekraftig utvikling.

På masterprogrammet i geografi fordjupar du deg i aktuelle samfunnsutfordringar og får avansert kunnskap innanfor tema som: 

• Grøn omstilling og planlegging 
• Stads- og næringsutvikling 
• Klimaendringar og naturfare 
• Global utvikling, migrasjon, makt og rettferd 
• Forvaltning av naturressursar 
• Landskapsendringar og miljø 
• Matsikkerheit i det globale sør 

I tillegg til teoretisk kunnskap om feltet for masteroppgåva, vil du lære mykje gjennom planlegging og gjennomføring av feltarbeid, om innsamling av feltdata, databehandling og –analyse, presentasjon og tolking, og prosjektarbeid. Avhengig av kva studieretning du vel, får du ei fordjuping i enten samfunnsvitskaplege eller naturvitskaplege metodar. 

Vi tilbyr tre studieretningar:

• Samfunnsgeografi
• Miljø- og landskapsgeografi
• Naturgeografi

Studentane våre fortel om sine masterprosjekt

Meir informasjon under

Jobb

Typiske jobbar for geografar er innan planlegging, regional utvikling og miljøforvaltning innan offentleg og privat sektor. Mange jobbar også i organisasjonar eller NGOs, i inn- og utland. 

Andre held fram med ei karriere i forsking eller i utdanningssektoren. 

Geografar har ei tverrfagleg bakgrunn som gjer dei godt eigna til å jobbe i team saman med folk med ulike fagleg bakgrunn. Dei har gode metodiske ferdigheiter og er gode på problemløysing og rapportskriving. 

• Geografar forstår drivkreftene bak miljø-, landskap- og klimaendringar og konsekvensane deira. 
• Dei analyserer bruk og forvaltning av naturressursar. 
• Geografar planlegg og utviklar stader og byar for framtida, og arbeider med næringsutvikling, velferd og lokalisering av arbeidsplassar. 
• Geografar forstår korleis matsikkerheit, ekstremvêr og klimatilpassing heng saman. 
• Geografar bruker kart og geografiske informasjonssystem (GIS) til å visualisere og analysere data. 

Du kan bli lærar dersom du har 60 studiepoeng i eit undervisningsfag som UiB tilbyr fagdidaktikk i og tar eit år med PPU.

Med ein mastergrad i geografi kan du søke opptak til forskarutdanninga og ta ein doktorgrad (ph.d.).

Sjå kvar våre alumnar jobbar no

Meir informasjon under

Geografi lar deg studere de store spørsmålene i vår tid uten at det blir for abstrakt. Migrasjon, klimaendringer, samfunnsplanlegging, ulikhet, biologisk mangfold, bærekraft ... Listen over aktuelle tema er uendelig!

Thomas Ingebrigtsen

Forlagsredaktør

Oppbygging

Toårig fulltidsstudium som startar i august. Første året er kursdelen, der du tar emne på 60 studiepoeng. Andre året er oppgåvedelen, der du på bakgrunn av eit feltarbeid skriv ei masteroppgåve på 60 studiepoeng under rettleiing.

Du kan velje mellom desse studieretningane, basert på fordjuping i bachelorgraden din:

• Naturgeografi
• Miljø- og landskapsgeografi
• Samfunnsgeografi

Semester 1 

• GEO308 Vitskapsteori og forskingsdesign for geografar (10 studiepoeng)
• GEO310 Skrivekurs og prosjektskildring (10 studiepoeng)

Eit emne i teori eller metode for din studieretning:

• GEO313 Naturgeografiske laboratorie- og feltmetodar (10 studiepoeng)
• GEO328 Planlegging og samfunn (10 studiepoeng)
• GEO330 Theories of Sustainable Land Use (10 studiepoeng)

Milepæl 1: Presentasjon av prosjektskildring i desember

Semester 2

Emne i teori og metode ved UiB, UNIS eller utveksling:

• GEO306 Metodar i samfunnsgeografi (10 studiepoeng)
• GEO316 Practical Skills in Remote Sensing and Spatial analysis (10 studiepoeng)
• GEO317 Særemne i geografi (10 studiepoeng)
• GEO324 Geographies of the Green Economy (10 studiepoeng)
• GEO337 Discourses, Politics and People: Critical Perspectives on Environmental Governance (10 studiepoeng)
• GEO341 Mastergradsfeltkurs i naturgeografi (10 studiepoeng)

Milepæl 2: Presentasjon av teori, forskingsdesign og planar for feltarbeid i april/mai

