Hjem
Utdanning

Studieplan for BAMN-GEOF Klima, atmosfære- og havfysikk, bachelor, 3 år, haust 2021

Undervisningsspråk

 Norsk

Studiestart - semester

Oppstart haust

Mål og innhald

Mål
Bachelorprogrammet i klima-, atmosfære- og havfysikk har som mål å gi studentane ei grunnleggjande innføring i dei faktorane som styrer rørsla i atmosfæren og i havet og deira eigenskapar. Studiet dekker såleis fysiske eigenskapar til atmosfæren, fysiske og kjemiske eigenskapar til hav, og korleis ein tek målingar og gjer analyse av desse. Studiet gir og ei innføring i enomen som påverkar vekselverknaden mellom atmosfære og hav, og korleis nemnd kunnskap kan nyttast for å forstå og forklare variasjonar og endringar i klima.

Innhald
Bachelorprogrammet kombinerer dei klassiske realfaga fysikk og matematikk, og gir studentane god bakgrunn for arbeid i mellom anna forsking, utdanning, forvaltning, vêrvarsling, klima og fornybar energi.
Fagområdet klimafysikk skildrar tilstanden i hav og atmosfære over lang tid, korleis desse endrar seg over tid og korleis dei er kopla saman og påverkar kvarandre.
Fagområdet meteorologi, eller atmosfærefysikk, er studiet av vêrfenomen og dei ulike fysiske eigenskapane og prosessane i atmosfæren.
Fagområdet oseanografi, eller havfysikk, er studiet av dei ulike eigenskapane og prosessane i havet. Dette fagområdet inneheld også skildring av krinslaupet til kjemiske stoff, som karbon og næringsemne, i havet.
I både meteorologi og oseanografi er dei fysiske lovene formulerte med hjelp av matematiske likningar som nyttast til å skildre og betre forstå naturen.
Ettersom faga nyttar informasjonsteknologi blir informatikk tilrådd som støttefag.

Studieprogrammet nyttar forsking og ekspertise i fysikk, matematikk, kjemi og geofysikk til å utdanne kandidatar med kompetanse i meteorologi, oseanografi og fysiske klimavariasjonar, samt dannar grunnlag for vidare spesialisering (mastergrad).

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

  • kjenner til den historiske utviklinga av meteorologi (atmosfærefysikk) og oseanografi (havfysikk), og koplinga mellom desse som utgjer vårt fysiske klima
  • er kjent med terminologien som vert nytta i meteorologi og oseanografi
  • har ein oversikt over rørsla og fysikken i atmosfære og hav og tilhøyrande fysiske og termodynamiske prinsipp
  • kjenner til vekselverknader i vårt fysiske klima mellom atmosfære og hav
  • kjenner til korleis ein modellerer grunnleggjande eigenskapar for atmosfæren og havet
  • kjenner til matematisk formalisme innan til dømes analyse, komplekse tal, lineær algebra og enkle differensiallikningar anvendt på geofysiske problem
  • kjenner til vanlege måleinstrument og feltaktivitet i meteorologi og oseanografi

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan måle grunnleggjande storleikar i atmosfære og hav
  • kan bruke programmeringsspråk til å analysere og visualisere data
  • kan utføre utrekningar ved bruk av kunnskap frå væskedynamikk, informatikk, klassisk mekanikk og termodynamikk
  • kan skrive felt- og laboratorie-rapport og essay innan klima-, atmosfære- eller havfysikk

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan forklare og formidle sentrale omgrep i klima, meteorologi og oseanografi til lekfolk og fagfolk
  • er i stand til å skildre og kvantifisere faktorane som styrer variasjon og endring i klima
  • kan utføre sjølvstendig prosjektarbeid, og skrive og presentera avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapleg praksis
  • kan hente relevant informasjon frå bibliotek og vitskaplege databasar
  • kan reflektere over sentrale, etiske og vitskaplege problemstillingar innan fagområda meteorologi, oseanografi og klima

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALR2). Meir informasjon finn du her: http://www.uib.no/matnat/55436/realfagskrav-ved-mn-fakultetet

Meir informasjon om endringar i opptakskrav finn du her: https://www.uib.no/utdanning/95452/endringer-i-opptakskrav#kommende-endringer-nbsp-

Innføringsemne

MAT111, GEOF100 og INF100 medan EXPHIL-MNSEM er tilrådd i 4. semester 

Obligatoriske emne

Følgjande emne er obligatoriske i studieprogrammet: Ex.phil., MAT101/MAT111

Krav til bachelorgraden i meteorologi og oseanografi er ei spesialisering på til saman 110 studiepoeng som består av følgjande emne:
MAT112, MAT121, MAT131, MAT212, PHYS111, GEOF105, GEOF110, GEOF210, GEOF212, og 10 studiepoeng blant emna: PHYS113, KJEM110 eller STAT110 (det kan søkes om val av andre emne) samt 10 studiepoeng blant emna: GEOF213, GEOF220 eller GEOF236 for kvalifisering til master.

