Hjem
Utdanning

Studieplan for MAMN-STAT Statistikk, master, 2 år, haust 2020

Namn på grad

Masterprogrammet fører fram til graden master i statistikk. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak), vår.

Mål og innhald

Programmet rettar seg mot studentar med ei interesse i matematikk og statistikk, og som vil kvalifisere seg for forsking og utvikling i statistikk eller innan eit felt der statistikk er sentralt.

I masterprogrammet i statistikk kan du velje mellom følgjande studieretningar:

  • Dataanalyse: Ei mastergradsoppgåve i dataanalyse kan innebere at ein analyserer eit konkret datasett. Typisk nyttar ein numeriske teknikkar for å vurdere metodane som inngår i tolking av data. Det er ofte snakk om simulering gjennomført ved eigne program. Dessutan byggjer gjerne sjølve analysemetoden på tidkrevjande numeriske rutinar i tillegg til matematiske formuleringar. Studieretninga gir god bakgrunn for seinare arbeid med analyse av kompliserte datasett innanfor ulike praktiske fagfelt. Obligatoriske emne: STAT201 Generaliserte lineære modellar, STAT210 Statistisk inferensteori og STAT220 Stokastiske prosessar.
  • Finansteori og forsikringsmatematikk: Studiet er tilpassa dei metodane som trengst ved praktisk arbeid innanfor forsikring og finans. Det inneheld både modellering som byggjer direkte på sannsynsrekning og metodar for analyse av aktuelle datasett. Mastergraden i statistikk med denne studieretninga gir aktuarkompetanse. Obligatoriske emne: STAT201 Generaliserte lineære modellar, STAT210 Statistisk inferensteori, STAT220 Stokastiske prosessar, STAT230 Livsforsikringsmatematikk, STAT231 Skadeforsikringsmatematikk og risikoteori og STAT240 Finansteori.
  • Matematisk statistikk: I matematisk statistikk ser ein på eigenskapane ved metodane som blir brukte til å analysere observasjonsmateriale. Ein utnyttar matematiske teknikkar for å undersøkje kva for metodar det er som best tek omsyn til informasjonen som ligg i observasjonane. Teknikkane byggjer i stor grad på sannsynsrekning. Nye metodar blir også formulerte ved bruk av matematiske hjelpemiddel. Obligatoriske emne: STAT201 Generaliserte lineære modellar, STAT210 Statistisk inferensteori, STAT220 Stokastiske prosessar, STAT221 Grensesetningar i sannsynsrekning og MAT211 Reell analyse.

Opptakskrav

Masterprogrammet i Statistikk bygger på en bachelorgrad med minst 60 studiepoeng faglig fordypning i ren matematikk og teoretisk statistikk. Forkunnskaper må minst dekke kalkulus, lineær algebra, statistikk, statistiske metoder og stokastiske prosesser/statistisk inferensteori tilsvarende emnene MAT111 Grunnkurs i matematikk I, MAT112 Grunnkurs i matematikk II, MAT121 Lineær algebra, STAT110 Grunnkurs i statistikk, STAT111 Statistiske metodar og et av STAT210 Statistisk inferensteori /STAT220 Stokastiske prosesser.

Bachelorgrad fra UiB som kvalifiserer:

  • Bachelorgrad i Statistikk
  • Andre bachelorgrader hvis emnene i opptakskravet er tatt.

Beregning av karaktersnitt

Kun emnene i opptakskravet regnes med i karaktersnittet: MAT111, MAT112, MAT121, STAT110, STAT111 + et av STAT210 eller STAT220 (det med best karakter hvis du har tatt begge emnene etter plusstegnet) .

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

  • Normalt kreves en bachelorgrad i matematiske fag.
  • Andre bachelorgrader kan kvalifisere dersom du har minst 60 studiepoeng i matematikk og statistikk, normalt fra et Matematisk institutt. Det er viktig at den matematiske bakgrunnen inneholder kalkulus, lineær algebra, teoretisk statistikk, statistiske metoder og stokastiske prosesser/statistisk inferensteori.

Du må også ha:

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva er på 60 studiepoeng.

Undervisningsmetodar

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Vurderingsformer

Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen.

Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F

Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.