Semester 3 og 4

• GEO350 Masteroppgåve (60 studiepoeng)
• Milepæl 3: Posterpresentasjon av data, funn og metodologi i oktober
• Innlevering i 4. semester (1. juni)

Sjå oversikt over alle emne

Studiekvardag

På Institutt for geografi får du utvikle deg i eit fagmiljø der både natur-, miljø- og samfunnsgeografar er sterkt representert. Dette gir eit unikt tverrfagleg miljø. Som masterstudent får du tilgang til lesesalsplass på instituttet, kor du får nær kontakt med medstudentane og fagpersonane. Det sosiale miljøet hos oss er uformelt og internasjonalt. 

Studiet har undervisning i form av forelesingar, seminargrupper,  laboratorium og praktiske øvingar, feltkurs og feltarbeid. I tillegg må du rekne med mykje tid til sjølvstudium og skriving av masteroppgåva. 

Feltarbeidet ditt kan du gjere i Norge eller i utlandet, på slutten av første studieåret/starten på andre studieåret. Avhengig av kva oppgåva di krev, må du rekne med å bruke 4-8 veker på feltarbeidet.

Masteroppgåve

Du har to semester til å skrive masteroppgåva, som er på 60 studiepoeng. Alt i første semester på masterstudiet startar vi med eit intensivt skrivekurs. I løpet av første veka møter du alle potensielle rettleiarar som presenterer seg og sine forskingsinteresser. Dei har forslag til prosjekt som dei kan rettleie. Studentane kan òg ta kontakt med eigne idear til prosjekt. Du kan bli med i ei relevant faggruppe. 

Tidlegare masteroppgåver i geografi

Kva lærer du

Ein ferdigutdanna masterkandidat i geografi:

• kan analysere geografiske problemstillingar med utgangspunkt i ei faghistorisk og vitskapsteoretisk forståing, geografifaget sin eigenart og rolle i samfunnet. 
• kan bruke aktuelle teoriar, metodar og fortolkingar innan spesialiseringa i geografi og arbeide sjølvstendig og i team med praktisk og teoretisk problemløysing 
• kan avgrense, planlegge og gjennomføre innsamling av empiriske data gjennom ulike former for feltarbeid

Full liste med læringsutbyte

Utveksling

Du kan reise på utveksling til Island, Nederland, Storbritannia, Sverige, Tyskland med meir. Det er lagt opp til at du kan reise i andre semesteret. 

Sjå anbefalte utvekslingsavtaler

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarande grad med 80-100 studiepoeng spesialisering i geografi, innan den studieretninga du søker opptak på.

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

• Bachelorgrad i geografi: GEO110, GEO111, GEO113, GEO124, GEO125 og GEO131, med éin av følgande spesialiseringar:
  • Naturgeografi: GEO204, GEO212 og GEO291
  • Miljø- og landskapsgeografi: GEO204, GEO206, GEO281/GEO282/GEO283 og GEO293
  • Samfunnsgeografi: GEO204, GEO206, GEO222 og GEO292
• Bachelorgrad i geovitskap spesialisering i geologi kvalifiserer til opptak til naturgeografi: GEOV101, GEOV102, GEOV103, GEOV107, GEOV104, GEOV109, GEOV110, GEOV111 og GEOV114.

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

• UiA: Samfunnsplanlegging og kommunikasjon (Samfunnsgeografi) og Globale utviklingsstudier
• NTNU: Geografi (alle retningar) og Geologi med studieretning Arktisk geologi (Naturgeografi)
• HVL: Geologi og geofare (Naturgeografi) og Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur (Miljø- og landskapsgeografi)
• UiO: Geologi og geografi (Naturgeografi) og Samfunnsgeografi (Samfunnsgeografi)
• NMBU: International Environment and Development Studies (Samfunnsgeografi)
• Nord Universitet: Geografi (Samfunnsgeografi, Miljø- og landskapsgeografi)
• UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståelse (Samfunnsgeografi)

Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du har 80-100 studiepoeng i geografi eller tilsvarande og ei fordjuping i den studieretninga du søker. 

Du må ha ein snittkarakter på minimum C i spesialiseringa i geografi. Med generell studiekompetanse, enten på grunnlag av norsk videregående skole eller på annen måte, dekker du språkkravene i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet.

Korleis søke

Følg søknadsprosedyren for opptak til masterprogram ved UiB. Søknadsfristen er 15. april. Du søker via Søknadsweb.

Søk her