Hjem
Master

Medie- og interaksjonsdesign, master, 2 år

  • Lengde2 år
  • Studieplassar12
  • SpråkNorsk
  • StudiestartHaust
  • Studiepoeng120

Presentasjon

Mål og innhald

Mens tradisjonelle media distribuerer informasjon og redaksjonelt innhald som gjer det mogleg for opplyste borgarar å delta i den offentlege debatt, er det i dag ein økt førespurnad etter nye tekniske løysingar, nye format for publikumsdeltaking og brukargenerert innhald. Som en konsekvens blir nye verdiar knytt til produkt, applikasjonar og system. Dei vil appellere til brukaranes kjensler og opplevingar, og kan innrettast på ei rekkje publikumsgrupper.

Masterprogram i medie- og interaksjonsdesign handlar om å laga teknologiske løysingar for mediebruk og medieproduksjon. Med fokus på brukarsentrerte perspektiv på korleis mediebrukarar samhandlar med medieinnhald og -teknologi, og på korleis medieprodusentar samhandlar med teknologi og verkty som hjelper deira praktiske arbeid, gjev masterprogram i medie- og interaksjonsdesign studentane ei bransjenær utdanning, som gjer dei i stand til å konstruere prototypar på nye medium, og evaluere brukaropplevingane til mediebrukarar og profesjonelle, og på denne måten utvikle effektive og engasjerande løysingar, inklusiv multiplattform-løysingar, mellom brukarar og media.

Studentane vil få moglegheita til å utforske etablerte så vel som innovative medieteknologiar og sjangrar, og vil få erfaring med ulike designmetodar knytt til nye media. Masterprogrammet er ei tverrfagleg utdanning basert på human-computer interaction (HCI), brukaroppleving- og publikumsstudiar, og eksperimentell utprøving av prototypar (mediedesign). Programmet vil gje studentane praktiske, analytiske, metodologiske og teoretiske ferdigheitar innafor interaksjonsdesign for digitale media.

Masterprogram medie- og interaksjonsdesign er eit teoretisk og metodisk forankra universitetsstudium som legg vekt på problembasert læring gjennom idéworkshops, teknisk opplæring, samarbeid i grupper, sjølvstendige studiar og akademisk refleksjon knytt til eigen og andre si praksis. Ytterlegare spesialisering skjer gjennom individuelt og kollaborativt arbeid knytt til masterprosjektet. Masterprosjektet er ein prototype, innhaldsproduksjon eller brukarstudie som blir akademisk evaluert gjennom ei individuelle eller gruppebasert masteroppgåve.

Studiestart - semester

Haust

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Utdanninga sitt fokus på kombinasjonen mellom tradisjonelle og digitale media sikrar at du er godt førebua for ulike profesjonelle situasjonar og arbeidsoppgåver innan medie- og informasjonsbransjane, frå innhaldsproduksjon til teknisk arbeid.

Ein mastergrad i medie- og interaksjonsdesign kvalifiserer deg til ein profesjon som interaksjonsdesignarar eller designarar for brukaroppleving (UX), med særleg kompetanse innan media og teknologi. Du blir òg kvalifisert til jobbar innan kvalitetssikring, webdesign, front-end-utvikling, digital marknadsføring og konsulentarbeid knytt til digitale media. Ein mastergrad i medie- og interaksjonsdesign kvalifiserer òg til forsking og undervising innan digitale media, medieproduksjon, interaksjonsdesign og design for brukaroppleving (UX).

Vidare studium

Programmet kvalifiserer til PhD-studiar innan medieproduksjon, interaksjonsdesign, medievitskap, informasjonsvitskap og andre relaterte felt.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap innan interaksjonsdesign og spesialisert innsikt innan interaksjonsdesign for mediefeltet.
  • har inngåande kunnskap om teoriar og metodar innan interaksjonsdesign, med særleg forkus på mediefeltet.
  • kan analysere brukarmønster og kva mediebrukarar og praktikare treng når dei samhandlar med medieteknologi og -innhald.
  • kan analysere praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til media og medieteknologiens rolle i samfunnet.
  • ha spesialisert kunnskap innan eit særleg område, som til dømes programmering, evaluering, interaksjonsdesign, eller innhaldsdesign.
  • kan utvikle programvare for interaktive medieløysningar.

