Hjem

Utdanning

Studieplan for PRMEDISIN Medisinstudiet, profesjon, 6 år, vår 2019

Namn på grad

Profesjonsstudiet i medisin fører fram til graden cand.med. Studiet tek 6-6½ år. Profesjonsstudiet i medisin ved UiB har frå hausten 2015 to studieplanar, "Medisin 2005" og "Medisin 2015". "Medisin 2015", som er omtala på denne studieplansida, gjeld alle som får opptak til medisinstudiet ved UiB frå og med hausten 2015. Medisinstudentar som allereie er tatt opp på studiet fortset på studieplanen dei er tatt opp på, «Medisin 2005». Studieplanen til "Medisin 2005" finn du på denne nettsida. Les meir om overgangsordningar.

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Profesjonsstudiet i medisin ved UiB skal kvalifisere for autorisasjon som lege og for nybegynnerstillinger innen alle medisinske spesialiteter. Ved avsluttet studie skal de som nyutdannede leger også kunne arbeide innen forskning, formidling og helseledelse.

Gjennom studiet skal studentene ha tilegnet seg en solid faglig og oppdatert kunnskapsbase og akademisk dannelse som grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse, kunnskapshåndtering, kritisk kildevurdering og livslang læring.

Ved avsluttet studie skal studentene kunne diagnostisere og behandle vanlige sykdommer. De skal mestre akuttmedisinske tilstander og skader. De skal kunne utføre gode anamneseopptak, kliniske undersøkelser og differensial-diagnostiske vurderinger og de skal ha kunnskap om videre utredning og behandling av mindre vanlige sykdommer. De skal ha kompetanse på opplæring av pasienter og pårørende, undervisning, helsefremmende arbeid og tverrfaglig samarbeid i alle ledd av helsetjenesten.

I løpet av studiet skal studentene lære å sette pasientene i sentrum og møte pasienter og pårørende med empati og respekt. Studentene skal derfor trenes i god kommunikasjon med pasienter, pårørende og annet helsepersonell. De skal trenes i å gjøre etiske overveielser om behandlingsstrategier, prioriteringer og bruk av medisinsk kunnskap.

Studiet skal fremme helhetlig forståelse for helse og sykdom og vektlegge de viktigste helseproblemene. Studentene skal tilegne seg innsikt i risikofaktorer for sykdom og erfaring med forebyggende tiltak på individ- og samfunnsnivå. De skal tilegne seg innsikt i den nasjonale og globale sykdoms- og skadebyrde samt ulikheter i helse mellom land og innenfor landegrensene.

Studiet skal legge vekt på etikk, pasientsikkerhet og menneskerettigheter. Studentene skal ha kjennskap til organisering av norsk helsevesen, helseøkonomiske prinsipper og kvalitetsforbedring i helsesektoren.

Forskarlinja er eit spesialtilbod for ei gruppe medisinstudentar (inntil 10 %) som har interesse for medisinsk forsking og som kan tenkje seg ei forskarkarriere i framtida. Studentane på forskarlinja følgjer det ordinære medisinstudiet. Spesialtilbodet er at desse studentane i tillegg får ei organisert forskaropplæring og driv eiga forsking med skriving av forskingsoppgåve som kan vere starten på ei doktoravhandling. Studentar som vel forskarlinja får eit medisinstudium på 7 år.

Læringsutbyte

Nasjonalt overordnet læringsutbytte for profesjonsstudiet i medisin

Etter fullført studium har den nyutdannede legen medisinsk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve legeyrket på en god, ansvarlig, reflektert og omsorgsfull måte, og har grunnlag for videre spesialistutdanning, forskning og livslang læring.

Kunnskap

Den nyutdannede legen

  • har inngående kunnskap om det friske mennesket i alle aldre
  • har inngående kunnskap om vanlige sykdommer, livstruende og akuttmedisinske tilstander og behandling av disse
  • har inngående kunnskap om faktorer og tiltak som kan påvirke helse og sykdom
  • kan anvende kunnskap om helsetjenestens oppbygging, verdier og normer, og bidra til gode pasientforløp
  • kan anvende relevante etiske prinsipper og lovverk
  • kan anvende vitenskapelige metoder og forstå sammenhengen mellom vitenskap og erfaringsbasert praksis, og betydningen av dette for yrkesutøvelsen

