Hjem
Karriereveier for samfunnsvitere

Seniorrådgiver i UDI

I 2008 leverte Heidi Mol Einungbrekke sin masteroppgave i sosiologi om omskjæring, en problematikk hun har jobbet videre med etter at hun like etter ble ansatt i UDI. Der jobber hun nå som hovedverneombud, som bl.a. innebærer opplæring og oppfølging av andre verneombud i UDI.

Hovedinnhold

Identitet var tema både i bachelor og masteroppgaven min og jeg opplever at jeg tar med meg en del av de teoretiske perspektivene inn i arbeidet mitt.

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?
Mine arbeidsoppgaver er først og fremst knyttet til asylsaksbehandling. Det vil si å intervjue, fatte vedtak og drive utredning i asylsaker. Jeg er tilknyttet et barnefaglig nettverk i avdelingen som har særlig kompetanse på samtaler med barn, i tillegg er jeg en del av et kompetansenettverk som utvikler praksis og veileder i saker som omhandler kjønnslemlestelse.

Jeg har også brukt en god del av min tid i UDI til vervet som verneombud. For tiden er jeg fristilt og jobber fulltid som UDIs hovedverneombud. UDI er en stor virksomhet med mange ulike arbeidsoppgaver og som følge av at vi er styrt av politiske føringer og asylankomster må vi være en svært dynamisk organisasjon som stadig må være beredt til å omstille seg. Dette er en av grunn til at UDI har en relativ omfattende vernetjeneste. Per i dag så koordinerer og veileder jeg 74 verneombud. Jeg arbeider tett med HR og ledelsen i utviklingen av UDIs systematiske HMS-arbeid, holder opplæringer, er rådgiver og veileder for både ledere, ansatte og hovedtillitsvalgte i saker som angår arbeidsmiljøet.

 

Hva er det beste med jobben din - og det mest utfordrende?
Det beste, men som også det som kan være det mest krevende, er møter med menneskene direktoratet er til for, brukerne våre. Møter med enkeltmenneskene og deres skjebner kan være tøft, samtidig er det også disse møtene som gjør arbeidet så meningsfylt. 

Du skal balansere to ulike hensyn, hvorav det ene er å legge til rette for at asylsøkeren får fortalt sin historie og blir møtt med respekt og verdighet. Samtidig har du som oppgave å kontrollere om det personen forteller er troverdig. Dette er krevende oppgaver å balansere.

Før jeg begynte i UDI tenkte jeg at byråkratiet betød veldig ensformig arbeid, så feil kunne jeg ta! Når man er saksbehandler i asylavdelingen, og særlig under intervjuene, må man være forberedt på at en dag kan ta alle vendinger. Det er ingen dager som er helt like. 

Videre er det et fagmiljø der vi lærer av hverandre og det spennende å jobbe på et felt der jussen møter samfunnsvitenskapen. Begge fagretninger er viktige og utfyller hverandre. Jeg har mange engasjerte og dyktige kollegaer som gjør arbeidshverdagen inspirerende og som også er en grunn til at jeg har blitt så lenge som 8 år i UDI.

 

Hvordan får du bruk for utdannelsen din i jobben?
Sosiologien gir en breddekompetanse, med teoretiske perspektiver, analytiske og metodiske verktøy som jeg opplever at jeg drar nytte av i arbeid med krevende problemstillinger enten det er som saksbehandler eller i vervet som hovedverneombud i UDI. 

For min del var det i løpet av masterstudiet med valgemner og tematikken i masteroppgaven som gjorde det klart for meg at jeg ønsket å arbeide på migrasjon og flyktningfeltet. 

Jeg opplever at jeg får brukt utdannelsen min på flere måter som saksbehandler i asylavdelingen. Selv om UDI gir en god opplæring i intervjumetode, opplevde jeg det som nyttig at jeg kunne noe om dette fra før. Hvordan individet, grupper og samfunn påvirker hverandre, samt kulturforståelse, er noe jeg får bruk for i saksbehandlingen. 

Siden jeg har jobbet mye med asylsøkere fra samfunn som norske myndigheter ikke anerkjenner dokumentene til, er en del av jobben å kartlegge identitet og troverdigheten rundt de opplysningene de gir. Identitet var tema både i bachelor og masteroppgaven min og jeg opplever at jeg tar med meg en del av de teoretiske perspektivene inn i arbeidet mitt. Både for å forstå hvordan mennesker i et samfunn kan utvikle ulike måter å se seg selv på, noe som igjen er nyttig for å stille gode og relevante spørsmål under intervju. 

Som følge av at jeg hadde skrevet om omskjæring i min masteroppgave fikk jeg arbeide på en enhet med flere slike saker og ansvar for oppfølging av disse.

 

Er det noe du skulle ønske at noen hadde fortalt deg da du var ny student? 
Man trenger ikke å ha alle svarene om hva man skal gjøre etter endt studie fra starten av. Jeg fikk stadig spørsmål om hva jeg skulle arbeide med når jeg var ferdig med å studere og jeg hadde ikke et konkret svar. Det opplevde jeg til tider som frustrerende. I etterkant så tenker jeg at det er nettopp det som er det fine med sosiologien. Vi får en breddekompetanse som gjør at vi kan arbeide med så mangt. Så har man muligheten til å spesialisere seg mer på et felt eller tema man er særlig interessert i under masterstudiet.

 

Bergen, 16. desember 2016

Publisert av: Evelyn Myrå Holmøy