Dugleikar

Kandidaten

  • kan skape og produsere ulike typar medieinnhald på ein sjølvstendig måte.
  • kan i tråd med teori og praksis i interaksjondesign utføre brukarstudiar for å evaluere interaksjonsløysingar for media på ein sjølvstendig måte.
  • kan utvikle løysingar i tråd med teori og praksis frå informasjonsvitskap på ein sjølvstendig måte.
  • kan analysere og kritisk vurdere korleis interaksjonsdesign virkar inn på brukarane si oppleving av media, og på bakgrunn av dette formulere faglege resonnement.
  • kan analysere og evaluere etiske og juridiske aspekt knytt til interaksjonsdesign for media.
  • kan planleggje og gjennomføre sjølvstendige eller teambaserte prosjekt knytt til prototypeutvikling for nytt medieinnhald og nye interaksjonsløysingar i media under rettleiing i tråd med teori og praksis frå interaksjonsdesign.
  • kan kritisk reflektere over eigen designpraksis og foreslå alternative tilnærmingar, og kritisk vurdere eiget og andre sitt arbeid innan HCI, interaksjonsdesign og mediedesign.

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan kritisk analysere interaksjon, medieteknologi og ulike typar medieinnhald.
  • kan utføre uavhengig arbeid og samarbeide i team med oppgåver knytt til utvikling og utføring av prosjekt innan medieproduksjon.
  • raskt omstille seg til nye utfordringar og tileigne seg ny profesjonell kunnskap, og nytte denne kunnskapen i uavhengig og kreativt arbeid knytt til design av brukaroppleving for media.
  • kan kommunisere om faglege problemstillingar innan interaksjonsdesign.

Oppbygging

Oppbygging av studiet

Masterprogram i medie- og interaksjonsdesign er totalt 120 studiepoeng og er sett saman av to delar: ein kursdel og ei masteroppgåve.

I første semester tar studentane MIX301 Medieteknologi: teori og utvikling som utfordrar dei i kritisk tenking knytt til eit sjølvstendig utviklingsprosjekt. Studentane følgjer òg INFO361 Forskingstema i menneske-maskin-interaksjon saman med masterprogrammet i informasjonsvitskap, eit emne som gir konkret teoretisk og praktisk erfaring med avanserte perspektiv frå interaksjonsdesignsfeltet.

I andre semester tar studentane MIX302 Prosjektutvikling og feltarbeid som gjer deg stand til å planleggje og gjennomføre eit spesifikt masterprosjekt knytt til mediedesign og medieretta interaksjonsdesign, enten åleine eller saman med andre. Emnet gir òg praktisk erfaring med etnografisk orienterte feltstudiar knytt til studiar av samarbeid.

I tredje og fjerde semester arbeider du med masterprosjektet, som kombinerer eit praktisk arbeid med vitskapleg rigiditet og refleksjon. Det praktiske arbeidet kan være ein prototype på ein praktisk applikasjon, men kan òg vere ei evaluering av eit interaktivt medium eller ein produksjonsstudie.

Masterprogram i medie- og interaksjonsdesign (krav 120 SP)
Kursdelen (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
MIX301Medieteknologi: teori og utvikling151
INFO361Forskingstema i menneske-maskin interaksjon (HCI)151
MIX302Forskingsdesign og feltstudiar302
Oppgåvedelen (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
MIX350Masteroppgåve i medie- og interaksjonsdesign603–4
Rettleiingsavtale
Rettleiingsavtale skal inngåast innan 2. semester
Obligatorisk emne
Veiledningsavtale skal inngås innen 2. semester
Prosjektskildring for mastergradsprosjektet
Obligatorisk
Prosjektbeskrivelse, master
Fremdriftsrapport for sluttføringen av masterprosjektet
Obligatorisk
Fremdriftsrapport, master
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Korleis søke

Opptakskrav

For å kvalifisere til opptak til masterprogrammet i medie- og interaksjonsdesign må søkjarar ha ein bachelorgrad eller tilsvarande grad (til dømes cand.mag.) innan nye medier eller interaksjonsdesign.

Søkjarar må ha minimum C som gjennomsnittskarakter i den faglege fordjupinga som utgjer grunnlaget for å bli vurdert til opptak.

Søkjarar med bachelorgrad i informasjonsvitskap kvalifiserer til opptak dersom dei har tatt INFO262 Interaction Design eller tilsvarande emne. Søkjarar med ein bachelorgrad innan fagområda media, informasjon eller kommunikasjon, kvalifiserer til opptak dersom dei har tatt INFO132 Grunnkurs i programmering, INFO134 Klientprogrammering og INFO262 Interaction Design, eller emne med tilsvarande innhald. Søkjarar med utdanning frå andre institusjonar enn UiB, må levere emnebeskrivingar av dei relevante emna i bachelorgraden.

Masterprogram i medie- og interaksjonsdesign blir i hovudsak undervist på norsk. Utanlandske søkjarar må derfor legge ved dokumentasjon på tilstrekkelege språkferdigheiter.

Søknadsprosedyre

Søknad om opptak til master i Søknadsweb. Søknadsfristen er 15. april. Sjå informasjon om opptaket og søknadsprosedyrar på Det samfunnsvitskaplege fakultet sine nettsider.

Studiestart - semester

Haust

illustrasjonsbilde