Det er ulike krav om spesialisering for dei ulike studieretningane på Masterprogram i meteorologi og oseanografi:
GEOF213 er krav for opptak til studieretningane fysisk oseanografi og klimadynamikk.
GEOF213 og/eller GEOF220 er krav for opptak til studieretning meteorologi. Kun eitt av emna tel i opptaket om du har teke begge, tek du kun eitt av emna må du rekne med å ta det andre emnet som ein del av masteren din.
GEOF236 er krav for opptak til studieretning kjemisk oseanografi.

Tilrådde valemne

Følgjande emne er tilrådde valemne i studieprogrammet:
INF100, GEOF211, GEOF213, GEOF220, GEOF232, GEOF236, MAT213, MAT236, MAT252, MAT253, MAT261, KJEM100 og VIT212
Valemne bør velgast i høve til planlagt masterstudium.
Masterprogram i meteorologi og oseanografi har eigne faglege opptakskrav avhengig av studieretning, også kalla geofysikkval, se under obligatoriske emne for meir informasjon.
Studentane står fritt til å gjere andre val av emne. Inntil 10 sp på 300-nivå kan inngå i den valfrie delen av bachelorgraden.

Rekkefølgje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølje ser du i utdanningsplanen (og i punktet Oppbygging). Ofte byggjer emna vidare på kunnskap frå andre emne og det er då oppgitt i Krav til forkunnskap eller Tilrådde forkunnskapar.

Delstudium i utlandet

Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan ta delar av studiet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) eller på lærestader i utlandet, primært i femte og/eller sjette semester.

Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar både i og utanfor Europa som kan nyttast til å studere eit semestre i eit anna land eller på UNIS.

På Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk har vi i tillegg utvalde samarbeidsuniversitet der fagtilboda passar spesielt godt. Dette gjeld også for opphald på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), der det er muleg å studere i både 5. og 6. semester av bachelorgraden. Utanlandsopphaldet/opphald på UNIS blir integrert i graden.

Studentar som vel å ta undervisning utanfor instituttet må søkje instituttet ved programstyret om godkjenning for studieopplegg ved undervisningsstad. Sjå http://www.uib.no/utdanning/48724/reise-p%c3%a5-utveksling for meir informasjon.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga skjer i form av forelesingar, øvingar, laboratoriearbeid, tokt og feltarbeid. Undervisningsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Vurderingsformer

Vurderinga skjer i form av rapportar, skriftleg eksamen, munnleg eksamen og presentasjonar. Vurderingsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: bestått/ikkje bestått og bokstarkarakterar på skalaen A-F.
Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.

Grunnlag for vidare studium

Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan relevant fagområde.

For å vere kvalifisert for opptak til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i opptaksgrunnlaget. Kva som utgjer opptaksgrunnlaget avheng av masterprogrammet.

Kvalifisering til master i meteorologi og oseanografi krev GEOF213, GEOF220 eller GEOF236 i tillegg til spesialiseringa, avhengig av kva for studieretning du vel,

sjå http://www.uib.no/gfi/56499/studieprogram-pågfi#masterprogram

Kvalifisering til Masterprogram i energi krev PHYS113 som kan inngå i spesialiseringsdelen av ein bachelorgrad i klima-, atmosfære- og havfysikk (ev. meteorologi og osenaografi).

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgrad i meteorologi og oseanografi/bachelorgrad i klima-, atmosfære- og havfysikk kan gje kompetanse i t.d. skuleverket, og i kommunal/fylke/statleg forvaltning. Det er generelt ei stor føremon å ta mastergrad. Ein vil då vera etterspurd innanfor bransjar som forsking, vêrvarsling, klima, skuleverket, forsvaret, fornybar energi, forsikring, samferdslesektoren og i miljøretta arbeid. Kandidatar med solide kunnskapar i matematikk og fysikk er mangelvare på arbeidsmarknaden. Vi driv grunnforsking i fag som er heilt sentrale for å forstå naturen, og som dannar grunnlaget for teknologien som vil bli nytta i framtida. Faga våre er dermed viktige for notidig og framtidig verdiskaping i samfunnet. For meir informasjon om kva muligheiter ein har med ei utdanning innan meteorologi, sjå: http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/meteorolog

Evaluering

Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.

Administrativt ansvarleg

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@gfi.uib.no

Tlf 55 58 28 93