Hjem
Karriereveier for samfunnsvitere

Stipendiat på Institutt for geografi

Max Koller leverte i 2015 masteroppgaven sin som omhandlet sedimentsanalyse. I doktorgraden han nå holder på med utforsker han bl.a. hvordan man kan bruke flybilder for å studere endringer i et elveløp.

Hovedinnhold

Les før forelesninger og still spørsmål! Husk at de vitenskapelig ansatte er der for dere!

Hvorfor valgte du å studere geografi?
Jeg snublet innom et samfunnsgeografiemne mens jeg var på et annet studieprogram. Det brede faglige nedslagsfeltet og fagets iboende tverrfaglighet appellerte til meg i så stor grad at jeg umiddelbart skiftet over til geografi. Etterhvert flyttet jeg fokuset gradvis mer over mot naturgeografi som til sist ble emnet jeg avla bachelor og mastergrad i.

 

Hva er de beste minnene fra studietida på geografi?
De beste minnene er fra tiden som masterstudent. Hele prosjektet er et flott minne i seg selv - fantastiske opplevelser i felt - en helikoptertur over Hardangerjøkulen er ikke så verst! - flott miljø på instituttet og nær kontakt med vitenskapelig ansatte.

Den situasjonen som stikker seg mest ut er avslutningen på mastergraden. Både det å få presentere arbeidet sitt for et publikum og å avslutte eksamen med en god følelse. Det er få ting som er mer tilfredsstillende enn når hardt arbeid gir gode resultater.

 

Hva studerte du i masteroppgaven din?
Masteroppgaven var en ganske metodetung oppgave med fokus på sedimentanalyse av sedimentkjerner hentet opp fra Simafjorden, like ved Eidfjord. Ideen var å kunne få informasjon om miljøet i dalen basert på endringer i sedimentenes sammensetning og egenskaper. Endringene i sedimentene ble tentativt koblet mot prehistoriske flommer fra bredemte sjøer som oppsto i forbindelse med fremrykk og tilbaketrekking av Rembesdalskåki (Hardangerjøkulens største utløper).

 

Hva arbeider du med i dag? 
Nå er jeg ferdig med ett av fire år som stipendiat ved institutt for geografi. Prosjektet går ut på å studere hvordan miljøendringer påvirker vannet i vassdraget. For eksempel kan det være viktig å studere hvordan breer har respondert på klimaendringer i forhold til vannlagring. Videre er det nødvendig med bedre kunnskap om hvordan flommer påvirker landskapet og hvor hyppig de forekommer. Dette er særlig viktig på Vestlandet ettersom det ventes hyppigere og større flommer frem mot år 2100. 

Akkurat nå jobber jeg med å se på potensialet til å bruke flybilder fra ulike tidspunkt til å se på endringer i elveløpet i Flåmselvi. Prosjektet går ut på å studere hvordan miljøendringer påvirker vannet i vassdraget. Her samarbeider jeg med folk med ulik kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt.

 

Hvordan er geografiutdanningen din relevant for deg i arbeidslivet?
Selv om jeg nå holder på med litt andre ting enn jeg gjorde på masteren har jeg stor nytte av arbeidet jeg la ned da. Særlig viktig er innhenting og prosessering av data - her kommer kunnskapen og verktøyene fra arbeidet med masteren til veldig stor nytte. Geografistudiet gir et godt innblikk i et vidt spekter av metoder. Dette, i kombinasjon med mange feltkurs, virker å gjøre geografer meget godt skikket til et vidt spekter av ulike jobber!

 

Har du råd til de som studerer eller vurderer å studere geografi i dag?
Ja, mange! Først og fremst: min erfaring er at hardt arbeid lønner seg. Det er også viktig å vite hvordan man best lærer. Jeg for eksempel lærer ikke alltid like fort - jeg må som oftest hente inn informasjon fra mange kilder før jeg føler jeg har et godt grep om teoretisk materiale. 

Det å bruke medstudenter til å diskutere og vurdere hverandres tekster er helt essensielt. Å ikke ta del i en kollokviegruppe er en dårlig strategi. Sett opp faste møtetidspunkter, presenter tekster og tema for hverandre. Det gir resultater.

Seminarene er en kjempeflott ordning. Jeg føler at det var her og i kollokviegrupper jeg virkelig fikk internalisert kunnskapen fra forelesninger og pensumlitteratur. 

Sist men ikke minst: Les før forelesninger og still spørsmål! Husk at de vitenskapelig ansatte er der for dere!

 

Bergen, 13. desember 2016

Publisert av: Evelyn Myrå Holmøy