Hjem
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Disconnect

Kongressangrepet ikke overraskende

– Angrepet på Kongressen var på ingen måte overraskende. Egentlig fryktet jeg at det ville skje mye før. Det sier professor i Sammenliknende politikk ved UiB, Elisabeth Ivarsflaten.

Elisabeth Ivarsflaten Disconnect SFF
Professor Elisabeth Ivarsflaten er sjokkert, men ikke overrasket over angrepet på Kongressen i USA, gitt splittelsene i det amerikanske samfunnet.
Foto/ill.:
Torill Ervik / UiB

–  De mest ytterliggående av Trumps støttespillere har gjentatte ganger sagt at de er villige til å bruke både makt og vold for sitt politiske syn, og Trump har oppildnet til dette, både før og etter valget. Dette er ekstremt farlig, og et militærkupp er det eneste som ville vært mer ekstremt. 

Det sier professor i Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Elisabeth Ivarsflaten

Land der demokratiet bryter sammen

Onsdag 6. januar ble den amerikanske Kongressen stormet av rasende demonstranter som prøvde å stanse godkjenningen av presidentvalget.  Fem mennesker mistet livet, og kongressmedlemmene måtte søke tilflukt. President Trump blir nå anklaget for å ha oppfordret til det voldelige angrepet, og Ivarsflaten mener angrepet ikke var overraskende. 

–  Angrepet på Kongressen var på ingen måte overraskende. Egentlig fryktet jeg at det ville skje mye før, sier hun. 

Ivarsflaten forklarer at hendelsen viser at USA på mange måter ligner på andre land hvor man har sett at demokratiet bryter sammen. 

–  Tradisjoner og institusjoner som ofte ikke får mye oppmerksomhet har her vært avgjørende for å sikre demokratiet. At delstatene selv har hatt ansvaret for å avvikle valgopptellingen, fremfor et føderalt direktorat, gjorde det for eksempel utfordrende for Trump å substansiere løgnene om valgfusk, og få det gjennom rettssystemet, sier hun. 

Opprørende å se   

Selv om Ivarsflaten ikke er overrasket over angrepet mener hun det er opprørende å se.

–  At presidenten i et av våre eldste demokratier og verdens mektigste land i det hele tatt motsetter seg et valgresultat fordi han tapte, samt opphisser til et slikt dramatisk opprør, er sjokkerende.

Vil etablere senter for demokratiforskning

Ivarsflaten har gjennom en årrekke forsket på folkemening og da særlig ytterliggående høyrepartier. Hun har søkt om å få etablere et senter for forskning på demokrati i det 21. århundre, Disconnect. Senteret, som vil bli et Senter for fremragende forskning, vil nettopp belyse årsakene til den dype splittelsen mellom folk, folkevalgte og eksperter i mange moderne demokratier. 

–  Erfaringene fra USA viser betydningen av å ikke ta demokratiet for gitt. Selv i Norge er det mye vi ikke vet om hvordan store globale utfordringer som klima og migrasjon vil påvirke demokrati og samfunnsutvikling.  Ved å etablere Senter for forskning på demokrati i det 21. århundre vil vi sikre oss at vi utvikler et sterkt, internasjonalt ledende forskningsmiljø på dette viktige feltet, sier hun.