Ferdigheter

Den nyutdannede legen

  • kan gjennomføre en medisinsk konsultasjon og kommunisere med pasienter og pårørende på en profesjonell og empatisk måte
  • kan identifisere problemstillinger, gjennomføre diagnostikk, iverksette behandling og/eller forebyggende tiltak, samt oppfølging ved ulike sykdomsgrupper og tilstander i samarbeid med pasienten og ulike helseprofesjoner
  • kan utøve ledelse i akuttmedisinske situasjoner der beslutningstaking, kommunikasjon og samarbeid med andre profesjoner kreves
  • kan benytte ulike informasjonskilder som forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaring og pasientens preferanser i kliniske resonnement og beslutninger
  • kan foreta avveininger mellom medisinske og økonomiske forhold ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid
  • kan analysere og iverksette ulike typer forebyggende og helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
  • kan handle forsvarlig ved sviktende kvalitet og kan bidra til forbedringsarbeid og pasientsikkerhet
  • kan gjennomføre forskningsprosjekt under veiledning
  • kan vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap for å opprettholde og øke sin kompetanse

Generell kompetanse

Den nyutdannede legen

  • kan analysere faglige og etiske problemstillinger i utøvelse av helsearbeid
  • kjenner grensene for egen faglig kompetanse, kan søke veiledning og ta hensyn til tilbakemeldinger
  • opptrer respektfullt i møte med alle brukere og samarbeidspartnere
  • kan kommunisere muntlig og skriftlig om helsefaglige problemstillinger, både med helsepersonell og allmennheten
  • kan diskutere nasjonale og globale helseutfordringer
  • kan bidra til nytenkning og innovasjon

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og MEROD: Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2

Delstudium i utlandet

Studieopphald i utlandet kan vere nyttig for kommande legar. Det medisinske fakultet samarbeider med mange ulike lærestader om studentutveksling. Dette skjer i hovudsak innanfor faste nettverk som Nordplus og Erasmus+.

Undervisningsmetodar

Profesjonsstudiet i medisin har varierte undervisningsformer som stimulerer til studentaktiv læring; førelesingar, team-basert læring, case-basert læring, laboratoriekurs, seminar, praktiske øvingar, profesjonsgrupper, kliniske smågrupper og anna oppfølging i klinikk. Det er mykje obligatorisk undervisingsaktivitet, organisert dels som fellesaktiviteter, dels som gruppebasert opplegg.

Sjukehus, legekontor, legevakt og sjukeheim inngår som faste undervisingsarenaer for hospitering og praksisopphald for medisinstudentar frå tidleg i studiet. Praksisopphald på samarbeidande sjukehus i Stavanger, Førde eller Haugesund er ein del av det obligatoriske studieopplegget i 4.-6. studieår, og fakultetet legg til rette for tilbod om hyblar og reisestønad.

Vurderingsformer

Det er normalt ein eksamen i slutten av kvart semester. Semestereksamen vil bygge på obligatoriske krav og individuelle testar som er gjort underveis i semesteret. Tilbakemeldingane studentane får på obligatoriske øvingar og testar undervegs i semesteret er ein del av læringsprosessen, og skal førebu studentane på semestereksamen. For enkelte semester vil underveistestar inngå med prosentvis uttelling i semestervurderinga.

Aktuelle vurderingsformer er skriftlig skuleeksamen, munnleg eksamen, mappevurdering, digitale testar, rettleia oppgåver og ikkje-rettleia oppgåver, bestått på grunnlag av frammøte, lab-rapportar, praksis og klinisk prøve. På to av semestereksamenane (6.og 12. semester) vil vurderingsforma vera OSCE (Objective structured clinical examination), stasjonseksamen der studentane blir testa i praktiske prosedyrar, undersøkingsteknikk, laboratorietestar og kommunikasjonsferdigheter.

Relevans for arbeidsliv

Ved avslutta studie blir du autorisert som lege. For å kunne spesialisere deg må du ha gjennomført gjeldande turnusordning. Som lege kan du arbeide på sjukehus, som fastlege i primærhelsetenesta eller på andre område som krev medisinsk kompetanse. Du kan òg halde fram innan forsking og bidra til å betre livskvaliteten og helsa til store grupper i samfunnet i framtida.

Skikkavurdering og autorisasjon

Som utdanningsinstitusjon skal vi vurdere om du er skikka til å utøve yrket som helse- eller sosialpersonell. Vurderinga omfattar både faglege, pedagogiske og personlege føresetnader, og vil gå føre seg under heile utdanninga - jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (gjeldande frå 1. august 2006).

Når du er ferdig med studiet, blir du autorisert som lege. Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har meir informasjon om autorisasjonsordninga.

Administrativt ansvarleg

Det medisinske fakultet.